Meningsløst og ufattelig trist….

Takk dere….skjønner det liksom ikke helt enda, det er bare så veldig trist, og uforståelig…meningsløst…. Det går veldig bra, men så fort man blir minnet på det blir man så trist, og tankene svirrer liksom omkring ham i dag….og det står om det på førstesiden i avisen her i dag, har lest det mange ganger nå…. Men slik er jo livet sies det, det er bare ekstra sårt når det rammer noen man kjenner…men vi får trøste oss med de gode minnene. Håper de får ham hjem til Norge ganske raskt.

«Ingun» wrote: Så trist! JEg sender deg også en trøsteklem:)

Kunne egentlig trengt en selv.

For jeg dirigerer nemlig et barnekor, og der har jeg en jente som er 7 år, på onsdagen fikk jeg vite at hun har fått leukemi. Stakars lille jenta «mi», hun er en utrolig nydelig jente, kjempe snill, flink til å synge og bestandig så glad! Det føles så urettferdig, at det ikke kan beskrives!

*stor trøsteklem tilbake*

Livet er jammen ikke enkelt bestandig altså….har ikke tenkt på annet i hele dag jeg nesten, bare skjønner det ikke. Ser bilder av ham, smilende og glad,han kan da ikke være død? Kjære snille gutten liksom… [smilie=aiwebs_003.gif]

Og stakkars hun lille jenta du kjenner, hun har en vanskelig tid foran seg nå, og alle rundt henne. Broren til en klassekamerat av sønnen min fikk Leukemi nå i høst,og de har det tøft. Prognosene er riktignok gode for barn med den type kreft,men kampen er hard likevel, det er som om hverdagen deres blir ristet i filler, og så skal de prøve å sy sammen noe av det igjen. Det er så utrolig mye man må passe på, vi har hatt spl inn i klassen for å snakke om forhåndsregler for alt mulig. Og noe av det han gutten setter mest pris på oppi alt dette, er alle dem som sender mail og brev til ham,og som stikker innom, da husker han at det er mange som bryr seg. Så ta godt vare på den lille jenta,vær der, og bare håp at det skal gå bra. Snakk med hverandre, det hjelper. *enda en klem*