Dikt i sanghefte-forslag??

Her er et:

Å elske og ære, i gode og vonde dager;

Et prisverdig løfte, eller en sardonisk forbannelse?

Er livslang forpliktelse en rettferdig gjerning?

Hva behøves i ekteskapet for å oppnå suksess?

Det er tilbøyeligheter og fallgruber, bittersøte tårer.

Det er latter og sorger gjennom alle år.

Det er sannhetens øyeblikk som åpner dine øyne,

og varme omfavnelser som ingen behøver skjule.

Et løfte å hedre, omfavne og holde i ære,

En forening av mot og fintfølende ynde.

I velgjørende tider og motsatte fall,

En konstant påminner om våre løfter.

En mann, en kvinne, og sammenføyningen av dem.

Er uten sammenlikning den fineste delen av kjærlighet.

Med Gud som vårt vitne, og deg ved min side.

Våre livs forening er av kjærlighet helliggjort.

Enda et

For alltid ved din side –

Sammen med deg eller intet.

Gjennom drømmer våre sjeler glider

med forsiktighet for ikke falle.

For alltid ved din side.

Våre hjerter så sammenfiltret.

Gjennom drømmer våre sjeler glider

med forsiktighet for ikke falle.

For alltid ved din side.

Mitt hjerte godtar ikke mindre.

Å elske og ære, i tillit og tiltro.

Med deg min kjære, er blitt velsignet.

og enda et

Jeg gir meg selv til deg, min hånd, mitt hjerte og mitt hele:

Min kropp, min sjel og min kjærlightet til deg nå og for alltid.

For så lenge jeg lever vil jeg elske deg slik jeg gjør nå.

Med hele mitt hjerte, hele min sjel og alt som jeg er.

Jeg gir meg selv til deg, for å ære og elske i all evighet.

I gode og vonde dager – og være deg nær.

Dette er mitt løfte til deg, mitt eneste løfte.

Våre sinn skal være sammenflettet til verdens ende

Her er noen sitater dersom det var noe i den retningen du ønsket deg..? [smilie=love0014.gif]

Sann kjærlighet begynner der det ikke ventes gjengjeld

Antoine de Saint-Exupèry

Det kan hende at mange flere ekteskap ville holde hvis begge parter var klar over at de gode dagene ofte kommer etter de onde

Doug Larsen

De som har noe å elske, har også noe å kjempe for

Thoralv Klaveness

Er man to, blir gledene fordoblet og sorgene halvert

Ukjent

Du elsker ikke et menneske fordi det er vakkert.

Du synes det er vakkert fordi du elsker det.

ukjent

Det er alltid et annet hjerte som får oss til å kjenne vårt eget

Bernard-Joseph Saurin

Et lite bidrag… 😉

Ekte kjærlighet består av 2 ting:

1. Finne den rette!

2. Være den rette!

Denne her er råfin…. Lang, men råfin!! ☺

En gang for lenge, lenge siden,

levde alle følelsene på en øy ute i havet et sted, i ro, fred og fordragelighet.

Både Lykken, Tristheten, Kunnskapen,

forfengeligheten, og alle de andre inkludert Kjærligheten levde der.

En dag fikk alle følelsene budskapet om,

at deres kjære øy skulle forsvinne,

– synke, og bli borte på havets bunn.

Tiden var inne for å ta farvel,

finne båtene fram og dra før øya sank.

Deres nye mål var å ta bolig hos menneskene.

Alle fikk det veldig travelt, bortsett fra en –

Kjærligheten – for hun ønsket ikke å forlate,

sin vakre øy før i siste sekund.

Øya forsvant bit for bit i havdypet,

og alle følelsene kastet seg i sine båter fra alle kanter,

og hastet av gårde for ikke å bli tatt med av dragsuget.

Da skjønte Kjærligheten at også hun måtte dra,

men oppdaget at det ikke var flere båter igjen,

så det eneste hun kunne gjøre var å rope om hjelp.

Først fikk Kjærligheten øye på Rikdom,

han kom seilende forbi i sin flotte båt.

Kjærligheten ropte derfor ut til Rikdom:

«Rikdom – kan ikke du ta meg med?»

«Nei, det kan jeg nok ikke Kjærlighet.

Min båt er lastet med gull, sølv og edle stener,

så det er nok ikke plass til deg her.»

Øya sank mer og mer,

men så kom Forfengeligheten seilende forbi.

Kjærligheten ropte på nytt og ba om hjelp.

Forfengeligligheten svarte:

«Jeg kan nok ikke hjelpe deg Kjærlighet,

du er allerede våt og kan ødelegge min fine båt.»

Tristheten kom seilende rett etter,

og på nytt ropte Kjærligheten på hjelp.

«Tristhet – la meg få reise med deg,

jeg har ingen båt å dra i selv.»

«Åhh du Kjærlighet, jeg er så trist og lei meg,

at jeg foretrekker å reise alene!»,

svarte Tristheten.

Nå kom Lykken seilende forbi,

men hun var så lykkelig,

at hun ikke engang hørte Kjærlighetens rop.

Så hørtes en dyp, høy og mørk røst:

«Kom Kjærlighet, jeg skal ta deg med meg,

vi kan ikke la deg bli borte i havet.»

Det var en av de aller eldste følelsene,

og Kjærligheten var så glad,

at hun rent glemte å spørre hvem han var,

for hun hadde aldri møtt ham før.

Da de var trygt i land, og den eldre var dratt,

stod Kjærligheten og undret seg over hvem han var.

Da kom en av de siste båtene i land,

også det en av de eldre, – Kunnskapen,

og kjærligheten bestemte seg å spørre ham.

«Det var Tiden,» – svarte Kunnskapen.

«Tiden? Men – hvorfor hjalp Tiden meg,

enda jeg ikke hadde rukket å be om det?»

«For – det er bare Tiden som er i stand til,

å forstå hvor fantastisk ekte Kjærlighet er,

svarte Kunnskapen.

Eriksson: Ja, kanskje vi rett og slett bare skulle utsette hele bryllupet til vi blir 84 – det er tydeligvis da det svinger..!

Åh, så nydelig….. Vil ha som sitat i bryllupet vårt!! *rappe rappe*

Vi skal ha små lapper liggende rundt med kjærlighets sitater på 😉

«Juni» wrote: Eriksson: Ja, kanskje vi rett og slett bare skulle utsette hele bryllupet til vi blir 84 – det er tydeligvis da det svinger..!

Ja, ikke sant!! 😂 😂

Liz: Utrolig fint dikt ☺ Tror nesten jeg må stjele det….