Mitt frieri

Her kommer da mitt frieri til min samboer :

Min samboer og jeg traff hverandre første gang under en leir på et sted som heter Frambu Helsesenter i 2005 på noe som heter helseleir, så Frambu kan vel sies og være det stedet som førte oss sammen og et sted som har betydd mye for oss begge. Vi har begge en funksjonshemning og der får vi treffe andre i samme situasjon.

Året 2007 var vi på leir igjen, i august, da hadde vi vært kjærester i litt over et år.

Vi hadde pratet på en stund at vi skulle forlove oss, men jeg ville gjerne at det skulle være et frieri der, men skjønte fort at min kjære ikke kom til å ville gjøre noe.

Så i august var vi på leir igjen i august, og da hadde jeg på forhånd bestemt at jeg skulle fri til min kjære. Visste ikke helt hvordan da vi dro på leiren, bare at jeg skulle gjøre det i løpet av den uka vi var der.

Dagene gikk og jeg fant fort ut at det var mest naturlig å gjøre dette siste kvelden.

Så da dagen kom informerte jeg ledelsen på leiren, og selvfølgelig de at dette var koselig så jeg fikk dispansasjon til å slippe de opplagte gruppeaktivitetene, som skulle være forberedelse til en kulturcafe litt senere på kvelden.

Da leirledelsen vare informert «gjemte» jeg meg og noen venner oss på et datarom på Frambu for å planlegge frieriet.

Jeg lastet inn bilder fra kameraet mitt som jeg hadde tatt i løpet leiren og laget en bildefremvisning med musikk til.

Etter mye om og men ble jeg fornøyd, og en kamerat av meg lastet det inn på pcen sin siden han skulle styre det tekniske senere om kvelden.

Stakkars kjæresten min, som jeg prøvde så godt jeg kan å unngå for ikke røpe meg, lurte nok veldig på hvorfor jeg var så unnvikende den dagn…..ikke satte meg ved siden av han ved matbordet osv.

Da kvelden kom så var alt så klart om det kunne bli til frieriet. Nærvøs var jeg naturlig nok, men dette skulle jeg gjennomføre.

Kulturcafeen begynte med sine innslag av både sang og dans av både leirdeltakere og ledere.

Jeg visste at jeg skulle være sist.

Da «vår tid» kom hadde kameraten min, som skulle styre det tekniske sammen med de andre vennene mine som var i forberedelsesprosessen, laget en bildehilsen til alle de andre på Frambu fra oss.

Deretter ble min kjære og jeg kalt opp «på podiet» og den fremvisningen jeg hadde laget på forhånd ble vist på storskjerm, før et kamera ble slått på slik at det var min kjære og jeg som kom opp på storskjerm. Heldigvis var Øystein (min samboer og forlovede) ikke klar over dette.

Deretter fridde jeg foran leiren, det satt ca 60 stk i salen.

Han sa JA selvfølgelig 😉 Så nå gleder vi oss til å gifte oss i august.