Prøvepanikk

I går var «den store dagen før dagen». Jeg har flydd opp til min hjemby ens ærend for å ha prøvetime. Samtidig skulle jeg og mamma ordne litt på kjolen og stryke alle greiene.

Jeg kom inn på frisøren. Jeg visste at frisøren min holdt på med ei brud og venta gladelig. Så kom hun og fulgte meg til stolen. «Hvordan vil du ha det da?» spør hun. «Tja…jeg har ihvertfall med meg slør og….» «SLØR?!?! Skal du gifte deg???*» «ehhh…ja, altså…jeg skal ha prøvetime 🙄 » » Å herre, i boka står det bare klipp!!!». Og så var det full panikk, høy puls og stor forvirring de neste minuttene. Jeg fordi jeg var redd jeg måtte fly ned igjen med uforetta sak, og hun fordi hun ikke var forberedt i det hele tatt. Stakkars, hun hadde jo stått i timevis med ei brud allerede, ikke spist eller noe.

men men, hun ga meg noen bøker som jeg bladde i mens hun heiv i seg ei skive, og jeg fant flere flotte frisyrer. Vi gikk gjennom den og fallt begge spesielt for en som passa perfekt til kjolen, ønskene mine og min personlige stil 🤗 . Vi snakka litt om Dagen og prosessen og hun fortalte at norgesmesteren i make-up skulle legge sminken min 😯 .

Jeg satt der og så at håret etterhvert forandret seg fra kjedelig rett ned til et visst brudepreg..og kjente på sommerfuglene og gledeseiene igjen 😀 Og sminkøren kom for å se på meg. Da frisøren sa datoen erklærte hun imidlertid at «da er jeg ikke her, jeg». ](*,) . Men alt løste seg igjen.

Siden frisøren ikke var særlig forberedt og ikke hadde et hav av tid, ble oppsettet helt grovt prøvd. Hun ville dermed at jeg skulle komme tilbake en gang til, og siden vi nå ikke skal opp igjen før to dager før Dagen, kunne vi gjeeeerne komme da, for å ta en ordentlig gjennomgang med vask, glatt, krøll, spray og alt som hører med. Samtidig skulle sminkøren gå gjennom sminken med en annen stylist, og jeg kunne til og med ta med forloveren min for prøving av hennes hår også! Så jeg var egentlig strålende fornøyd med resultatet, selv om jeg håper (og tror) at det blir myyyyye penere enn det ble i går.

Vel hjemme skulle jeg og mamma prøve kjolen. Vi må nemlig sette noen sting for at slepet ikke skal bli dratt bakover når jeg går. På med vidunderet, teste ut forskjellige bh’er, snu underskjørtet 10 ganger for å få rette «puffen», knesle litt med snøringa…. og så skulle mamma feste nåler.

Da jeg prøvde kjolen med forlover var den helt riktig lengde og alt hang helt flott, men nå virka det som om kjolen var for lang og kanten hang ikke fint Jeg holdt på å klikke, det nærmer seg jo Dagen og det er liksom detaljer som skal på plass, ikke mer forvirring. Menmen, vi erkjente at det ikke vil bli perfekt på en JKDress-kjole uansett, og at jeg uansett ikke skal stå stivt oppreist, og at jeg kommer til å være rakere i ryggen da og…ja, alt mulig.

Vi testa også ut dampmaskin og vanlig strykejern og skjønte at det kom til å ta evighet å stryke hele greia, men at den ihvertfall er fargefast, slik at vi kan kjøre den til renseriet for damping der.

På kvelden var jeg hos ei venninne. Ble nesten litt som «bachelorette-lag» nummer 2. Vi var på bowling, noe vi gjorde masse da vi var unge, og de spilte skikkelig «god», gammeldags boybandmusikk 🙂