Hjemsted – tradisjon?

Jeg mener å ha hørt et sted at det er vanlig, og kanskje tradisjon (?) å gifte seg på brudens hjemsted. Vi valgte selv det, men det er fordi det var veldig viktig for meg å gifte meg i akkurat den kirka.

Når jeg tenker etter har alle jeg har vært i bryllup til giftet seg på brudens hjemsted, med unntak av et bryllup i tinghuset i Oslo hvor han er Oslogutt, og hun er utenbys…

Det er tradisjon, og vi har blitt møtt med akkurat det samme. Vi bor i Oslo og kommer fra Moss og Ålesund. Og gifter oss i Oslo. Det passer best for oss, for det er lettere å planlegge, samtidig som det er færre som må reise langt vekk + at de som kommer langveisfra kan finne hoteller i alle prisklasser

For meg er det absolutt ikke aktuelt å gifte meg der jeg kommer fra, av flere grunner som jeg ikke skal gå inn på her. Vi har diskutert mye hvor vi skulle gifte oss, og det var flere alternativer: stavkirka der han er døpt, stavkirka i bygda vi bor, den nye kirka i bygda… Vi endte opp med ei forholdsvis ny kirke på stedet moren han kommer fra. Utradisjonelt, ja, men det passer for oss.

Fra gammelt av var det selvsagt at man holdt bryllupet på brudens hjemgård, og deretter dro brudeparet til brudgommens gård, eller deres nye felles hjem. Tradisjonen har vel til en viss grad blitt beholdt. Vi gjør det tradisjonelt 🙂

Siden Geir ikke har noe forhold til en spesiell kirke, mens jeg har sterke tradisjoner knyttet til «min» var det et naturlig valg. Jeg er døpt og konfirmert der (skal ha samme presten ) og de fleste av mine slektninger og mange av mine venner er gift der.

Om vi hadde hatt noe forhold til en annen kirke elns. hadde vi kanskje valgt en annen plass. Forrige gang jeg var forlovet :skrekk: planla vi å gifte oss der vi gikk på fhs sammen og møtte hverandre.