Hvem skal og bør innviteres, vanskelige valg

Vi har bestemt oss for å invitere de vi vil invitere og heller ta støyten for det økonomisk. Kan ikke forestille meg å feire uten alle våre nærmeste 🙄

De vi derimot har kuttet ut er de-som-vi-egentlig-burde-be-men-ikke-har-et-ordentlig-forhold-til… 😀

Kan dere ikke begynne med å sette opp et budsjett før dere så finner ut av hvilket antall gjester som er absolutt max!

Fra der igjen så kan dere jo finne ut om dere er villige til å kutte ned på kostnader for å få plass til flere gjester…

Lykke til

Hei Elisabeth

Nei,vennen jeg synes ikke at du er kald. Jeg skulle ønske at jeg kunne gjøre slik som du tenker å gjøre og bare invitere de som vi virkelig ønsker å ha der,men jeg er litt slik at jeg ønsker ikke å høre i ettertid at den og den ble invitert men ikke den og den,derfor inviterer vi alle tanter og onkler. Søskenbarn tar vi de som vi har vært invitert til og de som vi ha en del med å gjøre. Der er det litt enklere å sette en stopp synes jeg,for det er ikke mange som har alle søskenbarn i bryllupet.

Jeg har såkalte tanter og onkler,de er halvsøsken til min mor,men jeg har aldri følt at de er mine tanter og onkler i det hele tatt,men kommer til å invitere dem,fordi jeg ikke orker å høre på kjefitng i ettertid om at de ble invitert,men ikke de osv

Kommer til å invitere venner som jeg føler at bryr seg om meg og mine og ikke tenke så veldig på hvor lenge jeg har kjent dem,men hvor nær jeg føler meg dem,om du skjønner.

«Culli» wrote: Vi skal vel i gjestemålestokk ha et ganske stort bryllup, men har likevel valgt blandt dem man «bør» invitere og har dermed bare invitert mennesker vi gjerne vil dele vår store dag med. For oss betyr det blandt annet å velge bort noen så nære som søsken av mannen, men det er hans ønske og valg og da gjør vi akkurat som vi vil om det. Det skal være en trivelig dag og ikke en pliktdag. Så lenge jeg betaler vil jeg selv kunne bestemme hvem jeg skal betale for.

Jeg er helt enig med deg Culli,skulle ønske jeg var like tøff

Hei!

Dette syns vi også var kjempevanskelig!!! [smilie=aiwebs_007.gif]

Første utkast på gjestelisten var på 135, men jeg fant fort ut at det ville sprenge budsjettet i alle bauger og kanter! Så vi satte oss ned og gikk gjennom listen gjest for gjest. Vi bestemte at vi kuttet søskenbarn vi ikke har kontakt med og venner vi ikke har så god kontakt med. I et bryllup kan man ikke invitere alle man treffer kun i én setting, som f.eks såkalte «festvenner». Vi valgte også å kutte «følge» til venner som vi har veldig lite kontakt med. I tillegg fant vi et lokale som tar max 80, noe som gjør ting veldig mye enklere 😀 Nå KAN ikke vi invitere flere, så enkelt og greit er det

Vi er forberedt på at noen av vennene våre blir fornærmet «hvorfor ble den invitert, men ikke jeg» men hva forventer de egentlig!? Vi kan ikke invitere alle i bryllupet vårt bare fordi de har vært på noen fester hos oss.. Men det forklarer vi de på forhånd, og håper på forståelse. Vi syns dette var kjempevanskelig, så lykke lykke til!!! PS: vi skal ikke sende ut invitasjonen før nærmere jul, så det blir nok litt forandringer før den tid 😉

Vi får jo en god del av min mor, men hun har sagt at hun vil ikke ha noe som helst å si,vi skal legge det opp slik vi vil og invitere de som vi ønsker å invitere. Alikevell synes jeg det er vanskelig å si at vi ikke skal invitere halvsøsknene til min mor, samtidig som jeg kjenner at det er vanskelig å gjøre det også,siden de aldri har vist at de har vært mine tanter og onkler. Så har jeg jo invitert søskenbarn,fra den siden,som jeg har god kontakt med, og er redd at de da ikke vil komme,hvis de ser at vi inviterer andre tanter og onkler. Huff,det er vanskelig altså.

For oss var det utenkelig å ikke be tanter, onkler og søskenbarn med følge. Det var også utenkelig for meg å ikke be min side på middagen, da min familie er veldig knyttet sammen og pleier å diske opp med mat og samles ofte.

Min familie er ca 40 stk og min kjæres familie er ca 20 stk. Med oss selv, barna våre, all familie, forlovere med følge og en fadder med følge, så var det 71 navn på lista. Ettersom stedet vi skal ha middagen på tar max 72 stk hvis alle skal sitte i samme rom, så var det naturlig å sette en sluttstrek på middagslista der…

Deretter fylte vi opp med venner til maxgrensa i kaffelokalet (90 stk) var nådd og vel så det. Begytne med de nærmeste vennene og skrev opp folk i prioritert rekkefølge til det ikke var plass til fler. Vi satte en sluttsktrek da det sto 99 navn på listen, for det var allerede da noen vi visste ikke kom, og da hadde vi 28 vennenavn på listen. Jeg tror det var naturlig å sette sluttstrek også her. Skulle vi hatt med fler da, så hadde problemene med at hvis den skal bes så må den bes osv begynt.

Da vi skulle sette venner på listen, så fulgte vi hjertet. I denne tidsklemma vi lever i, så er det faktisk ikke så mange av våre venner vi ser så ofte. Før vi traff hverandre så hadde vi få felles venner og kjente, trolig pga av den åtteårige aldersfjorskjellen det er mellom oss. Da jeg skulle velge venner som i utgangspunkte var mine venner, så valgte jeg de aller nærmeste som det var en selvfølge at måtte bes, deretter kom de som jeg føler jeg ser for sjelden, men som når vi først treffes så føles det som om vi treffes hver uke.

Det er kanskje et par stykker jeg har litt smådårlig samvittighet for at jeg ikke ber, men hadde jeg bedt de, så hadde denne samvittigheten hoppet over til andre som ikke bes osv..

Vi ber ikke kollegaer.

Vi vagte også å be alle kjærester, samboere, ektefeller osv til de av både slekt og venner som har det.

Tror faktisk ikke at vi brukte så mye mer enn en halvtime på å bestemme gjestelisten. Det var egentlig veldig greit å ha de max-antall-grensene å gå etter. Da var det bare å følge hjerte og stoppe da det ikke var plass til fler.