I tenkeboksen…..

Jeg ville utsatt. Vi regnet på det selv og fant ut at vi måtte vente til sommer 2011, men ingen av oss hadde lyst til å vente så lenge, så vi regnet på det igjen, og etter lovnad om økonomisk støtte fra foreldre ble det høsten 2010 isteden.

Men jeg ville ikke nølt med å utsette om det gikk på forholdet og helsa løs, og det gjør det hos dere. Jeg ville aldri tatt opp lån for bryllupets del, eller brukt all min tid på jobb for å oppfylle det. I verste fall kan det hende dere ikke klarer å glede dere over et bryllup dere har akkurat fått råd til, fordi jobbingen har tæret slik på lykken deres og forberedelsene er blitt slit, ikke kos.

Skjønner at det er vanskelig, alle vil jo ha dagen sin slik den er planlagt, men som du sier selv, du har ikke noen god følelse nå. Er det ikke bedre å roe ned arbeidstempoet og nyte tiden sammen, med forberedelser, normalt søvnmønster og muligheten til kvalitetstid?

Økonomi er alltid et vanskelig tema. Men jeg vet at jeg hadde prioritert helsa fremfor en satt dato. Vi har allerede funnet ut at bryllupsreisa vår utsettes et år pga trang økonomi. Vi ser at vi klarer budsjettet vårt nå på bryllupet, men hadde det gått ut over liv og lyst, hadde vi utsatt det. Hos oss har jeg hovedinntekten, og den er heller ikke stor. Og en ting til, som min kjære sier: om man i det hele tatt tenker på å måtte flytte på datoen, så er det et hint om at man kanskje bør gjøre akkurat det. Det er ingen vits med en stor dag om dere er for utslitt til å nyte den.

Lykke til uansett hva dere finner ut av. 🙂

Et veldig godt motto, det der. 🙂 Hold oss oppdatert! *klem*

Huff,ser at dette er et problem og jeg skal prøve å svare slik jeg hadde tenkt om jeg var i din situasjon.

Der skal mye penger til for å komme i havn i et bryllup, du har jo tidligere sagt at dere har sammen kurverpris som det vi har, men husker ikke hvor mange gjester,så vi har jo litt likt utgangspunkt da.

Jeg hadde nok synes det hadde vært utrolig vondt å utsette bryllupe,siden vi nå har arbeidt mot denne datoen i ti mnd og dermed har den i våre hjerter. Vi har sagt at vi skal spare så godt vi kan og kanskje ta opp en 10 000 – 20 000, om vi måtte trenge det,men ikke noe mere. Samtidig er det jo ikke noe kjekt å bo i sammen med en som er oppfaren og som en aldri vet hvor har,dette kan jo i verste fall ødelegge forholdet og hva skal en med en kjempekoselig bryllupsfest hvis begge er fysisk og psykisk utslitte på dagen?

Hadde det vært meg,hadde jeg sett på hvor mye jeg evt måtte tatt opp i lån,for å få det til å gå igjenom på den dagen vi har satt av og sett om vi klarte det i tilegg i mnd,for å holde på den datoen som betyr så mye for oss,men jeg hadde i alle fall ikke godtatt at en av oss hadde arbeid så mye at helsen stod på spill,hverken på den ene eller andre måten,da hadde jeg nok heller utsatt det, evt tatt en liten sermoni med bare meg og Ole,forloverene,min mor og mine/våre barn, for å få det til den dagen vi ønsket.

Vet ikke om du ble noe klokere av dette,føler at det er litt rotete forklart,men håper at du forstår hva jeg mener.

Lykke til med valget.

I hear you sister!!! Skjønner deg utrooolig godt!!!

Litt samme tankegang som jeg har for tiden faktisk. Om det er hormonene som gjør det eller hva, det vet jeg ikke.

Men jeg prøver å få kabalen til å gå opp med 60 % stilling ( greit jeg får 100% frem til jeg går ut i permisjon, men..) Og i tillegg fødsel i feb og bryllup i juli. Altså, vi er totalt innstilt på at det skal gå! jeg bare, huff.. ja, tenker utrolig mye på dette! Og ingen av oss ønsker å utsette bryllupet

Så ja, jeg skjønner utrolig godt hva du mener og hva du stressser med om dagen! [smilie=aiwebs_003.gif] [smilie=aiwebs_003.gif] Så jeg kan ikke gi deg noe råd dessverre

«Stavangerpar» wrote: Huff,ser at dette er et problem og jeg skal prøve å svare slik jeg hadde tenkt om jeg var i din situasjon.

Der skal mye penger til for å komme i havn i et bryllup, du har jo tidligere sagt at dere har sammen kurverpris som det vi har, men husker ikke hvor mange gjester,så vi har jo litt likt utgangspunkt da.

Jeg hadde nok synes det hadde vært utrolig vondt å utsette bryllupe,siden vi nå har arbeidt mot denne datoen i ti mnd og dermed har den i våre hjerter. Vi har sagt at vi skal spare så godt vi kan og kanskje ta opp en 10 000 – 20 000, om vi måtte trenge det,men ikke noe mere. Samtidig er det jo ikke noe kjekt å bo i sammen med en som er oppfaren og som en aldri vet hvor har,dette kan jo i verste fall ødelegge forholdet og hva skal en med en kjempekoselig bryllupsfest hvis begge er fysisk og psykisk utslitte på dagen?

Hadde det vært meg,hadde jeg sett på hvor mye jeg evt måtte tatt opp i lån,for å få det til å gå igjenom på den dagen vi har satt av og sett om vi klarte det i tilegg i mnd,for å holde på den datoen som betyr så mye for oss,men jeg hadde i alle fall ikke godtatt at en av oss hadde arbeid så mye at helsen stod på spill,hverken på den ene eller andre måten,da hadde jeg nok heller utsatt det, evt tatt en liten sermoni med bare meg og Ole,forloverene,min mor og mine/våre barn, for å få det til den dagen vi ønsket.

Vet ikke om du ble noe klokere av dette,føler at det er litt rotete forklart,men håper at du forstår hva jeg mener.

Lykke til med valget.

signerer alt over.

og jeg ville nok også forhørt meg rundt på steder med en rimeligere kuvert pris.

«linka» wrote: Vi har selv for ikke lenge siden vurdert om vi skulle utsette bryllupet grunnet økonomi.kan jobbe masse ekstra men nei vi vil ha tid til hverandre og ikke begynne og krangle over små ting.syns vi jobber nok fra før. 😀 .Vi var i banken i går og tok lån på 30tusen og for en god følelse og vite vi ikke trenger og utsette.Han i banken skjønte oss godt han trodde ikke mange hadde råd til og betale hele bryllupet gjennom sparing men da kommer det jo ann på summen man ligger på 😀 .Vi har jo heller ikke mye lån fra før men nå slipper vi og spare og spare kan vi heller betale inn ekstra på lånet når vi vet vi har råd til det 😀 .Min mening er at jeg ikke hadde greid og utsette bryllupet.. 🙄

Nei,det å utsette et bryllup når en har satt en dato og jobbet mot den datoen lenge,er vanskelig,det er jeg enig i,men hvis en ikke har noe valg,så er det jo ikke noe å gjøre med det.

Jeg har villet ha utsatt bryllupet. Det er ikke meningen at man skal ødelegge det som er deilig med et forhold i mange måneder «bare» for en dag.

Det er derfor vi har satt dato til 2012 nettopp pga økonomi, vi vil ta det pent og ryddig. Planlegge men samtidig ta oss tid til å være oss 2 (4) og gjøre det vi har lyst til. Verden går ikke under for et år, men du verden hvor godt kan det ikke gjøre for dere 😀

Så bra at dere bestemte dere og alle er fornøyde 😀

«LasseogElisabeth» wrote: Takk til dere alle for gode og kloke svar, jeg ser poenget til dere som ikke hadde utsatt bryllupet, men for oss er det uaktuelt med å ta opp lån for å få til bryllupet, jeg sier ikke at vi sitter med fasiten, abselutt ikke, men lån for å bli gift, nei takk.

Kuvert prisen vår er ikke så ille, vi har fått en pris på litt over 800kr pr pers, da er det inkl alkohol til maten og avec til bryllups kaken, bryllups suiten, og selve hoved budsjettet vårt er på maks 100 000kr, men synnes det hele tiden kommer opp uforutsette ting i værdagen som gjør at det er vanskelig og få spart så mye som vi ønsker.

Grunnen til at min kjære er oppfarende er rett og slett at han er stup sliten, han aldrig de snart 4 årene vi har vært kjærester, vært hverken hissig eller oppfarende, men når han jobber 16 timer så og si vær dag 5-6 dager i uken så tror jeg de fleste forstår han er sliten og strikken hans begynner og slitt.

Grunnen til å utsette har ingen annen grunn enn at jeg ikke ønsker at han skal magesår eller hjerteinfarkt 😯 Da er det å vente1 år ekstra ingenting i forhold, for vi skal leve sammen resten av livet, så hvorfor haste over målstreken???

Har fortalt familie om valget vårt i dag og vi fikk fullstøtte, heldigvis 🙂

Så ny bryllups dato på oss blir 28 mai 2011 🙂 Og jeg er faktisk letter for at vi kommet fram til dette.

Ja ærlig talt, hvorfor kaste bort ett år av deres liv på å ha det forferdelig med krangling og sliten mann som kan bli utbrent når dere heller kan utsette bryllupet et år? Bedre enn at dere får det så ille at det ikke hadde blitt noe bryllup i det hele tatt.. Datoen til Fredrik og meg er ikke hellig for oss i det hele tatt, mest av alt syns jeg den er aaltfor langt unna jeg da En dato er da bare en dato og slettes ikke verdt hverken magesår eller hjerteinfarkt. Helt enig med alle i denne tråden om at bryllup ikke får gå på helsa løs! Dersom Fredriks eller min helse og/eller generelle trivsel sto på spill på grunn av det hadde vi da gitt opp en planlagt bryllupsdato, uten å blunke!