Ta en prat med forlover eller ikke?!

Ja, jeg ser på bilder at Morten dreiv på med kjole og bukett. Så dårlig gjort. Hun har vel kanskje ikke vært forlover før, og vet hvilke oppgaver hun har da. Jeg skjønner at det er sårt, for deg. Hadde jeg vært deg ville jeg nok sagt ifra på en eller annen måte. 😅

Jeg har akkurat samme problemstilling når det gjelder å si i fra til forlover eller ikke ang. å ikke være tilstede for meg og å ha dårlig oppførsel i bryllupet, men har foreløpig valgt å ikke si noe. Hun er i tillegg min søster, så har ikke lyst å ødelegge noe mellom oss og lage problemer i familien.. Men jeg merker at jeg nødig vil prate med henne eller treffe henne pga. det som skjedde før/på/etter bryllupsdagen min. Så jeg er kanskje nødt til å si ifra, for jeg merker jeg har nesten begynt å mislike henne litt…. [smilie=aiwebs_003.gif] Men tror uansett bare ho hadde blitt dritforbanna og fornærma, for ho har desverre ingen selvinnsikt…. [smilie=aiwebs_014.gif]

Som hildemor sier så kan reaksjoner komme, men ærlig talt. Forloveren skal jo hjelpe til med kjole og sånt før du går inn i kirka. Samt også rette på kjole og slør under fotograferingen dersom forlovere er med på den. Samt rette på kjolen når du kommer inn i kirka og ved alteret og sånt, mender hadde du jo hun som steppa inn, så jeg håper inderlig at hun gjorde det…?

Jeg også i likhet med Kami har sett på bildene at det er Morten som holder slør,slep og blomster.

Det skal ikke være slik!

Under mitt bryllup var jeg avhengig av at forloveren min var med på do pga slepet på kjolen og sånt, og at det ble rettet på etter på. Så jeg synest faktisk synd på deg at hun ikke gadd(?) å ta seg bryet med å hjelpe deg…

Hadde jeg vært deg så ville jeg ha pratet med henne, om hvordan du føler det. Er ikke rettferdig at det skal gå å gnage på deg.

Og jeg synest du har vært der ganske mye for henne i forkant av bryllupet, var det ikke hennes barn dere passet ganske mye? ( bare et eksempel)

Ang at hun ikke vet / viste hva en forlover skulle gjøre, dårlig unnskyldning. Dette er liksom noe man setter seg inn i når man blir bedt om dette. Forloveren min haddde heller ikke vært forlover før, men hun gjorde da alt det en forlover skal kunne gjøre i løpet av bryllupsdagen og kvelden i forkant når nerver gikk litt over stokk og stein.

Jeg synest du har vært mer enn fleksibel nok med «standin» folover i kirken. Jeg vet ikke om du husker den kritikken jeg ga din forlover på chatten på facebook før bryllupet da det ene etter det andre problemet dukket opp, vet du hva,jeg står faktisk forsatt for det jeg sa den dagen. (beklageligvis egner ikke det jeg sa seg ikke her inne på bv).

Hadde det vært meg hadde jeg gitt henne «sparken» lenge før bryllupet, lett for meg og si ja,men etter det jeg har lest av det du har skrevet så er hun kanskje ikke «forlover-matereiell» i mine øyner, sorry altså. Trodde alle var klar over jeg at forlover enten holdt en tale eller laget en sang,

men hun har tydeligvis ikke tatt seg bryet.(?)

Jeg hadde hvertfall ikke gitt henne noen forlovergave, dersom dere har tenkt å gi det.

Hun viste jo lenge at dere skulle gifte dere i den kirka, og si i fra så kort tid før bryllupet, hører ikke hjemme noen steder.

Prat med henne før de tankene du har nå, gnager alt for mye på deg. Du trenger jo ikke snakke med henne i en annklagende tone, bare helt rolig hvordan du føler det.

Det er ikke Morten sin oppgave og rette på slør og slep osv, men forloveren sin oppgave.

Kjenner faktisk at jeg blir ganske så provosert her jeg sitter…. ](*,) ](*,)

«Kami» wrote:

sizza87 wrote:

Hildemor: Greit henne sliter, det er helt ok! MEN hun kunne i det minste trekt seg som forlover litt tidligere kanskje?!

Enig. Dessuten var hun jo frisk nok til å komme i kirken å se vielsen. Da hadde hun nok klart å i det minste hjelpe dem med kjolen og slikt under festen, mener nå jeg…

Er ikke enig i dette, psyken er en rar ting og det bør en ha forståelse for. Ting kan gå greit, andre ting ikke.

Det kan gjøre vondt verre, hvis du prater med henne og hun har det vledig vondt, hun kan føle at du dolker henne i ryggen og ikke har forståelse for hennes lidelse akkaurt nå.

Når en mister en som en har kjær, så vet enn aldri når reaksjonen kommer. Da jeg mistet min kjære søster, gikk jeg som vanlig i mange mnd, folk undret seg over dette,siden vi var så knyttet til hverandre, men så falt jeg i sammen og da falt jeg skikkelig. Reaksjonene hennes kom kanskje ikke før noen dager før bryllupet. Synes det var modig av henne og si hva hun følte.

Har du Silje fortalt forloveren din hva du forventet av henne, at hun skulle rette på kjole og slør og følge på do osv. Da jeg var forlover fikk jeg ikke beskjed om noen ting og viste ikke hva jeg skulle gjøre, men jeg rettet på kjolen under vielsen,slik at den alltid lå fint.

Det å følge på do, ville hun ikke at jeg skulle gjøre, så det ble med det i kirken,ellers fungerte jeg som en vanlig gjest i det bryllupet.

Jeg må bare si at jeg enig med Hildemor her.

ubalanse eller ikke – hun har visst hele veien at dere skulle gifte dere i samme kirke som broren ble begravet. Og så lenge hun faktisk møter opp, men ikke sier noe som helst om at hun ikke vil hjelpe deg, så er det faktisk en elendig oppførsel.

Jeg forstår VELDIG godt at du reagerer, hadde det vært meg hadde jeg kuttet ut sånne venner for lengst…