urimelige restriksjner?

Både nei og ja 😉 hehe..

Jeg tenker egentlig det samme… men har klart å slå meg til ro med at det er jo faktisk ikke det som betyr noe denne dagen!

Det er flere ting jeg var helt kokos på i begynnelsen som liksom har roa seg nå som ting nermer seg og jeg på en måte ser hva som er viktig…

MEN så skal det sies at jeg ikke har valgt å be hun jeg virkelig tror kunne kommet i hva som helst… tenker liksom at resten av gjestene mine er lure nok til å kle seg pent…

Jeg har selv hatt svart kjole i bryllup.. det var en kortere kjole da.. (knelengde) og med et fargerikt sjal over… så ikke noe galt i det egentlig…

Men det jeg heller tenker litt på er for kort kjole… eller veldig spjåkete kjole… men det får gå som det går 🙂

I mitt bryllup hadde svigermor hvit kjole, flere hadde hvit kjole med litt farget mønster, et par hadde rød kjole, og ca. halvparten av damene hadde svart kjole. Så uansett hva du skriver i invitasjonen, er det noen som kommer til å dukke opp med «feil» farge på kjolen..bruk heller «energien» på å venne deg til tanken, enn å finne en pen måte å forby fargene på..for det finnes egentlig ikke.. :skrekk:

Betyr det egentlig noe? Er det ikke viktigere at gjestene går i noe de føler seg vel i? Ikke alle som har råd til å kjøpe ny kjole, dersom de ikke har noe annet enn sort, rød eller hvit kjole..

Vi bryr oss ikke med hva gjestene kler seg i. Ingen dresskode her.

Vi håper alle føler oss vel, og ingen fare for at det blir noen «klesskandaler» blant våre gjester.

Jeg har aldri tenkt på fargene i seg selv som et problem, bortsett fra kanskje rødt, fordi den er så innmari iøynefallende. Men en mørkeblå aftenkjole med høy hals kan mye tristere enn en knelang sort blondekjole med perler på, tenker jeg. En sort kjole er ikke bare en sort kjole. I mitt bryllup ser jeg ikke helt problemet med hvitt i seg selv, heller, bare dersom kjolen kan minne om en brudekjole.

Men du må absolutt gjøre det du vil i ditt eget bryllup. Om jeg hadde fått beskjed om å la være å bruke sort eller rødt, hadde jeg gjort det. Hadde kanskje følt meg litt ukomfortabel i andre farger, eller blitt veldig kjedelig i min generiske lilla julekjole, men alt for bruden 🙂

Hvitt kan jeg skjønne så lenge kjolen er helt hvit. Mamma skal ha hvit kjole i vårt bryllup, men hun skal ha farget kåpe utenpå og det er det helt greit mener jeg 🙂 Og som andre sier her : ingen vil stjele oppmerksomheten av deg som brud, og om noen skulle prøve på det så er de som driter på draget!!!

hva er galt med damer i sort kjole hvis mannfolk får gå i sort dress, tenker jeg [smilie=aiwebs_008.gif]. Mine «brudeterner»/voksne brudepiker skal alle ha like, røde kjoler og hvite buketter, mens jeg skal ha hvit kjole (duuh) og rød bukett. Så rødt er ikke forbudt hos oss…

Syns kanskje sort hører mer hjemme på julebordet, men jeg kommer ikke til å legge meg oppi sånt.

Hvitt syns jeg ikke er så nøye heller. i sommerbryllup passer det vel med noen hvite, sommerlige kjoler? er vel ingen som kommer i en kjole som kunne forveksles som en brudekjole?

Jeg skjønner tankegangen din /deres her. Jeg brukte mangfoldige timer på dette selv før bryllupet,

men når alt kom til alt den store dagen, så tenkte jeg igrunn ikke så mye over det, vet at ei hadde svart kjole med litt rødt i, og at ei hadde en sølvskimmer skjole med litt grå-hvit i, men langt fra ren hvit farge om dere skjønner?

Ei hadde svart kjole, men hun skifta underveis, hun hadde bunad i kirken, sunnmørsbunad og den er jo enten blå el svart, hennes er svart, og det var varmt og husn skifta til en svart kjole, og jeg har aldri sett henne i kjole før faktisk, så jeg tenkte egentlig ikke så mye på det på selve bryllupsdagen. Har sett på bilder i etter tid, og

nå snakker jeg for meg selv her, jeg har funnet ut at jeg har brukt unødig mye energi på akkurat dette kjolefarge-tankegangen-til-hva-gjestene-måtte-dukke-opp-i.

Men som sagt nå snakker jeg for min egen del her altså 🙂

Her kommer enda en kommentar fra meg, som går litt på det enormer økonomiske presset folk klager på ift. bryllup. Jeg har alltid vært en av dem som ikke klager over at det koster å gå i bryllup, nettopp fordi jeg ikke MÅ bo på hotell, gå til frisøren eller ha ny kjole i hvert bryllup jeg skal i, men; om jeg ikke hadde fått lov til å ha noe sort, rødt eller hvitt og kjolen måtte være lang, ja, da har jeg ikke mye annet valg enn å gå i bunad, selv midt i juli. Jeg NEKTER nemlig å gå i blått, og oransje og gult kan jeg ikke se for meg tar seg bedre ut enn rødt. Grønt og brunt står igjen, noe som forsåvidt er greit, siden det er favorittfargene mine, men da må jeg som sagt kjøpe ny bare til dette ene bryllupet, for jeg ser ut som ei dundre i lange kjoler (eller rettere sagt, kortere kjoler demper dundre-faktoren)

Dere som er restriktive ift. lengden på kjolene, hva sier dere om skjæringen oppe? Må man ha ermer? Må de være lange? Og hvis ikke: hvordan bør stroppene være? Bare nysgjerrig altså. Det er mye mer enn lengden som gjør en kjole upassende til bryllup. Og det er veldig stor forskjell på minikjole og knelang kjole. Spennende å høre alle synene på dette!

«Trone» wrote:

Ang det økonomiske så er det ingen som forventer at folk skal kjøpe nye dyre kjoler til bryllup. Og det går fint an å bruke samme kjole i flere bryllup. Det er 365 dager i året. Det må vel kunne gå an å bruke noen andre farger den ene/de få gangene i året hvis man skal i bryllup?

Skjæringen oppe tilsier ikke automatisk ermer. Det du skriver der er flisespikkeri 😉

Det jeg` skrev med utringning det mener jeg med at man går ikke kledd som man skulle på byen. Man har ikke en utringning som er så dyp at når man såvidt nyser så vises hele meieriutstyret. Hvis man føler for å vise størrelsen sin så kan man fint gjøre det en annen dag.

Dessuten så hører det bare ikke hjemme å komme så utfordrende kledd i ett bryllup som gjest.

Trone, jeg spør fordi jeg lurer, er nysgjerrig, vil vite, IKKE for å kritisere, og føler at du er litt vel skarp nå. Det jeg mener er at jeg hadde vært helt nødt til å kjøpe ny kjole dersom kort, rødt, hvitt og sort er forbudt. Jeg har svært få lange kjoler og de jeg har er sorte. Jeg bruker veldig gjerne farger i bryllup, men da kryper kjolen nok opp under knærne, ja. Jeg har nemlig ikke sett på noen av mine fargeglade kjoler som verken utfordrende eller upassende til bryllup, selv om de kun når til knærne.

Jeg synes heller ikke man skal gå kledd som om man skulle på byen (selv om det strengt tatt også er VELDIG individuelt hvordan man går på byen, jeg går aldri i utringning som gjør at «meieriutstyret» står i fare for å eksponeres) og er helt enig i at det ikke hører hjemme å være så veldig utfordrende kledd i bryllup, verken som gjest eller brudefølge. Det kan imidlertid virke som om vi har et svært ulikt syn på hva som er utfordrende. Og derfor spør jeg hva dere konkret mener, og hadde håpa å få et saklig svar, ikke bare kjeft. Sorry!

Jeg flisespikker aldeles ikke, her legger du så mye mer i det jeg skriver enn jeg mener. Jeg vet utmerket godt at «skjæring oppe» ikke er ensbetydende med ermer. Jeg presiserte faktisk at jeg lurte på hva dere tenker om skjæring, uten å henspeile til noens tidligere poster. Det var altså et spørsmål, uten noen som helst kritikk eller baktanke, bare en nysgjerring undring, mest fordi jeg personlig synes det er rart å henge seg veldig opp i lengde på kjolen uten å si noe om hvordan kjolen skal være oppe, som jeg også sa over. For meg kan spaghettistropper eller skråskjæring gjøre kjolen like utfordrende som knelengde.

Det jeg prøver å si er at det for meg er forskjell på sorte kjoler, hvite kjoler og røde kjoler, og stor forskjell på en minikjole og en knelang kjole. Det er også VELDIG stor forskjell på samme kjole på forskjellige mennesker, og jeg unner gjestene mine å kle seg etter hva som passer dem og som de føler seg komfortable i. Derfor vil ikke jeg si at kjolen må være lang, lilla eller mine tre minst likte farger; blå, gul eller oransje. Det er meg, ikke deg 😉. Men jeg ville gladelig kjøpt en lang, høyhalset og langermet lilla kjole om du inviterte meg i bryllupet ditt 🤗