Aboslutt min verste opplevelse,men gikk bra til slutt

Å shit…. [smilie=aiwebs_007.gif]

Veldig godt det gikk så bra til slutt da.

*klem*

Åh, dette må ha vært en skremmende opplevelse for dere. Så godt at alt gikk bra, tross alt. Men hadde dette vært mitt barn, så hadde jeg vært mildt sagt skeptisk til at det ble konkludert epileptisk anfall, for så videre konkloudere med at det nok var en éngangsforeteelse. Epileptiske anfall på så små barn setter vanligvis i gang et stort utredningsapparat, noe min venninne nylig også opplevde med sin datter på tre år. Da min eldste sønn var liten, hadde han stadige feberkramper. Kraftige anfall. Den ene gangen han fikk et slikt anfall var det langt krafitgere enn normalt, og symptomene minner om slik du beskriver jenta di, Stavangerpar. Han ble innlagt umiddelbart da det var mistanke om epilepsi og ble på sykehuset i to døgn før han ble utskrevet. Videre ble det fulgt tett opp med undersøkelser og prøver i etterkant, før de kunne avskrive epilepsi.

Jeg håper for alt i verden at dere slipper å oppleve slike anfall flere ganger, men jeg synes det er rart at leger avskriver det hele som en éngangshendelse, uten å følge det opp noe mer.

«Bettie» wrote: Åh, dette må ha vært en skremmende opplevelse for dere. Så godt at alt gikk bra, tross alt. Men hadde dette vært mitt barn, så hadde jeg vært mildt sagt skeptisk til at det ble konkludert epileptisk anfall, for så videre konkloudere med at det nok var en éngangsforeteelse. Epileptiske anfall på så små barn setter vanligvis i gang et stort utredningsapparat, noe min venninne nylig også opplevde med sin datter på tre år. Da min eldste sønn var liten, hadde han stadige feberkramper. Kraftige anfall. Den ene gangen han fikk et slikt anfall var det langt krafitgere enn normalt, og symptomene minner om slik du beskriver jenta di, Stavangerpar. Han ble innlagt umiddelbart da det var mistanke om epilepsi og ble på sykehuset i to døgn før han ble utskrevet. Videre ble det fulgt tett opp med undersøkelser og prøver i etterkant, før de kunne avskrive epilepsi.

Jeg håper for alt i verden at dere slipper å oppleve slike anfall flere ganger, men jeg synes det er rart at leger avskriver det hele som en éngangshendelse, uten å følge det opp noe mer.

Enig med deg Bettie hadde forlangt videre oppfølging 😀

«Stavangerpar» wrote:

Hildemor wrote:

Stavangerpar wrote:

Takk for velmenede ord Bettie,men jeg føler at de gikk igjenom velsejenta så grundig som de kunne. De tok masse blodprøver,ekg og eeg og ingting slo ut. De sa at de kalte det epleptisk anfall,men hadde ikke noe med eplepsi å gjøre.

Jeg håper av hele mitt hjerte at legene har rett og ikke du,men leger kan ta feil,det har vi sett gang på gang,men håper og tror at i denne samenheng har de rett.

Kalte legen det epileptisk anfall men sa samtidig at det ikke hadde noe med epilepsi å gjøre 🙄

ja,det gjorde de,fordi når små barn fikk slike anfall,kunne det minne om eplepsi,men at det ikke er det. Det slo ikke noe ut på eeg,noe du hadde regnet med at det ville være et lite utslag,siden det går på hjernen,men regner med at det var da så lite at det ikke viste. Samtidig så da de jo at så lenge ingenting slo ut,så kunne de heller ikke være sikker på hva det var, men at de hellet veldig mot et epleptisk anfall,som alikevel ikke har noe med eplepsi å gjøre.

Et epileptisk anfall er jo årsaken til at folk har epilepsi. Jeg vet ikke hvorfor legen din har gitt deg en slik forklaring, men hvis du søker litt rundt temaet så vil du finne at dette alltid har en sammenheng og utløses av en sykdom i hjernen, ofte helt ukoplisert og ufarlig. Det er ikke alltid eeg’en slår ut dersom anfallet er moderat eller lite, med mindre målingen gjøres under selve anfallet. Dette fikk også vi bekreftet av nevrolog den gangen min sønn var innlagt for utredning.

Jeg jobber selv på sykehus, og har desverre opplevd mang en gang at en ikke alltid skal ta en leges utsagn for god fisk, og særlig kritisk skal en være når det gjelder barn.

Vi holdt på å miste vår yngste datter da hun fikk akutt blodforgiftning etter komplikasjoner ved vannkopper da hun var ett år gammel. Legen ville sende oss hjem og ‘trøstet’ oss med at vi nok var trøtte og slitne etter flere dagers sykdom og våkenetter. Vi forstod imidlertid at det var noe alvorlig galt med jenta, og krevde å få henne vurdert av flere leger. Det reddet livet hennes.

Her står også mye nyttig om barn og epilepsi. http://www.barnelegene.no/publisher/pub … ekstid=131

Akkurat det ville jeg bedt om dokumentasjon på. Men så er jeg av den type mor som selv oppsøker mye info og stiller kritiske spørsmål.

Hvis du føler at du har fått de svarene du trenger, så spiller det ingen rolle hva jeg ville gjort om det var min datter.

Jeg vet bare at om jeg hadde fått en slik ‘forklaring’ som du har fått, at små barn kan få epilepsianfall uten av det er epilepsi, og at det sannsynligvis er en engangsforeteelse, så hadde jeg ikke slått meg til ro med det. Det er alltid en årsak til at anfall blir utløst, og det kan nok helt sikkert mange ganger være omtrent umulig å finne årsaken. Men når legene som har behandlet datteren din åpenbart har vedkjennet at dette er de ikke sikre på hva er for noe, så hadde jeg tatt henne videre til spesialist for utredning. Disse kan så uendelig mye mer enn vakthavende på akutten/legevaktsentral og sitter på kompetanse som skal og må brukes om man er i tvil.

Det er fryktelig mange – særlig barn – som blir feildiagnostisert, grunnet manglende kompetanse og ‘synsing’, noe jeg selv har erfart flere ganger.

Det kan veldig godt hende at du vil oppleve at datteren din aldri får slike anfall igjen, jeg håper for alt i verden at det ikke skjer. Men jeg ville absolutt gått en runde eller to ekstra nå i bakkant av det dere har opplevd for å skaffe ytterligere info og evt. være i forkant om noe skulle skje senere. Uavhengige vurderinger av spesialister er alltid nyttig, uansett om utfallet ikke blir veldig anderledes enn det man allerede sitter med.

Dette er da altså hva jeg hadde gjort i din situasjon. Men igjen, om du føler deg trygg etter de legeuttalelsene du alt har fått, så er det jo ingenting som er bedre enn det.

Jo, jeg skjønte at hun var innlagt. Jeg synes bare at du har fått en noe kryptisk forklaring på hva som hendte, noe som ikke er enestående når de ikke helt vet hva de skal si eller mene. Min datter var også innlagt på sykehus da de ville sende henne hjem med blodforgiftning (!). Det var midt på sommeren, ferieavvikling og dårlig bemanning på sykehuset. Hadde jeg ikke vært så sta og skjønt at hun var alvorlig syk, så tør jeg ikke tenke på hvordan det kunne endt.

Nå skal det sies at langt de fleste leger og sykepleiere er dyktige og grundige og vet hva de driver med, og man skal jo vanligvis føle seg trygg på at man er i de beste hender når noen av sine kjære blir innlagt.

Og jeg håper at datteren din er frisk og rask og at dere ikke må oppleve slike skrekkopplevelser igjen.