didi

Fotografbildene har kommet, så bare jeg finner ut hvor hubbie har gjemt cd’n kommer det flere bilder 😳

Virker som om noen kanskje ikke har lest nøye hva jeg har skrevet. Poenget var at de ikke i løpet av ni måneder klarte å enes om en eneste dag de kunne samles. Og dette var altså min aller nærmeste familie. Jeg vet ihvertfall at om det var MIN søster eller datter hadde IKKE NOE vært viktigere enn å få til en flott dag for henne. At det var snakk om å respektere mitt ønske om at det ikke skulle være en fylle-greie synes jeg er flott. Og det ble aldri sagt at jeg KUN ville ha en middag, og ikke noe annet. Det var bare et eksempel nevnt av meg på oppfordring av forlover.

MEN, nå skal det også sies at det til sjuende og sist endte VELDIG bra!! Jeg fikk faktisk TO utdrikningslag!

Min flotte mann tok en telefon til både mamma, lillesøster og forlover og forklarte bak min rygg at jeg faktisk var veldig lei meg. Dårlig samvittighet kicka inn, og det endte med at de klarte å få til en kjempfin dag for oss alle sammen. På bursdagen min, faktisk, tre dager før bryllupet. Jeg ble henta hjemme på formiddagen, vi reiste på bowling, hvor jeg ble «pynta» og vi spiste. Etterpå dro vi til et kjempeflott museum som har veldig fine uteområder. Der koste vi oss med jordbær og litt hvitvin, de fikk i oppdrag å skrive hver sin lille tekst om meg. Disse tekstene ble lagt sammen og lest som tale til meg på bryllupet. Så hadde vi en festlig fotoshoot. Etter dette reiste vi til en restaurant og avslutta dagen med et bedre måltid. Det var helt perfekt, og alle hadde det kjempegøy.

I tillegg til dette dukka mine to beste venninner fra der jeg bodde før overraskende opp dagen før. De hadde avtalt med mannen min uten at jeg visste noe. Så jeg hadde en kjempedag med dem også, med vin og god mat ute i en park her jeg bor nå.

Så alt endte godt, og jeg er veldig fornøyd og takknemlig. (Og bare for å nevne det så beklaga min forlover seg veldig. Hun mente at hun hadde vært verdens dårligste forlover, noe jeg selvsagt benekta!)