Da er diademet klart :)

tja, nå ber du meg fortelle om en lang historie, men for å gjøre den ekstremt kort:P

Da jeg var 2 år, flyttet mamma og pappa sammen. Jeg kalte han for pappa sånn ca med en gang.

Så kom dagen da jeg var 17 år gammel. Lille julaften, hvor jeg skal overraske mamma mens hun er på butikken, og lillebror og jeg er hjemme og vil pynte til jul.

Kommer bort til pianoet, og finner et sammenbrettet ark, og så nyskjerrig som jeg er, så måtte jeg jo såklart lese dette.

Ser at det er fødselsattesten min, og ser da at det ikke er pappa’s navn som står der, men en helt fremmed.

jeg konfronterte mamma med dette da hun kom hjem, og hun forklarte saken som den var.

Jeg snakket med pappa, og han sa at han ville alltid være pappa’n min og var fryktelig lei for at jeg skulle finne det ut på denne måten.

Lille nyttårsaften fant mamma og jeg ut at vi skulle ringe min biologiske far, og jeg snakket lenge med han.

Lurte på hvorfor han ikke hadde tatt kontakt, og hvorfor ting var blitt som de var blitt.

Han fortalte meg at hans foreldre ville ikke at han skulle ha kontakt med meg (de er veldig kristne) fordi dette kunne ødelegge hans utdannelse til å bli organist i kirken.

Hvilket han ble oppfordret til.

Han ville såklart ha kontakt med meg, og det skulle han jo få lov til, men det på betingelsen av at jeg aldri kom til å kalle han for «pappa» etter mitt eget ønske.

jeg har kun en pappa, og det er han som har stilt opp for meg fra jeg var liten, uten at han trengte det.

Han har også stilt opp for meg i senere år.

Biologiske faren min har i de siste årene «glemt» å ringe meg. Det er alltid jeg som må kontakte han om det er noe, eller om det er lenge siden vi har pratet sammen, Men etter jeg sa at Erlend og jeg skulle gifte oss, har han plutselig stillt opp med det ene og det andre..

Men uansett; han kommer aldri til å bli noen pappa for meg. Det er kun èn Pappa i livet mitt. Enkelt og greit:)

Det ligger mer bak at jeg ikke kaller bio faren min for «pappa», og det er at han for det første er homofil (ikke det at jeg har noe imot det) men han har også benyttet seg av sjansen til å ha sex med min x-samboer da han var full. Så det er også en av grunnene til at han aldri blir kalt for «pappa».

Og derfra ble den korte versjonen over til den lange.. hehe

Det går bar:)

Det er noe jeg har klart å leve med i 10 år:)

Lett er det aldri i slike situasjoner, men jeg er glad jeg vet sannheten om ikke annet:)

Og jeg klandrer ingen andre enn min biologiske far. Er vel kanskje derfor jeg får brudestæsj kastet etter meg:P

Eneste grunnen til at jeg klandrer han, er fordi at det var ingenting som hindret han da han var ferdig utdannet.

Jeg klandrer ikke mamma og pappa, ettersom det skjedde andre ting i livet mitt som gjorde at de ikke kunne fortelle midt oppi alt annet…

men tusen takk for klemmen da 😃

er vel sånn omtrent jeg gjør det også.

Når jeg omtaler pappa, så sier jeg pappa, men omtaler jeg bio faren min, så går han enten som biologiske faren min, eller ved navn for de som kjenner meg og han.

Men foreldrene hans, kaller jeg for farmor og farfar da:P

tusen takk, eriksson:)

setter pris på mange klemmer:)

nei, familieliv er rare greit.

Jeg vet at når jeg får barn, og uansett hva som måtte skje mellom gubben og meg, så skal barnet alltid vite hvem som er faren, Uansett hvor ille ting blir.

Såklart håper jeg jo at vi er sammen til vi dør fra hverandre, det gjør jo alle:)

Uansett så skal ikke mine barn få greie på hemmeligheter innenfor familien etter mange mange år.

Jeg vil ikke at mine barn skal oppleve det jeg har opplevd…

Er sikkert mange andre som har opplevd lingende eller verre.

uansett smerte, så kan man ikke sammenligne om hvem som har hatt det verre enn andre. Smerte er smerte uansett…

Men over til noe annet enn sånn følelesprat:P

ja. Diademet er kjempe fint. liker det veldig godt.

Ganske godt gjort å gå fra «neeei, vil ikke ha noe i håret» til «OOoooh, skjekk diademet mitt’a» hehehe

Den er i sølv.

Men nå er jo kjolen min i Champagne/gull med sølv broderier, så spiller igrunn fint liten rolle hva som blir hovedfarge egentlig. hehe

Men med tanke på at perlene er litt «gule» så gjør det jo ingenting:) er jo ingenting som skal være helt hvitt på meg uansett 🙂

»’, glemte resten

Så da må jeg ha deres hjelp.. for jeg blir litt usikker..-. så dere får sitte klare i kveld til å motta en søt og morsom oppgave..

Jeg er åpen for alle mulige forslag og nye ideer, så PØNSK! 😃