Dette var fryktelig trist lesing.. Tårer i øynene jeg nå..
Vet ikke helt hva jeg skal si. Men jeg vet at kjærlighetssorg er uutholdelig. Synes det er utrolig dårlig gjort av venninnene dine å si at du bare skal glemme han. De må jo forstå at det ikke går…
Håper virkelig formen din blir bedre! Sender over klemmer og varme tanker..
Gruer meg ikke til å si ja, og heller ikke til å være midtpunkt. Det gleder jeg meg masse til:)
Det jeg egentlig gleder meg mest til er å se på pappas stolte ansikt før vi går inn og min kjæres ansikt når jeg nærmer meg alteret.
Men jeg gruer meg til alt styret det blir å gå på do! Og alt som kan gå galt. Hva om noen blir skikkelig fulle og ødelegger? For man gifter seg jo bare en gang og da skal det være perfekt:)
Og det blir det nok uansett!
Vi skal ha en sort Camaro som en kamerat skal kjøre:) Er egentlig litt usikker på turene han skal kjøre.. Skal ordne håret og tapå kjole hjemme, så det blir vel hjemmefra-kirken-fotografsted-lokale. Men det blir jo fryktelig mye venting på han da.. Regner med ca. 1 time i kirken, 2-3 timer foto.. Må høre litt mer med han:) Fin bil blir det hvertfall! Og det er viktig for oss:)
Vi har en Nova Scotia Duck Tolling Retriver (Toller) tispe på 2,5 år. Jeg kjøpte henne som valp før vi ble sammen, men vi har jo kjent hverandre lenge så han var i bildet da hun var valp også, da som venn, ikke kjæreste.
Han er oppvokst med Kleiner Münsterlender og Kanindachs. Jeg har aldri hatt hund før denne vidunderlige 4-beinte kom inn i mitt liv.
Brukes til litt av hvert. Har stilt noen ganger, uten så veldig bra resultat og trener litt lydighet. Ikke konkurranse på oss. Hun er mest en turkamerat egentlig.
Slik ser hun hvertfall ut (er ikke så mange som kjenner til rasen):