Skal jeg måtte høre på dette år til?

Det er vel det folk henger seg opp i at vi kan velge fritt om når vi ønsker å ha vielsen, ingen fulle tider,så de mener at vi burde tenke ltit mere på at de kunne få sove på formiddagen.

T.o.m forlover min sier det er tidlig, hun har da en unge på 8 mnd og synes det blir lenge å være borte fra den jeg har sagt at hun kan ta den med,og så kan ungene hennes hente den etterhvert, men det virker det jo ikke som hun vil.

Jeg har ALDRI hengt meg opp i når eller hvor folk har hatt sine bryllup. Har det ikke passet for meg, har jeg bare takket høfflig nei, noe jeg forresten aldri tror at jeg har gjort til et bryllup, en prøver jo gjerne litt mere på en slik dag. Jeg må kanskje si nei til mitt første bryllup i år

Vi skal ha vielsen klokken 13.00, i bunn og grunn kunne jeg tenkt meg en halv time tidligere, men siden jeg hørte så mange komentarer på at vi hadde valgt klokken 13 i år,s å tenkte jeg at ok, nå har folk fått sagt sitt og de sier vel ikke noe om vi holder på samme klokkeslett, men hvis vi tar det en halv time tidligere,så vil vel kanskje mølla begynne på igjen, men nei da, de begynte igjen uansett.

Hvorfor si tid, vel de vet jo at siden vi skal vie oss i Frelsesarmeen, så velger og vraker vi vilt og det ville bare blitt enda mer mas om vi ikke sa noe om klokka.

Jeg er helt enig i tankegangen din vanilla81, men jeg føler ikke at jeg kan si det så direkte til dem heller. Jeg har bare sagt at det er slik vi ønsker å ha vår dag og da er det opp til dem og de vil være med på det, vi inviterer og de får si ja eller nei.

Blir litt oppgitt også,for der er jo enda ingen som aner hvem vi kommer til å invitere. Vi har gått ut med at vi må redusere på gjester, men vi har ikke sagt hvem vi skal redusere på og da blir jeg litt oppgitt når de tar det som en selvfølge at de blir invitert og med en slik oppførsel da. «Uheldigvis» er dette folk vi har tenkt å invitere og det gjør det ekstra sårende, at de nå ikke kan la være, når de vet at vi skal redusere, da bør de vel bare bli glade til hvis de i det hele tatt blir invitert.

Nei,det er det jeg også mener at en reagerer ikke på når vielsen skal være, en godtar det uten å tenker over det. Å, jeg kjenner at jeg begynner å bli lei enkelte. Trodde de hadde forstått at vi vil ha dagen og ikke bare kvelden og at det ikke kom til å bli noe problem nå, men nei da. Så nå lurer jeg på hvor lenge vi skal få høre på dette, håper de og tror at hvis de maser lenge nok så gir vi oss, att de har en sjangse så lenge vi ikke har sendt ut innbydelsene enda, men der tar de i så fall feil og kjenner ikke meg godt nok. Når jeg vet at jeg har rett, så står jeg fast på mitt og jeg rikker meg ikke en eneste tomme.

Ikke bare ønsker vi å ha noe av dagen igjen,etter bildene men vi vil også bli ferdig med middagen slik at vi får litt kveld og for de som er litt skrantne,skal få litt kake før de føler at de må forlate festen, men det er vist ikke forståelse for dette. Nei, nei,de får bare surre og mase, vi har satt et klokkeslett og jeg tar det i alle fall ikke senere, i alle fall ikke hvis det ligger i min makt. Jeg kan ikke se hva som skulle skje, som gjør at vi må forandre klokkeslette.

Tenker også at den dagen så vil nok tiden gå utrolig sakte til jeg får se min kjære. Vi skal jo være borte fra hverandre fra ettermiddagen på fredagen, til han ser meg brudepyntet, på vei opp mot ham ved alteret.

Ja,jeg ser hva du sier, men samtidig så prøver vi å tenke på hvem vi har best kontatk med.

Nå som vi har redusert gjestelisten så blir det min mor, våre søksen, forlovere med følge, våre barn, min eldste datter med samboer, nieser og nevøer over 18 år og så et søskenbarn med følge fra hver av siden (altså min mor side, min far siden, hans far side, hans mor side)altså fire søskenbarn par. Så tenkte vi å ta en tante/onkel med følge fra hver siden. Det blir tre stykker,siden jeg ikke har noen gjenlevende på min fars side. Vi tenkte å ta de som vi har mest konatk med og føler det blir feil å begynne å bytte dem ut,om de syter og klager, men gjør de det lenge nok ,tror nok jeg at jeg kommer til å si noe slikt som » ok, jeg forstår at dette bare blir mas for deg, du skal slippe å bli invitert», så får vi se hva de sier da. for jeg orket ikke ha dette hengede over meg i et år til.

At forloveren min mukker litt, tenker jeg er mer pga av hormoner enn noe annet, hun går gravid og da tar både følelser og tanker litt overhånd,så hun roer seg nok når hun har kommet over den verste ammetåka 😀