Snuska&snuskeluskens store dag i 2014

Etter tre bryllup på under en måned så begynner bryllupsinspirasjonen å komme – og ikke minst så har vi fått plukka opp en del tips.

Erfaringer fra bryllup nr 1:

* Det er helt greit å gjøre ting litt utradisjonelt. Det kan bli minst like gøy for det!

* Barnefamilier bør ha mulighet til å komme seg enkelt og greit ut fra middagsbordet når de små begynner å bli rastløse.

* Gaver til gjestene er koselig, men litt tungvint resten av kvelden.

Bryllup nr 2:

* Finn en toastmaster som kan kunsten med å introdusere – men ikke ta over hele showet.

* Husk at det kan være varmt for gjestene – luft mye, og si til gjestene at selv om brudgommen ikke har tatt av jakka så er det helt greit at gjestene gjør det.

* Sprett bryllupskaka før midnatt.

Bryllup nr 3:

* Bordsetting som blander ulike vennegjenger kan fungere helt fantastisk og løfte kvelden!

* Igjen – la gjestene få ta av dressjakka når som helst!

* Ha klare spilleregler med personalet om stengetid, når de skal hjem, osv. Kjedelig å plutselig bli kastet ut.

* Hold taler som kommer fra hjertet. Og det gjør ingenting om en må stoppe opp for å summe seg når følelsene tar overhånd – gjestene synes bare det er fint og rørende.

Nå har vi fått tilbakemeldinger fra catering, hotell og frisør, og alt er i boks der. Hurra! Endelig begynner det å løsne litt 🙂

Det har blitt myyyye god mat og mange bra fester i det siste ja! 😃 Dessverre har alle festene vært litt korte – bortsett fra den første, hvor brudeparet bestilte taxi fra hotellet og til Gay Village, og vi fortsatte festen på homsebar 😄 Tidenes bryllupsfest!

Så, nok et frustrasjonsinnlegg.. vi var hos svigermor i helga, og hun spør NOK EN GANG om jeg virkelig skal gå opp alene. Jeg får i grunnen litt nok, og svarer litt krast at nei, vi skal gå opp sammen, og det har jeg fortalt henne mange ganger før. Hun blir kjempefornærmet og sier at vi aldri har sagt det før (og det er bare bullshit, det har vært sagt mange ganger), jeg himler åpenlyst med øynene og stemningen blir mildt sagt dårlig. Greit, hukommelsen hennes er ikke alltid på topp og hun sliter å få med seg detaljer pga dårlig hørsel, men dette har vi snakket om så utrolig mange ganger nå så jeg orker faktisk ikke å dille mer om det. Sambo tok henne med seg ut på handletur for å få litt alenetid, og det kommer fram at hun føler seg holdt helt utenfor, hun får ikke vite noe som helst, hun kommer som en fremmed i sin sønns bryllup, osv.. Og både jeg og sambo er vel ganske oppgitt over det hele. Han prøvde å få frem at det strengt tatt er vårt bryllup, og ikke hennes, og at vi kan egentlig ikke fortelle henne mer enn vi gjør for det er ikke mer som er bestemt – og vi ringer ikke henne hver eneste gang vi har tenkt en ny tanke. Noe hun synes vi burde gjøre, sånn at hun kunne diskutert og bestemt alt sammen med oss.. Om dette fortsetter framover så orker jeg snart ikke å dra på besøk dit, for jeg har ikke noe behov for å utlevere hver minste lille detalj om bryllupet vårt, noe kan faktisk hun (som alle andre) få som en overraskelse på den store dagen.

Joda, jeg er jo glad for at hun bryr seg. I starten var det min mor som ikke brydde seg i det hele tatt, og det var veldig merkelig. Hun har alltid gjort et poeng av å ikke skulle være så «jentete» av seg – hun skal være selvstendig, alt skal kunne behandles rasjonelt og innimellom kjølig vil jeg si, og hun skal alltid ha full selvkontroll. Noe som for meg kan bli litt sårende. Hun hørtes mer overrasket enn glad ut da jeg sa at vi hadde forlovet oss og satt dato, hun har aldri spurt om å få se på ringen (men jeg tar henne i sniktitte), hun har ikke nevnt brudekjole med et ord. Med andre ord den TOTALT motsatte av svigermor, som aldri kan få nok av detaljer. Det skal sies at mors interesse har økt nå som vi har flyttet det til hjemplassen min (nå tror jeg det plutselig har blitt litt status over det hele, det må jo bli kjent på bygda at dette ble et bra og fint bryllup..), mens svigermors interesse har gått fra stor til intens. Jeg tror det hele har med det at hun er overbevist om at vi IKKE forteller henne ting – derfor må hun hele tiden spørre. Så nå jeg sier at nei, jeg har fremdeles ikke kjøpt brudekjole, men du får nok vite det når jeg har gjort det – så hører hun bare nei, og tenker at hun må spørre igjen senere. Noe som igjen blir mas i mine ører.. 🙂 

Bestemødre er forresten veldig morsomme sånn! De har blitt så gamle at de bryr seg ikke lenger om hva som er korrekt og ikke, de bare turer fram som de selv vil, sånn er iallefall min! 😄 Noe som gjør at kleshandel innimellom kan bli litt flaut… «700 kr for denne blusen her!? Den er jo ikke fin engang! Hvem er det som betaler sånt?!» kan plutselig høres mellom stativrekkene.. Men det er jo litt gøy også😄

Over til hva som skjer og ikke skjer. Jeg har tydeligvis fått helt angst for å bestemme noe rundt bryllupet som ikke er rent praktisk. Det meste av de store linjene er der, men jeg sliter med bestemmelsesvegring rundt alt av små detaljer – sko, kjole, design på invitasjoner, bordkort, bordpynt, osv. Og jeg begynner å kjenne på at det hadde vært greit å få på plass noen ting nå, men alt har gått helt i stå. Nattskift på jobben gjør at jeg har god tid til å surfe etter alt mulig på nett, men jeg kjenner også at det dreper alt av samliv mellom meg og sambo, siden vi «ser» hverandre maks fire timer hver natt mens vi sover.. Det er godt at det snart er dagskift-uke. Brudekjolen har jeg fått langt opp i halsen, siden jeg hele tiden tenkte at jeg fra i vinter og fram mot jul i år skulle ha god tid til å legge om kosthold og begynne vektnedgang – og i stedet har jeg gått en kilo opp. Det er bare én kilo, men når jeg heller skulle vært ti-tjue-tredve-førti ned… Og nå føler jeg meg bare diger og fæl i alt jeg har. Har bestilt en prøvetime neste uke hos Agape i Trondheim, men tenker seg at jeg bare kommer til å få høre at «åja, du sa ingenting om størrelsen din, vi har INGENTING som du kan prøve på». Usj. Megademotivert.

Så det positive – jeg har begynt på hjemmesiden/bloggen vår, og jeg har hentet inn tilbud fra busselskap. Så noe har skjedd iallefall!

Og så det enda mer negative – ei som jeg har flere felles bekjente med (og som jeg har vurdert å invitere til kaffen) skal også gifte seg samme dag fikk jeg vite nå. Det er jo mildt sagt litt kjedelig, siden iallefall to venninnger fra bryllupet mitt sannsynligvis drar i hennes istedet, og i tillegg mister jeg nok solisten min som sannsynligvis blir invitert i hennes bryllup 😔 Dermed er jeg litt bitter, siden jeg satte dato og spredde ordet før henne.. 

Ja… så nå har jeg altså kjøpt meg brudekjole! Og jeg er helt i sjokk. Jeg skulle bare på brudekjoleprøving på agape, og har ALLTID vært helt sikker på at jeg ikke ville ha en agape-kjole… men plutselig stod jeg der med en kjole som var veldig fin på. Men jeg hadde jo planlagt å bare prøve kjoler uten å kjøpe! Og så kjøpte jeg plutselig allikevel, og nå er jeg helt rar. Er dette normalt? Veldig enkel kjole:

Ææææh, dette føles bare merkelig!

Å gud, i dag er det bare åtte måneder til dagen er her