Sutring

Jeg tenker at alder faktisk betyr noe her jeg da…eller iallefall hvor langt man har kommet i livet… hvis jeg ser på meg selv så hadde vi ikke noe annet valg enn å leie frem til vi ble ferdig med studiene(fra jeg var 19år til 25år)… da kjøpte vi rekkehuset vårt, selv om vi allerede da egentlig ønsket oss et hus.. men vi orket ikke tanken på å pusse opp noe midt i at vi hadde våre første jobber og at jeg skulle pendle til oslo…

NÅ tror jeg snart alle vennene våre begynner å få store hus.. og jeg kjenner jeg rett og slett blir litt misunnelig hver gang en ny venninne sier » vi har kjøpt hus…» Ønsker det var meg… Men vi har bestemt oss for at vi må spare og betale ned litt mer på lånet her vi bor først…og at vi faktisk kan klare å ha 1 barn her… slik at om vi heller prøver å bare «slapper av» og bor her noen år til så vil vi komme bedre ut økonomisk ved bostedsbytte…

Og tilbake til alder så er det som sagt NÅ de fleste av vennenne våre har klart å kjøpe hus… jeg blir 28 i år…mange har gjeld til langt over pipetoppen og noen angrer tilogmed sine kjøp…flere sliter med å betale avdragene og har måttet kutte ned på aktiviteter både for seg selv og barna… etter å ha sett litt på dette er det greit å holde oss til rekkehuset en stund til.. slik at vi har mulighet til å komme litt «ovenpå» økonomisk og ikke drukne i gjeld…

Vi har nå lån på litt under 1,5 mill… og betaler i dag litt over 8000 i mnd på dette lånet… syntes det er mer enn nok for nå..men det er veldig deilig å ha et lån man faktisk mestrer..og det å se at lånet går nedover er også veldig deilig.. vi har betalt ned ca 120.000 av lånet de årene vi har bodd her… Jo merer vi klarer å betale ned… jo enklere blir det når vi endelig kan begynne på HUSET vårt 😉

Det er iallefall mitt synt på sånt…og et lånt på 4 mill koster ganske mye i mnd..!

Vel.. sånn føler jeg iallefall det 🙂

«angel82» wrote: Jeg vil nå også si at man klarer nå fint å ha et barn i ei leilighet,sikkert også to….kommer an på størrelsen selvsagt. Jeg er 28 år, kjøpte huset vårt for 3 år siden. Inntil da leide vi ei tre roms leilighet, Storesøster bodde da 1 året i leid leilighet, men hun hadde det kjempe fint, vi hadde det fint, vi har masse kjærlighet og omsorg, og det betyr mye mer enn alt anna vill nå jeg si. Så lenge et barn opplever å bli elsket betyr det lite hvor man bor, barn bryr seg ikke. De er der foreldrene er, og er foreldrene fornøyde er også barna det. LilleLavendel: er ikke slik at man må gi opp veldig mange ting om man kjøper hus, men klart kjøper man dyrere hus enn man har råd til må man nok fire på kravene. Vi har huslån på 2 millioner, men vi tjener begge to veldig godt og har råd til fritidsaktiviter, reiser og alt anna vi måtte føle for. Så syns ikke man skal ta alle over en kam, men er selvsagt viktig å ikke kjøpe så dyrt at man drukner….for man skal da ha råd til å leve også. Trur nok det ordner seg for deg gledesei men kanskje må dere ha rekkehus først, men det er nå vel så koslig som hus 😀

Nei.. altså vi har jo rekkehus til en verdi av 2 mill.. så man må jo en del opp her for hus.. og jeg vet at ikke alle er like.. men det er sånn jeg føler det akkurat nå, og dette jeg ser på mine venner..

Vi tjener nok mer enn mange av våre venner også, men vi er rett og slett for fornuftige..*fnis* om jeg kan kalle det det.. mens ei venninne nå kjøpte helt ny bil fullfinansiert… så kjøpte vi en 2005 modell vi kunne kjøpe uten å ta opp lån.. og jeg er egentlig glad i biler altså.. men fornuften seiret der også..

Samme gjelder da med hus.. vi har lyst på et hus.. men ser at vi klarer oss med rekkehuset akkurat nå og litt frem i tid.. og vil derfor heller prøve å spare slik at vi kan komme bedre ut ved husbygging om noen år..

«gledesei» wrote:

Men føler at ting kanskje løser seg litt. Føler at jeg har fått lufta litt her, selv om ingen har kommet med «det ordner seg» 🙂 Og vi har snakka litt om økonomi og funnet ut at vi skal spare så masse som overhode mulig for kanskje å kunne få et større lån. Og så må vi kanskje fire på krava når det gjelder enten beliggenhet eller standard. Litt tungt, men som jeg har lært og øver på å leve med: «sånn er livet».

Bra at ting har løsnet litt 🙂

Jeg har tro på at det «ordner seg» 🙂 Både for deg og meg 🙂

Ha en fortsatt fin dag 😀

«Lisa» wrote: Jeg har vokst opp i rekkehus, og stortrivdes! Vi var alltid mange barn på samme alder på feltet, og hadde alltid noen å leke med. Ikke var det trangt heller, vi hadde fire romslige soverom og akkurat passe kjøkken og stue. Jeg hadde mange gode venninner i gangavstand, og vi hadde masse lekeplasser, akebakker, fotballbane og annet gøy på feltet. Supert for barn å bo tett. 😀

Det er jo forskjell på rekkehusene… Block Watne har ikke akkurat spandert så store soverom på oss.. hihi..

Huset er underkant av 100 kvm over 2 plan..

Vi har et hovedsoverom på 10kvm.. og et lite på 6,4 kvm… itllegg har vi en bod som skulle kunne brukes til soverom.. som er på 6 kvm.. men med bare halvt vindu.. så der ville jeg ikke lagt noen permanent… og itillegg så brukes det som bod;)

Så jeg kan i grunn ikke se for meg noe særlig mer enn 1 barn her…😉 Men man kan jo bo i boligfelt med hus også 🙂

«gledesei» wrote:

LilleLavendel wrote:

Det er jo forskjell på rekkehusene… Block Watne har ikke akkurat spandert så store soverom på oss.. hihi..

Ja, det er det jeg mener også. Geir har vokst opp i et rekkehus jeg synes er trist, veldig mørkt, trangt, små rom og omgivelsene er også veldig «trange» og mørke.

Tanta mi bor i et rekkehus som er lyst, romslig og med åpne omgivelser.

Så om vi finner det perfekte rekkehuset er jo det flott 🙂

Veldig lyst og fint her… og stor stue og kjøkken… men skulle gjerne hatt et par til kvm på soverommene… samt en do oppe også.. har bare bad nede!

Er ofte lyst når det er nytt.. vårt er snart 3 år gammelt

Kjære gledeseien. Det ordner seg. 🙂

For to år siden hadde jeg de samme følelsene som deg, jeg kjenner meg så veldig igjen i det du skriver. Jeg var student, bodde i «feil» by (langt hjemmefra), leide en studentleilighet på 42 m2 og ante ikke om jeg noensinne ville få en relevant jobb etter endte studier… Og på toppen av det hele oppdaget jeg at jeg var gravid… [smilie=aiwebs_014.gif]

Nå, to år senere, har vi i det minste kommet oss inn på boligmarkedet og eier en fireroms leilighet. Vi eier ikke bil, det har vi ikke råd til nå. Etter bryllupet er det neste prosjekt vi jobber mot. 😉

Jeg skal ikke fortelle hele livshistorien min her, hehe… 😉 Lang historie kort: Min hverdag er fundamentalt annerledes nå i forhold til for to år siden. Hverdagen er en kabal som må planlegges nøye for å gå opp, og jeg skulle gjerne hatt både bil og enebolig. Men det er ikke så viktig for meg nå. Jeg ser at vi klarer å spare litt hver måned, leiligheten kommer til å stige i verdi innen vi selger, og om noen år har vi kanskje råd til å kjøpe drømmeboligen og drømmebilen. Jeg har godtatt at «sånn er livet».

Men jeg føler ikke at jeg har tapt!! Jeg føler jo at alt har ordnet seg! Jeg skal gifte meg med mannen jeg elsker, jeg har verdens skjønneste sønn og jeg stortrives i jobben jeg trodde jeg aldri skulle få!! Sånn er livet – det ordner seg! 😀

Magefølelsen min sier at det kommer til å ordne seg for deg også, gledesei!! «Count your blessings», som amerikanerne sier, og ikke fortvil hvis ikke alt blir «riktig» med en gang. Det skjer så utrolig mye spennende og fint mens man går veien mot målet.

(Og det er jo det som skjer «i mellomtiden» som blir gode historier i ettertid 😉 )