Om bordplanen

Vi splitter parene, etter tradisjonell etikette. Noen sitter ovenfor hverandre (de som ikke kjenner så mange andre), mens andre blir spredt litt mer (bl.a. min familie).

Grugleder meg til å sette meg ordentlig ned med bordplasseringen. Det er vanskelig å få kabalen til å gå opp når vi er fra to forskjellige steder, generasjoner og interesse»grupper».

«gledesei» wrote: Vi splitter parene, etter tradisjonell etikette. Noen sitter ovenfor hverandre (de som ikke kjenner så mange andre), mens andre blir spredt litt mer (bl.a. min familie).

Grugleder meg til å sette meg ordentlig ned med bordplasseringen. Det er vanskelig å få kabalen til å gå opp når vi er fra to forskjellige steder, generasjoner og interesse»grupper».

Hvordan reaksjoner trur dere at dere får på det?

Hadde jeg kommet i ett bryllup og blitt splittet fra partneren min hadde jeg nok rett og slett blitt litt irritert. Når man ber med følge så burde de få sitte sammen også mener jeg da! 😉 Ikke for å lage noe bråk mot deg altså, er bare min mening! Syntes ikke noe om å splitte parene!

«sizza87» wrote:

gledesei wrote:

Vi splitter parene, etter tradisjonell etikette. Noen sitter ovenfor hverandre (de som ikke kjenner så mange andre), mens andre blir spredt litt mer (bl.a. min familie).

Hvordan reaksjoner trur dere at dere får på det?

Hadde jeg kommet i ett bryllup og blitt splittet fra partneren min hadde jeg nok rett og slett blitt litt irritert. Når man ber med følge så burde de få sitte sammen også mener jeg da! 😉 Ikke for å lage noe bråk mot deg altså, er bare min mening! Syntes ikke noe om å splitte parene!

Her kommer et eviglangt innlegg, men det var du som spurte:

Vi har ikke bedt noen «med følge», vi har bedt begge partene av par der vi er like gode venner med begge, bortsett fra i ett eneste tilfelle. Alle på begge sider av min familie og de fleste av vennene våre har kjent hverandre kjempelenge. De kommer ikke som «par-enhet», men som en del av en større gruppe (min familie, «laivgjengen», «skolevenniner»).

Alle vennene på hans side er laivere og de og flere på min side er like opptatt av tradisjonell etikette som oss og vil bli kjempefornøyde med ordningen. I tillegg er mange av dem single og vil bli kjempeglad for at de ikke blir stua i en ende med «singel» som eneste felles «merkelapp» slik de har opplevd i alt for mange bryllup før. Min familie kommer til å bli kjempeglad for å få snakke med noen annen enn ektefellen de har truffet hver eneste dag de siste 15-30 årene uansett.

Det er ikke slik at vi skal sette hver del av et par i hver sin ende av en stor hall, vi er ikke hjerteløse etiketteryttere som driter i gjestene våre. Vi har faktisk tenkt å legge en del arbeid i at alle får sitte sammen med folk de kan snakke med og trives i selskap med, og de som ikke kjenner så mange blir plassert i nærheten av de de evnt. kjenner, bare ikke tilbords med sin partner. Og om du hadde lest ordentlig ser du at de svært få parene som ikke kjenner noen andre vil sitte ovenfor hverandre og dermed bare er en armlengde unna. Slik sitter man jo på restaurant også, så da overlever de forhåpentligvis en bryllupsmiddag. De fleste gjestene ELSKER også å treffe nye mennesker også, og har sagt at for dem er det akkurat det samme hvem de sitter med. Mange har til og med sagt at vi absolutt ikke bør ta hensyn til alder, det kan være så kjekt å få sitte med noen fra en helt annen generasjon. Synes det er kjekt at de vil det, for jeg vil ikke ha noen sånn «gamle kjente-laget» mot «de som ikke kjenner alle-laget».

Dette er en evig diskusjon som det aldri kommer til å bli noen enighet i og jeg begynner ærlig talt å bli rimelig lei av å forsvare meg. Jeg for min del synes ikke noe om å sette alle parvis og slik er Geir og de fleste gjestene våre også. Har altfor mange ganger erfart å være den single som sitter mellom masse par som bare snakker med hverandre, holder hverandre i hendene og nesten på fanget og kysser og kliner og duller seg gjennom romantiske taler og ikke hilser på et eneste nytt menneske nettopp fordi de ikke må. Eller enda verre, sitte på «restebordet», i et hjørne sammen med «de andre» single, nemlig brudens 15 år gamle kusiner og enketante Olga.

Personlig tar jeg det også som litt fornærmende at når jeg har kjæreste kan jeg ikke lenger regnes som et enkeltstående individ, men som en halvdel av en «par-enhet» som ikke blir fullstendig om jeg ikke er ved min partners side. Jeg har full forståelse og respekt for at enkelte har sosiale problemer, at noen har gjester som ikke kjenner andre enn partneren og som dermed er litt skeptisk og at det kan være «mine-dine-våre»-problemer som må tas hensyn til. Og at noen brudepar ganske enkelt liker å ha folk parvis. Vi har imidlertid ingen slike problemer i vår krets, og vi for vår del liker det ikke på den måten. Det er foreldrene mine som inviterer og de liker det heller ikke på den måten. Ikke vennene våre og ikke resten av familien heller, som jeg har forklart har faktisk de fleste av våre gjester gitt eksplisitt uttrykk for at de gjerne vil splittes fra partner, så de vil det samme som oss. Om noen sier fra at de veldig gjerne vil sitte med sin partner av en eller annen grunn vil vi jo selvfølgelig ta hensyn til det, og vi har allerede tenkt på det ved å gjøre det slik vi gjør. Men det er vår dag og våre gjester, så hvorfor skal vi da måtte være nødt til å gjøre noe annet enn det vi og gjestene våre foretrekker bare fordi andre ikke er enige? Eller i det hele tatt forsvare at vi foretrekker det på denne måten?

Beklager utblåsningen, men kan man ikke bare respektere at enkelte kretser er vant til og har lyst andre måter å gjøre det på, og la være å snakke så innmari nedsettende om det å «splitte par»? Det høres ut som om vi ikke unner noen andre enn oss selv å være glade den dagen 😯 . Jeg vet det er kjempemoderne å bryte tradisjoner og denne formen for etikette og de som vil det må kjøre på for min del. Vi er gammeldagse mennesker, med en gammeldags omgangskrets som elsker det gammeldagse og skal ha en skikkelig gammeldags bryllupsdag og det innebærer at alle menn utenom brudgommen skal ha en annen dame på sin høyre side enn kjæresten/samboeren/ektefellen sin. Det er heller ingen som har sagt noe om hvem som sitter på venstresiden. 😉

Takk. Tror jeg tok litt av, for jeg har fått mye dritt for dette temaet, desverre. Har forklart det litt mer diplomatisk i dagboken min. Kort sagt: Jeg tror ingen av våre gjester kommer til å reagere negativt på ordningen vår, men jeg vet at andre kretser er annerledes. [smilie=love0073.gif]

bryllupsvenner for ever 😉

«Leenah» wrote:

jeg hadde heller ikke blitt så glad for å sitte med folk jeg ikke kjenner så godt.. uten sambo..

Men må du sitte på høyresiden hans alltid? Jeg vil heller ikke kritisere, prøver bare å forstå hvor «grensen» går hos andre. Man kan jo ikke få et bord bare for seg selv og partner, man må jo være omringet av minst 5 andre personer, og om man ikke kjenner noen andre enn partner i et bryllup vil da disse være ukjente. Hvordan takler dere dette?

Ja, det er det viktigste 🙂 Hos oss er det motsatt, så da passer det jo bra at vi gjør det på hver vår måte 🙂 Takk for svar!