Sjelevenner

Ble tipset om denne plassen for noen dager siden av ei veninne som snart skal gifte seg, og nå ser jeg at her skulle jeg vært for lenge siden;) Men kan jo begynne med introdusere oss så får jeg nyte den mnd som er igjen her så godt jeg kan:)

Jeg heter May Helen og er 27 år, jobbet som barnevernspedagog men er nå hjemme med våre 2 fantastiske barn, Sander på 8 år og lille Benjamin som nå er 5 mnd gammel nå. Min elskede heter Niklas og er 31 år, han jobber som forskalingssnekker.

Vi har vært sammen i 9 1/2 år nå, og vært samboere i 9 år. Vi forlovet oss sommeren 2006, og i Januar i år gikk han ned på kne og fridde:)

Vi har en litt spessiell historie grunnet vårt giftemål.

I mars i år oppdaget de kreft i livmoren, dette ble oppdaget ganske så sent så kreften hadde rukket og spredd seg. I Juni nå bestemte vi at vi orket ikke flere runder på sykehuset og legene ba oss nyte den siste tiden vi hadde sammen, jeg har nå fått en tid på 1-2 år og er i ferd med og forrandre livet mitt totalt, det er ikke før man mister noe at man setter pris på dette. Å det er akkurat det jeg gjør, jeg er takknemmelig for vær dag jeg får og nyter tiden hjemme med barna og familien og vennene mine, og ikke minst min sjelevenn Niklas.

Som sagt i januar gikk han ned på kne og fridde, det var det mest rørende og romantiske jeg har opplevd (utenom å få mine 2 barn), Jeg var høygravid og ganske sliten, så kom han hjem fra jobb det var mørkt ute, så sa han at jeg måtte gå opp i andre etasjen og se i hagen, jeg spurte hvorfor jeg ikke kunne gå på kjøkkenet og se ut men det fikk jeg ikke lov til. Da jeg kom opp trappa måtte jeg lukke øynene og han guidet meg frem til vinduet, når jeg så ut var det noe av det vakkreste jeg har sett, han hadde laget et stoooort hjerte av lysfakler og inni der sto det «vill du gifte deg med meg engelen min»? Var rart vannet ikke gikk med den reaksjonen jeg fikk;) jeg ropte ja kjempe høyt flere ganger i glede så kom Sander løpende ut av rommet sitt «mamma mamma går det bra»? Da måtte jeg le, lille gutt trodde jeg fødde han;) Når vi hadde fått Sander i seng igjen gikk vi ned i stua og satte oss godt under et pledd med masse levende lys og snakket, vi snakket om alt, det var så godt og trygt. Neste dag når jeg våknet hadde han lagt 3 røde roser på nattbordet og et brev, der var det gavekort på spa med påfølgende middag med han etterpå. ❤