Luksusfellen

jepp, jepp. følelsen etter å ha sett det programmet er helt enorm, ja som verdens smarteste! 😃 likte ikke det svenske så godt 😎

Jeg ser på det når det er den norske 😀

«Stavangerpar» wrote: Jeg må også si at jeg synes synd i dem som havner i slik uføre, det trenger ikke bety at de er dummere enn alle andre, men de har en sykdom som gjør at de bare må bruke penger og da trenger de hjelp for å komme på rett vei igjen.

Merkelig hvordan folk skal ha forståelse for fysiske sykdommer, men så fort det er snakk om psykiske så er det at folk er dumme. Så kjenner en kanskje noen som er deprimert eller har angst og da er det liksom greit, men alt annet, ja da er de ikke blandt de skarpeste av oss.

Enig, så enig!

Vi som ser på vet aldri hvorfor ting har blitt som de har blitt. Og alle oppegående folk vet at TV klipper og limer akkurat slik de selv ønsker. Det i seg selv er ganske skummelt…

«God TV», er det mange som mener, men… Det vil heller ikke si at noen har rett til å kalle deltakerene verken det ene eller det andre negativt. Det syntes ikke jeg er på sin plass.

Er bare glad de endelig får hjelp jeg! Og så håper jeg at de får noe annen hjelp også etter kameraene er skrudd av, for det virker som mange av de trenger det.

«Sweet Pink Kitty» wrote: Selvfølgelig er jeg glad for at de får hjelp, samtidig, velger man å gå på tv og viser for en hel verden at man har 700000 kr i kredittkortgjeld så må man jo tåle at andre reagerer? Selvsagt kan det være mye vi ikke vet, men ikke fortell meg at alle deltakerne på Luksusfellen har psykiske problemer som ikke klarer å forstå at det å ikke ta opp forbruksgjeld er så lurt hvis man allerede er raka fant..

Det er ingen som har sagt at alle deltakerne på luksusfellen har psykiske problemer.

Det er sannhet i det som Stavangerpar og Trone skriver her :

«Trone» wrote:

Stavangerpar wrote:

Jeg må også si at jeg synes synd i dem som havner i slik uføre, det trenger ikke bety at de er dummere enn alle andre, men de har en sykdom som gjør at de bare må bruke penger og da trenger de hjelp for å komme på rett vei igjen.

Merkelig hvordan folk skal ha forståelse for fysiske sykdommer, men så fort det er snakk om psykiske så er det at folk er dumme. Så kjenner en kanskje noen som er deprimert eller har angst og da er det liksom greit, men alt annet, ja da er de ikke blandt de skarpeste av oss.

Enig, så enig!

Vi som ser på vet aldri hvorfor ting har blitt som de har blitt. Og alle oppegående folk vet at TV klipper og limer akkurat slik de selv ønsker. Det i seg selv er ganske skummelt…

«God TV», er det mange som mener, men… Det vil heller ikke si at noen har rett til å kalle deltakerene verken det ene eller det andre negativt. Det syntes ikke jeg er på sin plass.

Er bare glad de endelig får hjelp jeg! Og så håper jeg at de får noe annen hjelp også etter kameraene er skrudd av, for det virker som mange av de trenger det.

Som Trone sier, TV klipper og limer, vi som ser på kan aldri vite 110% sikkert hvorfor ting har blitt som de har blitt.

Det kan være lett og tenke både det ene og andre etter man har sett programmet,

men det finnes faktisk mange ute i dagens samfunn som blir helt fastlåst og ikke ser noe annen løsning der de står da enn å ta opp et eller flere forbrukslån.

Vi som ser på har ikke vært i deltakernes sko for å si det sånn, vi vet ikke alt.

De går offentlig ut ja, men kan det kanskje tenkes at de har prøvd før og komme seg ut av situasjonen de er i uten å lykkes på egenhånd? Når de tar kontakt med Luksusfellen så får de kanskje/ muligens den hjelpen de trenger, for å komme seg videre.

Jeg synes det ble brukt en litt nedlatenten tone når en kan si » jeg føler meg som den økonomen etter å sett disse programmene»

Ingen har sagt at alle har psykiske problemere, men at de har problemer av et eller annet slag, er jeg sikker på, for ellers kommer du ikke i det uføre. Kanskje de har hatt bedre betalte jobber og jobbet seg opp en gjeld de kan betjene, og så mister de jobben og kan ikke betjene dette og bare graver seg mere og mere ned.

Spk du sier du har en mann med sosial angst, vel som jeg skrev så er det ofte slik at en kan tollere det enn selv opplever, men når en ikke har opplevd tingene, så ser en ofte ned på det som skjer .

Jeg mener at en ikke skal kritisere noen før en selv har hatt deres sko på seg og vet hvor skoen trykker, da kan en få lov å være negativ.

Jeg må også si at jeg synes synd i dem som havner i slik uføre, det trenger ikke bety at de er dummere enn alle andre, men de har en sykdom som gjør at de bare må bruke penger og da trenger de hjelp for å komme på rett vei igjen.

Men du synes ikke det er å slippe litt billig unna da, å bare skylde på at man har en sykdom som gjør at man må bruke penger? Og dermed er det synd på dem?

Jeg tenker egentlig at den nærmeste sykdommen man kan ha i forhold til overforbruk som i luksusfellen, er noe som ligner mindreverdighetskomplekser, og en stor nok misunnelse på andre til å faktisk gjøre AKKURAT slik man vil.

Vi har jo alle valg å velge i mellom – også å dra kortet i tide og i utide.. og jeg synes det blir veldig feil å si at alt dette som ligger bak er psykiske problemer.

Men selvfølgelig – det er nok få mennesker som ønsker seg en slik situasjon, på den måten er det jo synd på dem – men voksne mennesker burde allikevel vite godt hva konsekvensene er av å kjøpe ting de ikke ha råd til å eie..

Nå vet jeg ikke om du refererer til et spesielt utsagn i denne tråden, men jeg klarer ikke finne noen som har sagt «jeg ser ned på luksusfellen-deltakere»..

Uavhengig av hvor stort problem de som er med på luksusfellen har, synes jeg det er å gå for langt å sammenligne det med alkoholikere eller narkomane.

Men jeg står fremdeles fast ved mitt, og kan fint si at jeg ikke synes synd på et menneske som har satt seg selv i en kjedelig situasjon. Valgene tar man selv, og velger man å kjimse bort livet på den ene eller andre måten, så vær så god.

I 2011 så vet alle hvordan man skal bli avhengig av enten narkotika eller alkohol, og alle vet også godt hvordan de spiller bort, eller bruker opp pengene sine på ufornuftige, idiotiske ting. Jeg synes det blir for dumt å komme etterpå å si: «Jeg er avhengig av å bruke penger».

Ser veldig godt hva du sier, og skjønner hva du mener – men allikevel er det en stor forskjell på å være avhengig av rusmidler – som gir deg en fysisk rus – og å være spillegal / pengegal – eller kall det hva du vil.

Å ikke gidde å åpne eller betale regninger, er ikke en sykdom. Det er direkte latskap mener nå jeg. Før en regning går helt til inkasso, får man én purring, minst étt inkassovarsel, og det går over mange uker – altså har man god sjanse til å fikse opp i dette FØR det skjer.

Jeg klarer faktisk ikke å synes synd på mennesker som regelrett tar penger fra andre (for det er jo det man gjør, når man kjøper noe, og så bevisst lar vær å betale) – og etterpå kalle seg syk, eller «avhengig av å bruke penger», for på den måten å dekke over ugjerningen.

Å kjøpe noe når en vet at en ikke kommer til å gjøre opp for seg, er indirekte å stjele. En ser selgeren i øynene å gir et inntrykk av at en vil betale, når en står å vet at det ikke kommer til å skje..

Jeg lurer på , de som røyker og får lungekreft, kan de bare takke seg selv????

Ja, hvem andre skal en skylde på? Alle vet jo det er skadelig å røyke – og får jeg lungekreft fordi jeg røyker, har jeg ingen andre å takke enn meg selv!?

Det kan jo tenkes at de ikke har en sykdom som gjør at de MÅ bruke penger… men har dere tenkt tanken at man plutselig ikke får noen penger? altså hvis man blir sykemeldt, er dette i et år så har man ikke automatisk rett på penger videre,… regningen hoper seg opp. Man kan og sikkert mange gjør det, får utsettelse på regninger, men til slutt får man kanskje ikke utsettelser… hva gjør man da, til man har fått avklaring på hvor man skal få penger fra? man skal ikke ta alle under en kam, og jeg er HELT enig i at hvorfor i all verden drar man til syden på kreditt kort når man nesten ikke har penger til toget til flyplassen? det er ikke alle som tenker så smart når det kommer til penger, men noen kan fatisk ende i utføra uten at dem ønsker det selv….

Jeg har noen i nær familie som har slitt økonomisk. Det begynte med ett par purringer, en del negative hendelser i livet og så balet alt på seg.

Inkassoer som ikke ble betalt, regninger som ikke ble åpnet, øyne som ble lukket i håp om at det ordnet seg etterhvert.

Sparing ble prøvd i det stille for å klare å nedbetale. Men da hadde det gått så langt at at ble fortrengt. H*n kontaktet inkassobyråene for å få delbetalt, men det skar seg etterhvert og da kom jo hele beløpene på regning. Noe h*n heller ikke klarte å overholde.

Kemneren kom inn i bildet og det var skikkelig texas. Til slutt knakk h*n sammen foran ektefellen og h*n måtte ringe og ordne opp alle sakene.

Som h*n som hadde disse problemene sa til meg; » Jeg sluttet helt å tenke. Prioriterte familien min i stedenfor meg selv. Tenkte ikke på at dette kom aldri til å forsvinne. Hadde det ikke vært for ektefellen min så hadde det nok gått enda lengre. Det begynte så smått og endte opp så uhorvelig forferdelig.»

Nå etter ett par år så tør h*n endelig å gå til postkassen og åpne brevene sine. Det har tatt mange år, men nå er det på riktig vei i alle fall.

Jeg tror absolutt ikke alle gjør dette med vilje eller i det hele tatt at de ikke GIDDER.