Vår fantastiske dag – 08. mars 2014

Først og fremst, ting ble langt fra så perfekt som man både ønsket og planla, men vi ble gift til slutt 

Det hele startet med at vi våknet til øsepøseregn, og skikkelig kraftig vind. Jeg skulle rekke frisøren sammens med min forlover. Vi dro avgårde i bilen, kom til fergeleiet og der ble vi sittende. Sittende i 1,5 time før vi bare gav opp og dro hjem igjen. Fergen var innstilt. Der og da kom det virkelige stresset. Med orkan i kastene på sjøen, hadde ikke fergen mulighet til å gå. Vel hjemme, spiste man litt frokost, snakket litt og sånn smått begynte å ordne seg. Presten ringte. Hun kom ikke over med det første, og om fergen ikke gikk kl 14, ja, da måtte hun snu ettersom hun hadde en gudstjeneste inne i byen. Panikken kom fullstendig.

Toastmasteren ordnet med frisør. En ung dame kom med en hjelpende hånd og gjorde håret mitt helt fantastisk. Sminken la jeg selv. Innimellom ett par telefoner fra både prest og ett par gjester som valgte å snu etter flere timer i kø. Med ett ringt både prest og min bror med kone, fergen gikk og de var på tur. Jeg stressa verre med sminken, kom meg i bilen og kjørte hjem til mine foreldre. Ringte den kommende ektemannen, «Er du klar til å gifte deg?». Brukte i under kant av 15 min med å få på meg «bestemortrusa», hold-in strømpebuksa, kjolen, smykker og sløret. Prikken over i’en var litt leppestift, sko og brudebuketten. Nå var det ikke lenge igjen. Min eldste bror stod for kjøring til og fra kirken. Så sammen med forloveren min satte vi oss i bilen og kjørte avgårde.

I kirken ventet barna våre og en niese, samt min pappa. Det var bare å stille seg opp. Klokkene ringte, og brudemarsjen ble spilt på vår vei inn. Det gikk litt fort. Der stod mannen i mitt liv. Vi fikk gitt hverandre vårt ja, ringene ble utdelt, salmer ble sunget. Talen ble holdt. Min bror og svigerinne sang så utrolig vakkert, «Gje meg handa di ven». Jeg gråt atter en gang…Når vielsen var over, 1 time på etterskudd, ble det takk og bukk i våpenhuset av venner og familie. Så ble det tatt noen bilder av oss inne i kirken. Man kan vel trygt si at været utendørs satte en kraftig stopper for gode bilder 😉

 

Vi dro til lokalet der selskapet skulle være. Drakk velkomstdrink, snakket med gjestene. Åpnet litt gaver, før det ble bordsetting. Da sang vi velkomstsang. Forretten var honningmelon og spekeskinke, med litt salat, cherrytomater, agurk og rømme. Toastmaster forklarte hvem som var hvem og hvilken tilknytning vi hadde. Så kom hovedretten på stående buffet, kalvestek, poteter, brunsaus, surkål, erter og gulrot. Enda en sang kom midt inni dette. Det kom ett par taler. Så var det dessertens tur. Vaniljeis med multer eller bjørnebær. Litt fler taler. Før vi takket for maten med en sang.

Så ble det litt mingling da. Enda flere gaver. Noen få gjester ekstra til kaffen. Så var det duket for kaker. Bryllupskaken i 3 etg som var hjemmelaget, verdens beste, ostekake, sjokoladekake, en kake med fondant (aner ikke hva den heter ), kransekake og litt frukt.

 

Samtalene gikk og mye latter kunne høres. Etterhvert ble barna sendt avgårde til barnevakt(er), og festen for de voksne kunne begynne. Musiker hadde ankommet. Det ble brude-kline-dans. Ikke med den sangen vi hadde tenkt, men til en helt ok erstatter, nemlig «Can’t help falling in love with you» med Elvis Presley. Vi danset og ble omkranset av alle gjestene. 

Utpå kvelden ble det både mer dans og etterhvert sang fra flere av gjestene. Folk så ut til å virkelig kose seg, det gjorde iallefall vi til tross for hvordan ting så ut en stund  Vi gikk kl. 02, og var det man kan kalle fullstendig utslitte. Vi sovnet usedvanlig kjapt så den der bryllupsnatten er jeg glad vi har tatt så mange ganger tidligere på forskudd 😉

De siste gjestene gikk rundt kl. 04…

 

Flere bilder kommer etterhvert