svarfrist..

Når vi en gang kommer til su,kommer vi til å vente et par dager etter su for å se om noen kommer etter,hvis ikke,som sagt,så bestiller vi til de som har sagt at de kommer. Jeg føler,som sagt, at ved å minne folk på en su, så maser jeg på dem, og halveis tvinger dem til i si ja. Jeg vil at de som kommer skal være de som vil komme. En har jo sendt ut en innbydlese og kan jo ikke holde på å invitere å invitere hele tiden heller. En gang må jo være nok.

Når jeg blir invitert til noe samme hva det er,og jeg ønsker å delta i det og ser frem til det,så glemmer en ikke å si i fra at en vil være med,da sier en i fra med en gang. SOm tidliere sagt,det er skikk og bruk og si i fra så fort en vet at en vil/kan delta på det en er invitert på og gjør en det er det jo ikke noe problem.

Jeg kjøper ikke den at en glemmer det pga dagens stress og mas,en gjør ikke det hvis det er noe som betyr noe for en. Hvis en får en innbydelse så prøver enn jo å finne ut om en kan delta på dette eller ei og så gir beskjed når en har funnet ut dette.

* Det er ikke alle som har klisterhjerne og husker absolutt alt de skal på alle datoer fremover i ett par måneder.

* Mange tror brudeparet skjønner at de selvfølgelig kommer, og derfor glemmer de å si i fra.

* Mange mener på det at brudeparet burde skjønne at de skal komme. De føler bare at brudeparet er «forpliktet» til å sende ut invitasjon, men «selvfølgelig så trenger man ikke svare på den, for jeg skal jo komme og det vet de jo.»

Det er noen av de flere grunner til at folk ikke svarer. Syntes ikke det har noe med skikk og bruk i den forbindelse med at man skal svare umiddelbart og gjør man ikke det så er man ikke interessert eller eier respekt.

Det finnes faktisk folk som ikke er superpar som klarer å huske alt i hverdagen. Og det er faktisk lett å glemme en deadline. Vi er alle mennesker. Forskjellige mennesker og jeg syntes ikke det er grunn nok til å hakke ned på noen eller hva det enn måtte være.

Syntes vi bare skal si at her er nok ett område som folk er uenige på, og så kan tråden fortsette 😉

Nå snakker jeg for min egen del, men jeg hadde jo ikke sendt ut invitasjon og bedt noen komme i bryllupet vårt, som jeg hadde visst IKKE ville kommet. [smilie=aiwebs_005.gif]

jeg tror at den datoen man biter seg merke i når man får invitasjonen helst er selve bryllupsdatoen, ikke svarfristen. Og selv om det betyr noe for meg at noen jeg liker skal gifte seg på en bestemt dato, og jeg vil komme hvis jeg får muligheten, er det ikke like sikkert at jeg har 100% i hodet til enhver tid hvilken dato de ville vite det innen. (derfor jeg lagrer ALT på mobilen 😉 )

Spesielt hvis invitasjonen kommer lenge før bryllupet tenker man kanskje at man har goooood tid før man trenger å svare, og vil sjekke opp ferieplaner, og kanskje til og med vente til det nærmer seg fristen i tilfelle noe skulle skje som gjør at man ikke kan komme likevel.

Og hvis man da f.eks er stressa med jobb, familie og whatnot de siste to ukene før svarfristen kan det helt fint tenkes at svarfristdatoen ramler ut av hodet selv om man gleder seg masse til bryllupet, og godt husker når dét skal være.

Kanskje litt rotete forklart, men jeg ville i alle fall satt pris på en telefon/ mail med påminnelse et par dager etter fristen hvis jeg hadde glemt å svare. ville oppfattet det som en ren påminnelse om at jeg må huske å si fra, ikke som noen form for tvang til å komme i bryllupet.

Og jeg kommer til å gjøre mine gjester den tjenesten hvis noen skulle slumpe til å slippe svarfristdatoen vår ut av hodet et øyeblikk…

hva gjelder de som tror at jeg har skjønt at de kommer, vel så får de vite at man likevel må ha et konkret svar når jeg ringer dem:)

Ser for meg at kanskje sånne som mamma, forloverne og dommeren kan tenke at vi jo vet at de kommer;)

«Stavangerpar» wrote: Jeg synes ikke at det går ann å sende påminnelse om at svarfristen går ut,har ikke folk svart,så får en heller gå ut i fra at de ikke kommer. Vanlig folkeskikk tilsie jo at en takker pent nei om en ikke ønkser/kan komme,men det er jo ikke alle som har det,så da må en bare gå ut i fra at de ikke kommer.

SELVFØLGELIG sender man en påminnelse til folk som ikke har svart! alle skjønner jo at når over halvparten ikke har svart, så er det ikke fordi de ikke har tenkt å komme. det er nå en gang sånn idag at de aller fleste har teflonhjerne, og i noen vennekretser er det verre enn hos andre…😉

«Stavangerpar» wrote: Når jeg blir invitert til noe samme hva det er,og jeg ønsker å delta i det og ser frem til det,så glemmer en ikke å si i fra at en vil være med,da sier en i fra med en gang.

poenget her er vel at det er veldig mange mennesker som legger opp livet sitt annerledes enn deg/dere. selv har jeg en ekstremt hektisk hverdag. hvis dagen er ledig, er jo saken grei. men muligens har man allerede planer som må utsettes eller jobbvakter som på byttes bort. dette kan ta tid å få tid, og det er VELDIG mulig å glemme å følge opp dette hvis dagene er travle. andre har kanskje barn/dyr etc som må settes bort ol, og det kan ta tid å finne barnevakter osv…

greit å ha i minne at «skikk og bruk» er noe man leser om i en bok. i dag snakkes vi «bare» over sms og facebook, og mange lever fra dag til dag, evnt. booker opp helgene måneder frem i tid.

det er greit å ha i minne at de med dårlig hukommelse faktisk ikke nødvendigvis er uhøflige mennsker, men travle, feilbarlige venner… hvis man skal være så sta som stå på at alle som ikke svarer så fort de får innbydelsen/før fristen får komme, så ender man fort opp med egt bryllup uten mange av menneskene som faktisk betyr noe for deg, og ønsker å feire deg, selv om de ikke husket å si i fra on the spot.

Nå har jeg snakket med to venninner,hun ene var litt delt. Hellet vel mot at hun ville ha ringt og hørt med folk,for hun var redd at de bare plutselig skulle møte opp og så hadde hun ikke mat til dem.

Hun andre sier som meg,er det noen som har hintet veldig om at de ønsker å komme,men ikek fått somlet seg til å sagt et skikkelig ja,så hadde hun ringt dem, men andre hadde hun ikke tatt kontakt med for da ser hun på det som at de ikke gidder å bry seg.

Så jeg ble vel ikke så mye klokere av å prate med dem 😂

Nå har igjen denne tråden sklidd bra ut.. vil bare komme med et par ting- både selverfart og fra andre venner/familie

Når vi sendte ut invitasjoner viste det seg at de faktisk ikke hadde kommet frem til mottaker- det var først når vi ringte å lurte på om de ønsket å komme (dagen etter fristen) at de visste de var invitert. Dette er mennesker som bor langt unna, og vi prater ikke såå ofte med dem..

eks to. venninnen min sendte sms, men den kom aldri frem til meg. Hun var jo sikker på at hun hadde svart. men jeg hadde jo ikke fått noen melding.

Så tilslutt i et helt annet bryllup for noen år siden – en annen venninne mistet sin mor og i oppi dette klarte hun faktisk ikke å huske at svarfristen hadde gått ut. Klart hun gledet seg til bryllupet, men akkurat svarfrist datoen var ikke like viktig når hun mistet sin mor.

Jeg VET at alle disse var takknemlig for at man tok seg noen minutter og ringte for å høre. Alle ønsket jo å komme, men pga ting hverken vi elller de kunne noe for, fikk de ikke svart innen S.U…

Selvfølgelig hadde jeg vist om noen som stod midt oppi en krise,som f.eks å mistet et kjært familiemedlem hadde jeg tatt en telefon og sagt hei og hørt hvordan det hadde gått og om hun orekt å komme i bryllupet.

Hvis en sender over sms, og en ikke hører noe fra mottaker, så bør en ta kontakt igjen. En annen ting vi ønsker ikke å motta svar over mobilen. Vi vil ha svar enten på hustelefonen, eller svarslippen som ligger ved innbydelsen. Dette kommer vi også til å skrive på innbydelsen at mobil ønsker vi ikke å motta slike samtaler. Greit å få det når en er hjemme så en kan få krysset dem av med en gang og skrive ned i tilfelle der er allergier eller andre ting som vi må ta hensyn til. Desuten synes jeg det er veldig upersonlig å svar over sms. Vi ønsker også å snakke med våre gjester, da vi gjerne vil vite hvem som kommer fredagen og som har tenkt å ha middag der, så vi kan få samle alle våre gjester. Svarer de pr svarslipp som følger med,så må vi jo ta en telefon til dem,men det gjør ikke noe.

Du har jo den at der kan skje at ikke posten kommer frem,men de som jeg ikke snakker så hyppig med,snakker min mor med et par ganger i månden,så hun får nok sagt at innbydelsene er sendt ut og får hun ikke høre at de har fått dem,kommer hun nok til å spørre om de har fått den,så det er jeg ikke så redd for.

Det er heller ikke det at en ikke kan ta seg et par minutter å prate med vedkokmmende som ikke har svart,men jeg føler at hvis jeg ringer og spør,så blir dette sett på som mas og noen kan kanskje føle at de da må si ja. Jeg vil heller ikke at folk skal gå rundt å si at jeg var så deseperat etter å få folk i bryllupet mitt at jeg måtte ringe å tigge dem om å komme. Dette så min venninne som var veldig delt,men det hun var mest redd for var vist de plutselig bare stod der,hva skulle en da gjøre?

Jeg synes ikke det finnes noe fasit svar på dette, som jeg sa i et tidligere innlegge. Hver må gjøre det en føler er rett for seg og sin partner,føler de det er rett og ringe og høre, ja så er det rett for dem. Selv føler jeg at det bare er rett og ringe hvis noen har antydet sterkt at de vil komme,men så hører jeg ikke noe mer. Da hadde jeg ringt og spurt om hva de tenkte de ønsket,at jeg følte at jeg ikke hadde fått et skikkelig ja,om de ville være med på vår store dag. 😀