Vært hos presten i dag *mer urolig en noen sinne*

«Sweet Pink Kitty» wrote:

Tullepia wrote:

Kjempeleit at samtalen med presten ble en litt trist opplevelse… Det skal jo være fint!!

Jeg syns ikke man skal være flau over å fortelle presten hvordan man ble sammen. Uromantiske ting gjøres ikke til hovedpoeng i talen. Å snakke med presten før bryllupet har til hensikt å

1) Planlegge vielsen

2) La presten få bli kjent med hvem hun/han vier – derav bakgrunnsinformasjonen

3) Presten vil forsikre seg om at dere vet hva dere gjør og har tenkt over dette. En del steder tilbys det faktisk samlivskurs før man gifter seg – eller etterpå. Dette er en del av prestens jobb, og man må ikke bli overrasket over det!

Klart det blir kleint med en dyp samtale med presten hvis man ser på presten som en ren utenforstående. Men vi skal huske at presten faktisk er oppriktig interessert i oss som personer og vil det beste for bryllupet og ekteskapet. Derfor er det viktig at vi ikke går inn med en forventning om at presten er som enhver annen leverandør av tjenester. Det er hun ikke. Men det er klart at presten må ha en viss taktfølelse. Enig der!

Og husk også at presten har total taushetsplikt! Gi beskjed hvis noe absolutt ikke må nevnes (men presten spør gjerne om hva som kan nevnes i en tale og ikke.)

(Jeg skriver ikke alt dette for belære eller si at vonde følelser under en samtale er feil, men bare for å si hva en prest har som oppgave i samtalen og for å forberede dem som ikke har vært til samtale om hva det handler om 😉 )

Hilsen ei som selv er prest og synes vigselssamtaler er flott! Og som synes det er glimrende å lese andres opplevelser slik at jeg kan unngå å gjøre samme feil selv 😀

Og dette gjør at jeg er så ufattelig glad for at jeg slipper å gifte meg kirkelig.(..) Hadde noen tilbudt meg samlivskurs etter en samtale hos presten, så hadde jeg jammen meg bedt dem dratt til h***. Presten har ingen rett til å dømme, hvem er vel presten til å bestemme hva som er de riktige og de gale grunnene for å gifte seg?

Nei, godt de som gifter oss ikke dømmer oss på en slik måte.

Jeg ser ikke på tilbud om samlivskurs som dømmende. Men som et tilbud man velger å ta eller å la vær å ta.

Da vi i 2007 ble foreldre fikk vi tilbud om samlivskurs for småbarnsforeldre. Nå ble det ikke til at vi dro på det, men jeg opplevde ikke det som at noen påsto at siden vi hadde fått barn måtte vi ha samlivskurs eller som dømmende på noen annen måte.

Det er jo et faktum at mange par skiller seg, så det å være med på et samlivskurs, eller iallefall tenke gjennom ting enda en gang, er nok ikke dumt 😉

«loren» wrote:

Jeg ser ikke på tilbud om samlivskurs som dømmende. Men som et tilbud man velger å ta eller å la vær å ta.

Da vi i 2007 ble foreldre fikk vi tilbud om samlivskurs for småbarnsforeldre. Nå ble det ikke til at vi dro på det, men jeg opplevde ikke det som at noen påsto at siden vi hadde fått barn måtte vi ha samlivskurs eller som dømmende på noen annen måte.

Det er jo et faktum at mange par skiller seg, så det å være med på et samlivskurs, eller iallefall tenke gjennom ting enda en gang, er nok ikke dumt 😉

I mine ører høres det ihvertfall ut som presten egentlig ikke mener forholdet er liv laga og trenger et samlivskurs. Og samtalen i seg selv får vel folk til å tenke seg om en eller to ganger? Uansett, jeg tror jeg til dags dato enda ikke har opplevd noen som bare har stupt ut i et giftemål, og har man hatt mange måneder/år på å planlegge så vil jeg vel tro at man har hatt plenty av tid til å tenke gjennom giftemålet.

Jeg er enig med deg altså., Sweet Pink Kitty, de fleste stuper jo ikke inn i det.

Men likevel synes ikke jeg det er dømmende – alle blir jo tilbudt 🙂

Dessuten tror jeg mange, sier ikke du gjør det, assosierer samlivskurs med terapi og familierådgivning og noe negativt, og det er det jo ikke.