forlover?

Jeg kan fortelle deg at jeg er en dame på 42 år, har en voksen datter som blir 22 i løpet av juni og hun skal være min forlover 😀

Grunnen til dette er at hun skulle være en støtte forlover til min hovedforlver, som hadde sitt å stri med, men så trakk hun seg fra det å være forlover og da stod jeg igjen med min datter. Synes det er litt rart, men min datter er i skyene for dette, hun synes det er helt topp.

Jeg kan ikke si at jeg er venneløs, men jeg har vanskeligheter for å slippe folk innpå meg og jeg vil ha en forlvoer som jeg føler er nær meg. Siden hun skulle ha vært støtteforlover, synes jeg det var natulrlig å få henne til å ta over, når hun selv hadde så lyst til det og vi koser oss i sammen med planleggingen.

Hvor lenge er det til du skal gifte deg? Og hva slags type bryllup ser du for deg?

Med få venner så vil jeg gjette at det blir et familiebryllup, kanskje med bare de nærmeste eller kansikje med noe utvidet familie. I så fall så kan du godt ha moren din som forlover i og med at det først og femst er en formell oppgave for å bevitne at du er den du sier og at du ikke er gift fra før av. Selv hadde jeg nok kanskje valgt kjæresten til broren din gitt at hun er en naturlig gjest å ha med i bryllupet – og da får hun en mer signifikant rolle i mangel på at hun ikke er et familiemedlem. Om man kun har familie i bryllupet er det jo da også mer naturlig å velge en av de som skal være invitert som forlover. Utifra hva du forteller så vil det jo kanskje ikke være grunnlag for den store utdrikningsfesten, og da kan du jo heller benytte muligheten til å bli bedre kjent med henne og ta henne med på noe hyggelig sammen (f.eks en hotellnatt på spa hotell eller en «bli ny» dag der dere blir stylet, får massasje og litt sånne hyggelige jenteting 🙂 Alternativt kan du jo ha en litt amerikansk variant med «bridal shower», der man kan invitere både mor, tante og nabodamen 🙂

Jeg syntes også det var vrient å velge forlover fordi hun som jeg i alle år hadde antatt skulle være det – vel, vi vokste fra hverandre (i alle fall for en periode). Så da var jeg litt rådløs siden det ikke var noen som pekte seg ut som ‘bestevenninnen’. Mitt valg ble en venninne som jeg har via familievenner og derfor har kjent meg gjennom hele livet. Det har jeg vært utrolig fornøyd med og tror kanskje jeg ikke kunne ha spurt en bedre person!

Lykke til meg valget, og ikke minst med bryllupet!