Litt trist

Å ikke bli invitert er helt greit, det er ikke det jeg kommenterte, men det at man først inviterer for så å da liksom be de i familien som ikke er bedt som servitører. Det synes jeg egentlig er skikkelig frekt. Man skal da se på at familien koser seg? Jeg hadde blitt skikkelig sur selv jeg, ikke pokker om jeg hadde giddet å varte opp for min egen familie fordi de ikke gidder å be meg.

Å ikke be noen er én ting, å være så frekk at man ber de samme som ikke er bedt til å være servitører er rett og slett uholdbart. Man gjør bare ikke slikt. For meg viser det egentlig bare hvem man setter pris på og ikke «vi vil gjerne bruke dere, men dere er ikke verdt nok til å ta en del av selskapet». Hyggelig..

Og det er helt greit å be noen om å f.eks være toastmaster, de har som regel også en plass i selskapet. De får være med på middagen og diverse, de slipper å servere sin egen familie på den måten. Men å være servitør betyr i bunn og grunn at man er degradert til en posisjon hvor man må spise på kjøkkenet og høre på at de andre koser seg. For meg er ikke dét det samme som å være toastmaster eller å kjøre en bil i fem minutter.

Må si jeg er enig med Rampolina. Dra på drømmeferie og gift dere der. Tror faktisk jeg hadde gått for å selge huset også. Tenk å komme med så mye gørr etter 10 år! Har ikke ord!

Mange klemmer til deg

Dette er det jo dere som bestemmer helt selv!!!

Jeg hører mange tar med søskenbarn, tantebarn osv som er over 18 år, men det er jo opp tild dere.

Vi har valgt å ikke ta med søskenbarn, da det ville blitt for mange (dyrt)

«FruFjer» wrote: Når vi var helt i starten på bryllupsplanleggingen tok vi en avgjørelse på at vi ikke skulle be tantebarn, uansett alder (6-23 år). Dette fordi vi med bare tanter, onkler og nære venner likevel blir 68 stk. Både jeg og min kjære var helt enige i dette, og har også hørt fra flere andre at dette ikke var noe uvanlig.. like vanlig som uvanlig for å si det slik…

Men i går fikk min kjære fortalt at ene onkelbarnet hans på 20 år var skikkelig sint på han fordi hun ikke var bedt. (søtra hans som fortalte det). Han tok med det samme en telefon til onkelbarnet sitt for å fortelle hvorfor vi hadde tatt denne avgjørelsen og at det var en måte å «snike» henne inn på. Han fortalte at vi trengte serveringspersonell og at hun gjerne kunne få være med på det. Vi tenkte faktisk ikke i de baner om at vi utnyttet henne, men rett og slett ga henne muligheten til å være der hvis det var veldig ønskelig. Kanskje var dette dumt av oss, men vi mente det virkelig godt, og han forklarte flere ganger at det kun var onkler/tanter og absolutt nærmeste vennekrets som ville få innbydelse….

Hun sa at hun mest trolig ikke kunne servere fordi hun kanskje var i praksis… men når en sms tikket inn noen minutte senere, ja da fortod vi at hun var enda sintere, det stod: Hvis din familie betyr så lite for deg, ja da er det helt klart at jeg ikke hjelper til i bryllupet.

Han prøvde mange ganger å ringe, men kun opptatt… også da hos moren hennes. Vi svarte da vis sms at dette var leit, og at vi håper hun vet at vi bryr oss veldig om familien, og at det burde hun vite. Skrev også at vi satt med tårer i øynene fordi hun trodde slikt om oss….

Da ringte telefonen, altså min kjæres søster – sint som bare fy. At det gikk ann å skrive slik til noen… puhhh… Min kjære ble helt matt og var så sint at han ikke ville snakke med søsteren sin. Jeg holdt meg rolig og sa at jeg synes de var urimelige. At de skal ødelegge slik for et valg vi har tatt, det er vel ikke rett? kan forstå at de/hun er skuffa, men vi må vel kunne velge hvem vi ønsker å invitere i vårt bryllup?

Faktisk så sitter jeg nå også med tårer og min kjære har nesten ikke sovet i natt…. Dette er vondt.

Er det vi som er urimelige som ikke tar med de største tante/onkelbarna? Har rett og slett skikkelig vondt inni meg, og kjenner mye av gleden over bryllupet som er til høsten nå er borte – men den kommer vel tilbake bare tiden får gått litt

Jeg har opplevd akkurat det samme! Jeg og min forlovede valgte å ikke invitere tantebarn etc. Og det fikk jeg høre ja, og fikk spørsmål om vi faktisk var i familie lengre?! Jeg tenker sånn at jeg bestemmer selv hvem jeg vil invitere, og det er kjempe kjedelig å få tilbakemelding på at folk er sinte fordi de ikke har blitt invitert! Så klart man føler seg dum og at det ødelegger dagen, men jeg har funnet ut at INGEN skal få ødelegge dagen min, jeg har tatt mitt valg, som jeg står for!

Jeg støtter deres valg fullt ut, dere må prøve å glemme det, selv om ikke det er like lett alltid 😉 Masse lykke til videre med resten av planleggingen 🙂