Hei jenter! og gutter

Sitter å griner mens jeg leser dette!!!

Nyt hver eneste dag med pappan din og ta godt vare på hverandre alle sammen [smilie=love0047.gif]

Sender dere mange gode tanker!!!

«CamillaogTommy» wrote:

eriksson wrote:

Uff… Har ikke ord, bare tårer i øynene. Så forferdelig 😅

Sitter her og skammer meg litt av den grunn at jeg bare for noen minutter siden stresset over de bitte små detaljene til dagen..også har dere det på denne måten. [smilie=aiwebs_003.gif]

Jeg håper virkelig at dere får en fin siste tid sammen, Camilla! Mine tanker går til deg og dine!

Klem fra Alexandra

Men det skal du ikke gjøre! Du skal glede deg til den store dagen og være opphengt i de bitte små detaljene som gjøre akkurat den store forskjellen du håper de skal 😀

Du er ufattelig god da!! [smilie=love0047.gif]

Tenker masse på dere! 😅

Dette var uendelig trist å lese synes jeg. Føler veldig med deg nå, det er så grusomt at det måtte bli slik. Ta godt vare på han den siste tiden han har igjen, og ta vare på hverandre. Synd han ikke få følge jenta si opp kirkegolvet da

Selv mistet jeg min pappa helt brått og uventet for 2 mnd siden, og smerten er uutholdelig. Men vi valgte å gjennomføre bryllupet likevel, fordi min pappa hadde ønsket det. Han gledet seg slik til å følge minstejenta si…

Siden han døde så brått, så sitter jeg igjen, og har så mange ting jeg lurer på. Ting som jeg skulle spurt han om. Som jeg nå sikkert aldri får svar på. Så jeg sier til deg, spør han, hvis det er noe du lurer på. Små, uviktige detaljer, som du kan komme til å lure på senere. Å snakk ut, å fortell han hvor mye han betyr for deg osv.

Tenker masse på deg i denne tunge tiden. Klem fra meg

Saa trist aa lese! Jeg vet dessverre hva slags h**vete du og dere gaar gjennom naa… Pappaen min doede og av lungekreft, jeg skjonte at det var det din pappa har og? Drittsykdom….

Vi hadde og lyst til at ordne det saann pappa kunne vaere med paa bryllupet vaart, men vi hadde ikke planlagt noe enda, var ikke forlovet en gang da han ble syk. Men vi haapet likevel da, og jeg innser naa at vi (vel, jeg) var utrolig urealistisk – jeg nektet aa innse at han kom til aa bli borte.. Uansett, naa sporet jeg av litt, men pappa rakk aldri aa vaere med paa vaart bryllup, men han likte veldig godt aa «planlegge» ting sammen med oss likevel. Altsaa ting som kom til aa skje etter at han var borte – bryllup, barnebarn etc etc. Det viktigste av alt for ham, og det er jeg sikker paa at det er for faren din og, var aa vite at barna hans hadde det bra og kom til aa bli tatt godt vare paa naar han er borte.. Og det aa snakke om at vi skulle gifte oss, kjoepe hus etc. tror jeg gjorde han mer «trygg» paa at det kom til aa gaa bra med oss. Selvfolgelig er det helt grusomt aa vite at man ikke faar ta del i disse planene, men jeg tror at det gjemmes litt av vissheten om at de som betyr mest for pappaen din (deg og resten av familien) kommer til aa ha det bra, du kommer til aa bli tatt vare paa av din kjaere etc etc.

Saa jeg er enig med MrsBtobe – kanskje det beste naa er aa vaere sammen og glade i hverandre, og «overbevise» pappa om at det kommer til aa gaa bra med dere. Og saa er det selvsagt veldig lov aa graate og banne og be hele kreften dra et visst sted og…

Foeler veldig med deg 🤗 🤗