gledesei

Vi inviterte med partnere, fordi det liksom er slik man «skal gjøre». Det var strengt tatt bare to vi følte vi ikke hadde noe forhold til partnerne til, og det endte med at ingen av partnerne kom, så det var ikke noe offer for oss

Jeg har en gang blitt invitert bare til kaffe, fordi de ikke kjente kjærsten min godt nok, og ikke ville invitere meg til middagen alene… 🙄 . I det tilfellet ble det bare kjipt, jeg kjente mange og ville gjerne kose meg med dem, men endte opp som «barnevakt» for kjæresten, som ikke kjente noen.

i fjor var jeg i hele bryllupet til et vennepar og var invitert alene, fordi de ikke hadde møtt kjæresten min. Synes egentlig det var en bedre løsning, selv om jeg savnet ham der jeg satt i all romantikken 🙂 Jeg kosa meg masse med de jeg kjente der og hadde bare meg selv å tenke på.

I dette tilfellet ville jeg faktisk satt pris på å bli invitert alene, sammen med de andre «jentene».Da er de jo flere som kjenner hverandre og kan kose seg sammen og ingen av dem trenger å tenke på, eller «passe på» hver sin partner fordi guttene ikke kjenner noen.

Jeg ville valgt solosangere. Jeg brant veldig for innmarsjen min, men var ikke forberedt på hvor vanskelig det ble å følge musikken og vi satt leeeeeeeenge og venta, så det ble litt nedtur. Samtidig er man så opptatt av å gå riktig, se på gjestene og ikke minst møte sin brudgom at musikken kommer i andre rekke. Utmarsjen registrert jeg nesten ikke.

Jeg klarte mye mer å nyte soloinnslagene.

Jeg får det for meg at trompet inn og ut og to ganger i løpet av vielsen kan bli litt i meste laget, og at to solosanger kan bli bedre…. tror jeg. Hvis dere f.eks velger «trumpet voluntary» så spiller jo orgelet med trompetklang, så det blir jo litt «trompetisk» 🙂 Men dere vet jo best selv.

Jeg skrev noe sånt som

«Takk for at dere gjorde meg til den perfekte brud på den store dagen vår»

og så sendte jeg med et par bilder fra sesjonen 🙂

Vi fikk tilbud om å være med på denne serien, men sa nei. Vi innså at det å ha et TV-team med på alt ødela den intime stemningen med familie og venner.

For de som har litt bedre plass i lokalet og lommeboka kan kanskje ha mer moro med det 😉

«CorpseBride» wrote:

gledesei wrote:

Jeg skjønner faktisk ikke hva du mener? Temaet er «like ringer» og du ønsker deg en prinsessering. Skal han også gå med prinsessering da?

Haha…..!

Har alle like ringer var det jeg lurte på! Er det rart å velge noe annet? Jeg tror du skjønte hva jeg mente. 😐

Hæ? Hvorfor antar du det? Jeg skjønte faktisk ikke hva du mente, da ville jeg ikke spurt om en avklaring. Om jeg hadde skjønt det hadde jeg jo bare svart.

Nå når du har avklart saken, kan jeg svare (selv om jeg synes du kunne spart deg tilleggskommentaren): Vi har like ringer, men det er verken merkelig eller uvanlig å ha ulike, kjenner flere som har det.

«Agneta_Thomas» wrote: Hva var det som var så galt med Victoria sin kjole da? Ikke helt min stil men kjolen var fin for det . Synes jeg da..

Beklager om jeg tråkker på tær no, men jeg ble kjempeskuffa. Mette Marits kjole var enkel, men samtidig veldig elegant og med et par detaljer som likevel ga litt spenning. Victorias var kjedelig og gammeldags, og altfor lik morens kjole. Den «klaffen» rundt skuldrene gjorde ingenting for henne, og slepet så ut som en helt vanlig stoffrull. Når man skal bruke et årsbudsjett på bryllup, og en million bare på kjolen, synes jeg kanskje man kan lage en kjole som passer til bruden, ikke bare en som får designerens navn i avisa.

Så jeg håper forsåvidt også at Kate tør å være litt mer moderne.

Nå skjønner jeg hvorfor jeg aldri får til sminken…jeg har IKKE tålamod til å skifte pensel 7 ganger i løpet av 1 øye, råd til 7 pensler av den kvaliteten hun bruker for den saks skyld, eller plass til all den sminken.

men takk for tipset!

Jeg kombinerte ved å låne bestemors gamle perler. Hadde forsåvidt også brukte sko, så de var kanskje litt «gamle»?

Lov og lov, vet ikke om jeg har ståltro på at ting vil gå utafor om man glemmer en ting. Jeg glemte forsåvidt blått, så jeg har tenkt å skylde på det hver gang vi krangler 😉

Jeg ville følt at saken bare ble verre, vanskeligere og tristere på denne måten.

Dersom ingen snakker med personen det faktisk gjelder, men bare med hverandre, vil man bare legge ved på et bål av irritasjon, surmuling og gnisninger.

«dårlig råd» er veldig relativt i vårt samfunn. Jeg kan tenke at folk har dårlig råd, selv om de går på kino, kjøper klær, bowler og koser seg. Dette er faktisk småutgifter i den store regninga, det er faste utgifter som er vanskelig å dekke, og formue som er vanskelig og skaffe. Sier ikke at man skal sløse og leve over evne, men de som ikke har råd til hus må også få lov til å kose seg av og til. Det handler om mentalhygiene.

Kunne kanskje vært greit med en advarsel om å tenke seg om to ganger før man lånte penger til denne personen, men til syvende og sist tror jeg bare det blir en sak som folk snakker om bak ryggen hennes. «Oi, nå har hun nye sko, de hundrelappene er sikkert mine», «hmm…de kjører jaggu mye bil, rart, de som har så dårlig råd»….

Jeg har ei venninne som skylder meg flere tusen som jeg var så snill og låne henne for MANGE år siden… som jeg bare har avskrevet. Jeg HATER å be om penger og det var jeg som var så dum å låne bort. De bruker masse penger på tull; røyk, dyr mat, fotballgreier..og lever fra hånd til munn. Jaja…noen er faktisk ikke flinke med penger, og trenger hjelp. Kanskje venninna di trenger at du snakker med henne? Ikke med alle andre. Ikke for å mase om pengene dine, eller kritisere henne, men for å si at du er bekymra over tankegangen rundt penger, og om du kan hjelpe henne på andre måter enn å låne henne penger.

Jeg vet jo ikke hvordan situasjonen er når du låner henne penger, men en ting jeg heller gjør er å betale f.eks. kaffekoppen, eller maten vi skal dele på venninnekveld, og så si at det er hennes tur neste gang. Heldigvis har jeg mulighet til å være generøs, og dermed ikke gå konkurs dersom jeg aldri får tilbake, men jeg kan også irritere meg over utestående penger. Det handler ikke om krone og øre, men mer om relasjonen og det å føle seg som en bank, og ikke en venninne.

Håper det løser seg, Stavangerpar!

jikes, skjønner at jeg har et stykke å gå i voksenlivet enda. Faste farger, liksom. Jeg pynter med julepynten min, jeg, som er «julete». En del rødt, naturlig nok. Er ikke som om hele huset skifter farge liksom.

Bruker lilla lys og lilla brikker nå i adventen, men bruker en del lilla til vanlig, så det utgjør ikke så stor forskjell.

Skal hjem til foreldrene mine i juledagene, og lurer på om juletreet skal ha «kurver» som «tema» i år. Vi har egentlig en eske med pynt vi «alltid har brukt», men for et par år siden tok jeg og pappa en sjefsavgjørelse og hadde bare sølvkuler det året, så nå har jeg klart å bryte meg bort fra tradisjonene 🙂

Vi har