Umulige avgjørelser.. *laangt*

Sommern 07 flytta jeg, sambo og ungene til Nord trøndlag for å bo på barndomshjemmet til sambo. Nå bor i da her, på gården til svigerfar. Leier huset og sambo jobber for han på gården.

Jeg kommer fra Drammen rundt 80 mil unna..

Sa før at jeg aldri i verden kom til å flytte langt unna familien min.

Men så møtte jeg sambo da.. Han visste ikke om han hadde lyst til å overta gården eller ei. Om jeg ikke ville flytte så aksepterte han det.

Men jeg ville ikke nekte han muligheten til å i det minste finne ut om han ville drive gården eller ei. Så etter 2 og et halvt år sammen flyttet vi, da var barna nesten 2 år og 6 mnd.

Plane var da å bli der i et år så sambo skulle finne ut hva han ville. Jeg håpet da på at han skulle finne ut at han ikke likte det også skulle i dra hjem igjen. Ha sa og at når jeg ville dra hjem igjen så sku vi gjør det.

Men ja, vi bor her fortsatt.. Det var ikke bare bare å flytte nedover igjen gitt. Jeg har søkt på utallige jobber i drammen området, også sandefjord, tønsberg osv. Men ikke hørt et pip tilbake.

Sambo har mest lyst å bli her og ta over gården. Jeg har lyst å hjem. Å gå fra herandre er self ikke et alternativ.

Jeg trives sånn ok her, hvis ikke hadde jeg ikke holdt ut å bli her så lenge. Men jeg vil absolutt ikke bli her for alltid!

*Huff, blir alltid fortila når jeg tenker på dettte.*

Jeg savner familien min. Ser de jo bare 2-3 ganger i året. Kjenner ikke niesa mi på 3 år lenger.Vi, jeg, søster og ungene pleide å møtes flere ganger i uka, barna våre er jo født m ca 8 mnds mellomrom. (min eldste er født ca 8 mnd før henes datter og sønnen min er født ca 8 mnd etter henne igjen. 😂 ) Søstern min var min beste venn men nå føler jeg ikke at jeg kjener henne like godt lenger. Har også en søster til og niese på nå 15 år. Og min kjære mamma.. Har ingen venner i Drammen.

Men det har jeg ikke her heller. Noen ganger blir jeg så lei, av alt her.. Lukta (kubæsj), å være utpå landet uten mulighet for å komme meg noe sted på egenhånd (har ikke lappen, men holder på å skal ta den nå), alle butikkene som ikke finnes her, alt jeg vil gjøre som jeg ikke får gjordt..

Å ta fra sambo familiegården, barndomshjemmet og et levebrød virker for slemt. Før vi flyttet var han sykemeldt fra jobben som sveiser pga problemer med bena. Går bedre med de nå.

Hadde i bare hatt masse penger kunne i kjøpt en gård lenger ned i landet så hadde det blitt et kompromiss. Men det koster alt for mye.

Det er under to år til vi skal gifte oss, og til eldste skal begynne på skolen. Jeg har, siden jeg forsto at det ble mer enn et år her, at vi måtte hertfall flytte i god tid før hun skulle begyne på skolen. Hun har jo vener i barnehagen her, det har de begge to. De må få en mulighet til å få seg nye venner i barnehage før de begynner på skolen! Føles fælt å skulle ta fra dem alt de kjener og. Barnehagen, vennene deres der, farmor og farfar, huset og gården..

Vet ikke helt hva jeg ville med det innlegget her, annet enn en genial løsning som gjør alt flott selvfølgelig.. Bare å syte litt kanskje..

Takk til de som orket å lese alt dette. Ble fryktelig mye lenger enn tenkt..