Yvonnes dikt
- Dette emnet har 4 svar, 1 deltaker, og ble sist oppdatert 15 years ago av .
-
Frøken
annonse
- You must be logged in to reply to this topic.
Hjem / Bryllupsforum / Og andre ting… / Skravleforumet / Yvonnes dikt
Hjem / Bryllupsforum / Og andre ting… / Skravleforumet / Yvonnes dikt
Her vil jeg publisere diktene mine. Starter med et dikt fra laget i år faktisk:
Rate Me
There are no finished lines,
only a sense of a wonder overdue.
The history makes itself.
As I watch the sunrise,
I wash away all my thoughts.
How do you rate me?
Be your only fantasy,
pointless,
unless in captivity.
In the end
love is only chemicals,
simply find the words to me.
Stop the anger seeping out.
Behave now.
Yet I bleed inside.
I thought I wasn’t
but I’m hurt.
Bittersweet devotion.
Save myself for a rainy day.
Eggshells break
as I’m threading lightly on the ground.
(Yvonne – 2010)
På himmelen et sted
Det lyser en stjerne
på himmelen et sted,
som lyser for deg,
hver gang den titter ned.
Er det ikke forundelig,
hvor vakkert alt er?
Å føle seg elsket,
jeg vil bare være her.
Knug min hånd,
kyss mitt skinn.
Gi meg en lovnad,
så skal jeg alltid være din.
Gå mot øyeblikket,
grip fatt om drømmen.
Smil mot verden,
våg å gå mot strømmen.
Så løfter jeg meg opp,
helt opp av stolen.
Det er en mektig følelse
å leve under solen.
(Yvonne – 09)
The reason
Don’t misunderstand me.
Please.
You should know the reason behind it all.
Things seems so small.
Taste of love.
I just want to fall back.
Fall back into your arms.
A soft place to fall.
Memories found me again.
Ask me anything.
On other hand,
please don’t.
Warmth.
Just hide.
Lay down with me.
Hide.
You taught me.
Every lesson.
Every tear which fell for you.
It ended a long time ago.
Take a look.
Up there.
Keep looking in the sky.
Then you might see me.
(Yvonne – 2010)
Coloured Glasses
We see the world through these coloured glasses,
rose coloured glasses.
With tinted spectacles we preserve the
red vision of love,
of blood.
The white view of glory,
the pureness.
The yellow sight of happiness.
The green view of jealousy.
The blue eyesight of coldness,
for the children,
family.
The black vision of secrets
shed away on a shelf.
For the mankind we serve.
We conceal our selves on the field that are ours.
A dust of ourselves,
which from where we were born,
shaped by the wind.
By the forces of nature,
made aware.
Breathing ourselves,
being blessed by the suns where we belong.
Washed away by the rivers.
Our memory lingers on,
flowers for love,
our ways to roam.
(Yvonne – 2004)
Lyst til å gråte
Jeg har så lyst til å gråte.
Kjenne tårene strømme
varmt nedover skinnene,
mens jeg inni meg prøver å tenke gode tanker.
Noen ganger,
slik som i dag,
føles det veldig ensomt å være alene.
Jeg vil ikke være sterk hele tiden.
Også jeg har behov for å slippe følelsene fri.
Ikke følge meg bundet
og bare krype tilbake til der drømmene bor.
I dag er en slik dag.
Dessverre forsterkes kun følelsene
når den eneste som kan gi meg trøst
er ens egen pute.
Da føles det plutselig meningsløst.
Det eneste jeg trenger
er noen som kan gi meg en klem.
Er det så mye å be om?
Jeg kan ikke være sterk alene hele tiden.
(Yvonne – 2008)