Snuska&snuskeluskens store dag i 2014

På onsdag var jeg på min første brudekjoleprøvetime! Jeg og to av mine beste venninner, som bor i Oslo, tok turen innom Brudekjolen siden jeg først var i Oslo. Inntrykket av salongen var så som så kanskje, de hadde en god del kjoler, men det virket for at de hadde litt for mange bruder samtidig. Hun som var med meg var helt akkurat bra nok servicevennlig, men jeg savnet det lille ekstra, som når vi spurte om de hadde andre belter sånn at jeg kunne prøve et annet til kjolen og hun bare svarte «Ja, vi har mange vi» uten å faktisk ville hente noen andre.. I min størrelsesklasse hadde de meget begrenset utvalg, og i praksis hadde de bare tre stiler: Den klassiske stroppeløse med litt draperinger og perler/bling, en enorm blondetyllkjole og akkurat den jeg hele tiden har sett for meg: enkel A-kjole med halterneck og draperinger rundt midjen. Den klassiske stroppeløse var ikke noe for meg, akkurat som jeg hadde sett for meg.

Den enkle halternecken var fin, men den ga meg ingen stor følelse…

Men! Den enorme blondetyllkjolen som jeg ikke hadde sett for meg noe i nærheten av, den var faktisk nydelig på. Så nå er jeg jo forvirra… og må prøve maaange flere kjoler!

Den fantastiske herligheten, Pronovias Alcanar:

Litt frustrasjon ellers: Forrige helg var vi på besøk hos svigermor, og hun er virkelig kjempestressa med bryllupet allerede. Hun holder på å få fullstendig panikk over at jeg ikke skal gå opp kirkegulvet sammen med noen fra slekta mi (vi hadde sikkert følgende samtale fem ganger på en time: «Hvem skal følge deg opp kirkegulvet?» «Ingen, eller sambo» «Jammen, du kan jo ikke gå alene, jeg husker at det var veldig godt at pappa støttet meg opp der» «Klarer jeg ikke å gå opp gulvet der alene så er jeg faktisk ikke i stand til å gifte meg i mine øyne – men uansett så kommer sannsynligvis sambo til å følge meg.» «Jammen, jammen, du må jo bli fulgt opp.» «…(/#¤&$£€)»). Det er nesten godkjent at sambo skal følge meg opp, men det er bare såvidt, han skulle jo selvfølgelig vært der og støttet henne opp kirkegulvet før vielsen begynner. Ser dere Big Bang Theory? Holowitz sin mor? Yes, sånn føles det innimellom. Vi skal aldri, aldri, ALDRI bosette oss nærmere enn minst to timer kjøring fra svigermor.. Og det er jo så synd, for hun er egentlig ei veldig trivelig dame. Men hun nekter å innse at gutten ikke er gutten hennes lenger, men faktisk en voksen mann.

Temaer som ellers ofte er oppe til diskusjon hjemme hos svigermor:

«Kan jeg bruke denne kjolen?» (Jeg har sagt at hun får komme i akkurat hva hun vil, om det er svart, hvitt eller rødt bryr jeg meg virkelig ikke om)

«Vi kjenner en frisør, hun kan ordne håret ditt..» (Jo takk, men jeg har egentlig et håp om å ordne håret mitt selv sammen med forlover(e), for da slipper jeg å stresse meg hit og dit på dagen men kan ta det rolig på hotellrommet. Kommer hun på hotellrommet så blir det noe annet)

«Hvor mye kommer din mor til å gi i bryllupsgave?» (Det vet jeg da virkelig ikke! Og ikke bryr jeg meg heller om det er helt likt)

«Skal dere ha band?» (Nei, for ørtende gang, vi skal ha Spotify for vi må faktisk spare penger noen steder..)

«Skal du virkelig kjøpe kjole?» (JA, for ørtogtusende gang! Nei, jeg kommer ikke til å leie kjole, men nei, jeg kommer heller ikke til å blåse 20.000 på en kjole som du er overbevist om at jeg gjør. Uansett tar jeg regninga selv så det er kun mine penger det går utover, ikke gutten din sine. Og det er han som vil ha et stort dyrt bryllup i utgangspunktet for %¤#»!!)

«Hvilke kaker skal dere ha?» (Hæ? Virkelig? Det er halvannet år til bryllupet, ro deg ned..)

«Når skal vi dra på danmarkstur for å handle vin til middagen?» (Det kan jo kanskje lønne seg å bestemme middagen FØR en handler vin, ikke bestemme middagen utifra vinen.. igjen, ro deg ned!)

«Hva med bryllupsbil da? Og blomster? Og duker?» (Ro deg neeeeeed!)

Ja, det ble et langt frustrasjonsinnlegg. Som nevnt et eller annet sted her inne har sambo fått «snakkeforbud» om bryllup i telefonen med sin mor, siden hun maste så mye der (som han måtte viderebringe til meg), så nå tar hun tydeligvis alt igjen når vi treffes. Det er kanskje litt kjipt at min mor ikke bryr seg i det hele tatt, men jaggu er det behagelig i forhold til det maset som kommer fra den andre kanten..

«Martine» wrote: Kjære vene rene bridezillaen pent innpakket i en svigermor hun der. 😉

Hun gleder seg vel noe enormt! Enormt stolt og glad over at dere skal ha et stort bryllup på hjemstedet hennes der hun er på hjemmebane. Dette er ganske så stort for svigermødrene våre. Prøv å spill litt med be henne om hun feks kan sjekke litt rundt, si at du gjerne vil ha en frisør som kommer på hotellrommet be hun høre litt rundt etc. Gi henne oppgaver så tenker jeg hun blir fonøyd. Men 16mnd i forkant er litt voldsomt…

Ja, jeg har gitt henne i oppgave å finne servitører, kakebakere og generelt «hjelpepersonell» til den store dagen. Så det burde jo føles litt meningsfullt. Men ja, 16 mnd i forkant.. jeg kan bare tenke meg hvordan dette vil utvikle seg 😐 Men, hun ble beroliga av å høre at jeg har begynt å engasjere meg på et bryllupsforum og får mange gode tips der! 😂

«Martine» wrote: Beroliget av at du er med på et bryllupforum… :HÆ?: Hun svigermor, hun svigermor vet ikke hva vi bruker forumet til hun. 😂

Du får sende henne til meg vi har sikkert masse å snakke om. 😉

Hihihi, da skal du se at du får en ekstra svigermor til å bekymre seg for hele bryllupet ditt også! 😉

«Martine» wrote: Hehe, min kommer ned nesten en uke i forkant og reiser ikke før 3dager etter bryllupet. Hun vil gjerne være litt mer invlvert enn det hun er nå tror jeg. Men hun er veldig rasjonell og ålreit, mamma er som meg dessverre veldig engasjert i det hun liker.

Men jeg håper for din del at hun roer seg. Hun er vel fullt oppdatert, så det er vel ikke det heller det står på at hun føler seg utelatt.

Hoho, nesten like ille som min, hun har allerede planlagt å ta fri ei hel uke før og ei hel uke etter bryllupet. 16 mnd i forveien! 😂 Min mor.. tja. Hun har gratulert med forlovelsen og sagt «jøss, har dere bestemt dato allerede?» og det er det. Og det er ikke fordi vi har et dårlig forhold eller ikke snakker sammen eller noe sånt – hun er bare ikke sånn. Håper å få henne litt engasjert med blomstene til bryllupet, siden det er det hun har mest peiling på. Hun er mye mer engasjert i stell av hus og hage nå som vi har kjøpt oss hus 😂

Om stresset øker proposjonalt med minkende tid igjen til bryllupet så kan nok den største bryllupsutfordringen bli å ikke brøle til svigermor at hun må roe ned.. For jeg klarer virkelig å bli stressa nok alene når det nærmer seg nok. Hun er iallefall oppdatert – det er jo begrensa hvor mye jeg har å oppdatere om når det er så lenge før. Men akkurat nå kjenner jeg at stresset mitt øker litt også, det er snart fire uker siden jeg prøvde å booke lokalet uten å få svar, og to uker siden jeg purret uten å få svar..

Ja.. hva skal en gjøre nå da tro.

Jeg har tatt litt pause fra det hele, først til sambos glede (åh, nå slipper jeg mas), så til sambos bekymring (jeg hører jo aldri noe snakk om bryllupet lenger?). 

Vi bestemte oss for å sjekke ut muligheten på hjemplassen min, og siden jeg nettopp var hjemme ei uke så fikk jeg greit med tid da. Og da skjedde det en ting som jeg ikke hadde forutsett… at min mor (som tidligere knapt har nevnt forlovelse og bryllup med et ord) ble engasjert, og plutselig hadde veldig sterke meninger om både lokale, kirke og hvem som skal lage maten. Jeg ble nesten litt irritert til slutt over at hun plutselig skulle legge seg så mye borti det. I tillegg krangla vi skikkelig om hvor jeg og sambo skal bosette oss på sikt, det er tydeligvis fryktelig vanskelig for henne, men det er nå en helt annen sak… Så nå har vi funnet noen nye alternativer:

Kirke: Mo, Meldal, Øye eller Stangvik

Lokale: Saga, Nygården, Bergmannskroa, Hammer, Bondehuset

Mat: Hammer, Bergmannskroa eller Sylte?

Men, det som også gjorde at alt plutselig ble snudd på hodet her var at sambo fikk permitteringsvarsel for ei ukes tid siden. Og det betyr lite penger til overs, og egentlig niks og nada penger til bryllupssparing.. så nå må vi virkelig gruble på hvordan vi eventuelt kan gjøre dette bryllupet til et noget trangere budsjettbryllup. Før var budsjettet på ca 100 000 kr, nå må jeg begynne å jobbe med å få det ned mot 50 000 kr, tenker jeg. Så good bye, Pronovias.