Da var forlover i boks :)

Jeg ville spørre venninna mi ansikt til ansikt om hun ville være forloveren min, så jeg ventet til jeg skulle se henne neste gang. Hun kom på besøk i går, så da spurte jeg om hun ville, og etter å ha spurt hva det innebar (signere papir og arrangere utdrikningslag svarte jeg, men glemte jo talen pluss at hun «skal» hjelpe og følge meg til styling og fiksing og slikt. Hun svarte iallefall ja, så jeg ble veldig letta. 🙂

Greia er at hun bor noen timer unna, tar 6 timer å kjøre. Vi møttes da jeg flyttet i tiende klasse, ble omtrent bestevenner fra dag en, og jeg har flyttet mye i oppveksten så har ikke mange venner, og ingen som er ordentlig nære, utenom henne, så jeg ville ikke hatt noen andre å spørre heller, utenom eventuelt mamma. Jeg var litt bekymret for at hun skulle takke nei, siden hun bor så langt unna, men heldigvis så hun ikke på det som noe hindring, og planlegging av utdrikningslaget kan hun jo få hjelp til av de som bor her som skal være med.

Kjenner bare jeg ble glad! 🙂

Så planlegger jeg å besøke henne en tur i løpet av vinteren der hun bor, der har de nemlig et par brudesalonger, så kan vi vurdere kjolefarge (champagne eller ivory!) og fasong sammen. Der leier de ut kjoler også, så jeg skal undersøke det også litt, kan jo være et greit alternativ til å kjøpe billigkjole.