Vår fantastiske dag

Jeg våknet opp til strålende solskinn med en følelse av Lykkelig nervevrak.

Min datter, min mor og far og jeg spiste god frokost før jeg ble hentet av min forlover. Hos frisøren ble vi ønsket velkommen med en hel etasje for oss selv. Med jordbær, godteri, kjeks og meloner og champagne.

Jeg satt og ble dullet med i 3 timer. En merkelig følelse av fullstendig ro og lykke, til fullkomment kaos og nerver på høykant. En salig berg og dalbane.

Etterpå dro vi hjem til mine foreldre hvor vi alle skiftet og gjorde oss klare. Kl 14 ble jeg hentet av min tantes kjæreste og kjørt til kirken… Det var den lengste turen jeg noen gang har kjørt… i alle fall i forhold til antall kilometer

Jeg klarer ikke å beskrive følelsen jeg hadde da jeg ventet på at klokkene skulle ringe. Min vakre datter sto foran meg og min far ved siden av…

Klokkene ringte og min tipp-oldefars brudemarsj startet i et nydelig trompetspill. Jeg trodde jeg skulle både dø av lykke og nervøsitet på en gang… en følelse så fantastisk at den ikke kan beskrives. Jeg tok et blikk på den vakreste, kjekkeste mest fantastiske mannen jeg noen gang har sett, og var sikker på å gå i bakken. Så resten av veien opp kirkegulvet så jeg på alt annet enn han.. jeg måtte jo klare å konsentrere meg…hehe

Jeg stod rett ovenfor han og turte endelig å feste blikket på Stian… Herregud, så kjekk han var. Hjertet galopperte mens marsjen stilnet ut i kirken.

Følelsen av å høre han si ja, ikke minst følelsen av å si ja selv, var fantastisk uten sidestykke. Jeg tror ansiktet mitt revnet i et kjempesmil. Trodde ikke det gikk an å være så lykkelig.

Resten av vielsen var like fantastisk. Etter litt kaotisk bytte og misforståelser (som skjedde før jeg kom, så jeg visste ikke noe) sang min kusine It Is You… ikke et øye var tørt i kirken.

Jeg var så stolt da jeg gikk nedover kirkegulvet på vei ut… tenk Fru Stian… Endelig.

Vi ble hentet i en fantastisk Buick – Solen varmet og været var fantastisk. Så vi kjørte åpen bil. Ble nydelig bustete på håret, men det var verdt det. Og det tok 5 minutter å fikse håret etterpå.

Maten var fantastisk… gjestene storkoste seg, talene var utrolig flotte. Ikke minst stian sin. Har overrasket meg utrolig.

Jeg kom meg gjennom talen min uten problemer og fikk masse kommentarer etterpå over hvor flotte taler begge to hadde til hverandre.

Brudevalsen var perfekt, kaken helt nydelig og Elvis-showet tok helt av.

Jeg overrasket meg selv. Jeg gråt nesten ikke i det hele tatt hele dagen… var nesten litt ”utenfor” meg selv. Jeg trodde jeg kom til å gråte meg gjennom hele dagen.

Alle gjestene virket storfornøyde.

Da klokken ble 01 forsvant vi opp på rommet… Stelte oss midt i salen og vinket lykkelig til gjestene og proklamerte at brudeparet nå tok kvelden.

Da vi kom opp i bryllupssuiten stod det champagne og frukt og ventet på oss. Vi satte oss ned og drakk og koste oss, og snakket masse. Kviet meg litt for å ta av kjolen og alle perlene i håret.. jeg ville at følelsen skulle vare lenger.

Men kan vel si det så enkelt at det var verdt at den kom av. Undertøyet gjorde nytten sin

Det var masse, masse som skar seg, men det dere leste nå er det vi sitter igjen med til slutt. Var en del som irriterte der og da, men som vi klarte å legge fra oss. Vi har snakket om det og funnet ut at det ikke kan ødelegge en ellers perfekt dag.

Det er ikke noe vi kunne gjort annerledes, og var kun menneskelig svikt og kommunikasjons problemer.

Så et tips til alle må være at uansett hva som skjer den dagen; legg det bak dere, og fokuser på det viktigste den dagen… nemlig hverandre. Alt annet er bagateller og kan ikke måles i lykke.

Det er sikkert masse jeg har glemt å fortelle… jeg svevde på en sky hele dagen og minner kommer vel etter hvert.

Stor klem fra Lykkelig Fru Stian og Herr Stian