Trenger hjelp til tale.

Jeg tok den på sparket, det er kanskje ikke å anbefalle. Hadde en ide, men den ble til der og da.  

 

Takket mine tre brudepiker kort-kort, min svigermor kort-kort og så snakket jeg utelukkende til mannen min. Jeg snakket om øyeblikket jeg skjønte bestemte meg for at jeg ønsket å dele livet mitt sammen med han uansett hvilke ting som dumper opp underveis.

 

Jeg holdt talen min etter han, så det var kanskje først og fremst en reaksjon på den. Vi hadde bare vært sammen i en mnd eller to, og jeg skulle for første gang være med til vestlandet.  Det som møtte meg der satte han som nå er mannen min i et lys som jeg ikke kunne forstå før jeg var der. Han mistet moren sin som 10 åring i kreft, faren fikk diagnosen MS samme året som hun døde, han er idag lenket til en stol uten noen evne til å kommunisere med noen lenger. Da jeg møtte dette, og så hvordan min mann behandlet faren sin med en så stor omsorg og sin helt egen evne til å se det positive i ting selv om han er realist på sin hals skjønte jeg at dette var en mann som jeg vil gjøre hva som helst for å leve sammen med på godt og vondt, han har lært meg og mine nærmeste at det er greit å ha det bra og gå videre selv om ting er vanskelig og vondt, og ikke minst har han en helt unik evne til å ta vare på de han er glad i det er noe jeg setter uvurdelig høyt.  

 

Så når jeg hadde sagt dette som var veldig «alvorlig», så tok jeg en usving å tok frem en tskjorte https://www.etsy.com/transaction/134486660?ref=fb2_tnx_title der jeg tok den frem å sa at jeg var litt skuffet over at han ikke hadde fått en under utdrikkningslaget, så jeg tok ansvar selv. 😉 Den er morsom fordi den ikke stemmer og fordi mannen min stort sett går i tskjorter med et eller annet festlig på. 

 

Dette ble langt og rotete, men slik gjorde jeg det. 

Dette med hvem jeg skal takke eller ei, synes jeg også er vanskelig….. Jeg kommer i alle fall til å takke foreldre og svigerforeldre. Så er det dette med søsken og min mann sine søsken…. Mine søsken fortjener en takk, men er vel rart å kun takke dem og ikke svogerne mine?

I tillegg har begge mine foreldre funnet nye partnere… Dere med skilte foreldre, takker dere de nye partnere også?

 

Litt redd for at takkedelen tar for mye plass i forhold til min mann, som jeg har lyst å snakke mest til…..

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å holde tale i det hele tatt, fordi jeg er et følelsesmenneske som kommer til å hulke meg gjennom det hele. Men sambo har sagt at han blir litt skuffet om jeg ikke holder en tale, så.. 

Jeg kommer til å snakke om meg og sambo. Ikke om svigermor eller resten av slekta hans, og ikke om slekta mi for der blir det bare sorg og elendighet med mye sykdom og mange dødsfall. Dagen handler om oss, og talen min kommer til å handle om oss – hvordan jeg fikk opp øynene for han, hva han betyr for meg gjennom godt og vondt, og hvor mye jeg gleder meg til resten av livet framover med han. 

Det siste året har jeg vært i tre bryllup, i det første holdt kun brudgommen tale, ikke bruden. I det andre holdt ingen tale (hverken brudgom, brud, brudens foreldre, hans foreldre eller noen), de hadde sine egne løfter som de leste opp under seremonien og det mente de fikk holde. I det siste bryllupet holdt brudgommen en kort tale, og bruden leste opp et egetskrevet eventyr som handlet om hvordan de fant hverandre. Med andre ord, det finnes ingenting som er feil og ingenting som er det eneste korrekte 🙂