Dagens klage fra Hildemor*oppdatert*

Må bare blåse ut litt her i dag, egentlig ikke noe forferdelig store saker men bare lei av det meste og mest meg selv egentlig 🙄 Synes denne høsten har vært ekstra tøff. Etter bryllupet ble det jo på en måte en liten nedtur selv om jeg var glad for å ha fått det vell i havn 😀 Jeg er hjemmeværende men som 4 barnsmor så synes jeg det har vært godt å være husmor 😀 Jeg har vært evig student frem til jeg fikk barna og har min uføretrygd som inntektskilde. Var lenge alene med de to første. Har aldri vært i noe «skikkelig» jobb,bortsett fra hudpleie konsulent og dagmamma. Da jeg møtte min drømmemann Tore så flyttet vi jo fra et urbant liv i Bergen til en liten bygd. Jeg trives det er ikke det men likevell det er ikke verdens navle. Har heldigvis den egenskapen at jeg er sosial og åpen så jeg har fått en del venner her som jeg besøker av og til. men i høst har jeg altså mistet helt piffen. [smilie=aiwebs_003.gif] Jeg mangler helt overskudd til det meste. Føler jeg går på autopilot. Har lagt på med de kiloene jeg klarte å ta av før bryllupet og vell så det, mister masse hår, under mensen blør jeg veldig masse,verker i muskler og ledd. Har alltid vært veldig følsom men nå ligger liksom nervene helt utenpå kroppen. [smilie=aiwebs_003.gif] Jeg som alltid har hatt svar på det meste og vært flink til å sette ord på ting og ikke har vært redd for å kalle en spade for en spade har nå feiget ut. Jeg er mye alene på dagtid og kveld med ungene siden Tore har den jobben han har. Minsten er veldig aktiv 1 1/2 åring og jenten min på 3 år. Har jo de store barna som og skal følges opp med henting og bringing,lekser og trøst og råd. Vi som aldri har kranglet før har nå begynt å gneldre mot hverandre. 👿 Når kvelden kommer så frister det veldig lite, har heller ikke overskudd til å holde noe husmøte. Vi sitter med hver vår PC eller sovner forann TV. Samlivet generelt har dabbet av veldig.Jeg har alltid vært kjent for mitt gode humør men nå føler jeg at jeg ler mindre og mindre. [smilie=aiwebs_003.gif] Jeg sier til meg selv som jeg har sagt til andre at enhver er ansvarlig for sin egnen lykke men nå er jeg rådvill for jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. 🙄 Kunne tenkt meg å begynt i en jobb for å komme meg litt mer ut, men da har vi da han minsten som er syk veldig ofte og hvordan vil det bli da? På kveldstid jobber jo Tore og så da må vi eventuelt ha barnevakt. Denne uken har han hatt avløser på gårdsarbeidet men da har det jo vært 1000 andre ting å ta seg til. Sa det til han senest i dag at nå synes jeg det er min tur snart, kan ikke bare gå hjemme her det blirt jeg sprø av. Onsdag er trimdag for minste jenten min og hun har pleid å gå der med tanten sin, men i dag hadde hun et annet program men siden Tore har avløser så tenkte jeg han kunne være hjemme med minsten. Men han hadde selvfølgelig tatt på seg noe ekstra betongkjøring i kveld 😯 . Kjenner jeg hadde hatt godt av en langhelg for meg selv eller aller helst jeg og Tore da. Er så redd for at vi skal skli fra hverandre, vi er jo liksom nygift for svarte-hvor ble det av hvetebrødsdagene spør du meg 😂 Uff dette ble en lang klage men jeg kjenner at jeg har hatt godt av å tømme meg litt til dere bryllupsvennene mine. Ikke vær redd for å gi meg en tilbakemelding, setter veldig pris på konstruktive råd, klem fra Hildemor [smilie=love0081.gif]