Sørlandsbryllup (alt for lang….)

Det har tatt litt tid å få summet meg, skjedde så mye og var så hektisk at det var litt godt å få ting litt på avstand. Men jeg lovet å komme sterkere tilbake, og her er jeg 🙂

Vår store dag var altså 08.08.09 og hvilken herlig dag det ble.

Jeg sov ikke så godt natten før, hjemme hos mor i min gamle seng, og var bare glad for å kunne stå opp da klokka ringte kl 7. Hoppet rett i dusjen og nøt tiden alene på badet og alt stellet. I mellomtiden hadde min mann ringt 2 ganger og sendt sms til både meg og min lillesøster så hun stod å banket på døra og ropte: «Du må ringe han!» Hva skjer??

Det viser seg da at toastmasteren lå rett ut med spysjuke og det ene og det andre, kanskje til og med svinemøkka, og kunne ikke komme. Hva gjør vi? Klokka er 8 og vi har ingen toastmaster. Vi gikk igjennom hver og en av gjestene i hodene våre for å tenke ut hvem som kunne klare den oppgaven med så kort varsel – da gikk det opp for oss: Trønderpia mi!! Min fantstiske venninne som var kommet ned fra Tr.heim på torsdagen og som hadde hjulpet oss med sååå mye frem til da, hun var den eneste som kunne fikse dette. Jeg løp ned på kjøkkenet hvor hun satt og hun sa øyeblikkelig JA! Hvilken herlig kvinne!

Mine forlovere, min lillesøss og kusine, var hos frisøren halv 9 og jeg kvart på 9-9 ca. Vi mange herlige timer der, med champange, jordbær druer, kyllingsalat, sjokolade og alt som hører til. Vi var der faktisk i ikke mindre enn 6 timer totalt, men det føltes ut som toppen 2 🙂

I løpet av den tiden skiftet været fra nydelig sol og smeigebris til regn. Men kjære tid, sommerregn i brudensslør betyr jo bare hell og lykke.

Inne i våpenhuset fikset jentene alt stellet på plass og da lillesøss begynte å gråte i det klokkene begynte å kime satte jeg også i gang. Og da organisten satte i gang en nydelig versjon av Canon i D var jeg ikke til å stoppe. Min far og jeg klarte å holde et rolig tempo opp kirkegulvet, men jeg kan ikke huske hvem jeg så der annet enn min kjekke mann fremme ved alterringen.

Etter ekteskapsinngåelsen sang og spilte ei venninne Songbird for oss, og jeg får fortsatt gåsehud bare tanken, det var så vakkert.

Hele vielsen gikk så fort! Og brått kunne stolte trippe ut til Mendehlssons hymne fra En midtsommernattsdrøm. Stolt som bare juling!

Regnet hadde da fortsatt ikke gitt seg, så vi fikk ikke noen ordentlige fotografbilder på location, men tok bare noen kjappe utenfor kirken, kastet paraplyene til sides når han sa GO! og dro de frem igjen så fort han var ferdig. Sjarme!! Vi hadde det kjempe moro!

I og med at det ikke be ordentlig fotoshoot ble det litt dautid, så vi dro hjem til oss sammen med våre 4 forlovere og fikk i oss litt mat og brus, og ikke minst sparket av oss skoa litt 🙂

Halv 5 var det på tide å ankomme teltet – min skjønne ektemann overrasket med å ha fikset slik at det ble spilt Every breath you take ved vår ankomt, ble ganske høytidelig. Og der stod alle våre 86 gjester og tok oss i mot.

Det ble en fantstisk kveld, regnet lettet, humøret og stemningen var fin og avslappet, maten var helt fortreffelig deilig, selv om jeg bare fikk i meg 4 små gafler, iog vinene ypperlig matchet. Talene knakende gode, lo så jeg skrek og gaulet av de alle sammen. Og som jeg skrev i frieritråden, jeg fikk høre hele sangen min mann har laget til meg 🤗 Ikke en øyekrok var tørr da. I alle fall ikke mine øyne!!

Da vi danset vår dans til Angel (in the arms of the angel) føltes det rett og slett bare så trygt og godt. Jeg kan ikke beskrive den følelsen, det finnes ikke dype nok ord tror jeg.

Det skjedde så mye vakkert jeg kan ikke få ned alt, jeg kunne skrevet i timesvis her….. men vel plassert på hotellet kl 4 på natten kunne vi ikke annet enn å smile – Herr og Fru Sørlandsbrud [smilie=love0001.gif]

Ps: klarer ikke legge inn bilder jeg, så det ligger noen i galleriet mitt fra tidligere 😉