gledesei

«Stavangerpar» wrote: Jeg har hatt mitt nye navn siden mai og den eneste plassen jeg har vært og gitt beskjed var på biltilsynet,for jeg følte for å ha førerkorte i navnet mitt. Der hadde de det nye navnet mitt, det samme har de på nav, de har det i banken. Mange plasser blir oppdatert via folkeregisteret og ikke nødvendig å gi beskjed.

Før vi skal ut å reise så må jeg få meg nytt pass, men det gidder jeg ikke stresse med så lenge jeg ikke skal ut å reise med det første. Nytt bankkort, skulle jeg kanskje hatt, men jeg føler at det er helt greit å ha det med det gamle navnet og banken har ikke sagt noe enda, .

Dette er ikke noe man føler for, det er faktisk svindel og identitetsforfalskning å gå rundt med falsk identifikasjon. Pass er i dag den eneste identifikasjonen som er gyldig internasjonalt, og førerkort kommer som nummer 2. I Norge kan kan man også bruke bankkort. Om navnet ikke er riktig kan man faktisk bli hindret ut- og innreise, eller de tjenester som krever identifikasjon.

Jeg skal gå oppover. De fleste norske kirker er slik. Noen kirker eller kirkerom har gulv som heller nedover, og da går man ned. Man kan også dra frem at det kommer an på hvilken himmelretning alteret ligger i, men man trenger ikke å gjøre det så komplisert 🙂

Nina har vært på salg leeeeenge, så folk har nok tenkt «sikkert kjekt å ha to» av en eller annen grunn…

CG er ihvertfall grei på å bytte ting de fører uansett hvilken butikk de er kjøpt i, og Tilbords har også vært det.

Vi blir glade for alle gaver og er forberedt på å få ting som ikke står på listen. Mye av det er sikkert flott, men vi kommer til å bytte dersom vi får ting vi ikke ønsker oss og vet vi ikke kommer til å bruke, slik som nips i farger som vi ikke liker.

Bordheftene?!?! Tydeligvis enda en ting man «skal ha» som vi dropper. Vi skal ha et «rent og pent» bordoppsett og personlig synes jeg det blir litt ødelagt når folk bare legger bordhefte ved siden av, oppå eller under tallerken på et flott og gjennomført pyntet bord. (Det er imidlertid veldig mye man kan gjøre for å få disse heftene til å være en del av pynten, da…)

Uansett, vi skal ikke ha slike hefter. Vi skal henge opp et bordkart og en slik «forklaring» på gjestene og det er vel det vi skal ha.

«Inga» wrote:

gledesei wrote:

At gjestene også har det gøy er en positiv bieffekt (og et viktig mål for oss 🙂 ), men jeg har heller aldri møtt et brudepar som arrangerer bryllup som en gave til gjestene sine.

Mye av gleden ved å planlegge bryllupet vårt var for meg gleden av å arrangere en virkelig bra fest for venner og familie.

… For mange er bryllup en fest, også for meg, og mitt eget bryllup var en festkveld med alle de jeg er glad i. Det er ikke gratis å gå i bryllup. Man skal kanskje reise, ligge på hotell, ha ny kjole, gå til frisøren, skaffe barnepass og kjøpe gave, skal man attpåtil ha med alkohol selv så syns jeg det blir litt rart. Jeg kunne aldri invitert til en fest om det så var bryllupet mitt eller 30-årsdagen min der det ble servert mat og man forventer at folk stiller med gaver og sagt at folk måtte ta med alkohol selv. Da hadde jeg presisert at vi ikke skulle ha gaver.

Jeg har egentlig ikke så mye mer å bidra med til diskusjonen, men vil ikke at du skal trekke konklusjoner ut fra det jeg sier som ikke stemmer. Derfor vil jeg presisere ett par ting:

At gjestene skal ha en god opplevelse er veldig viktig og en stor del av gleden for oss også, noe jeg har presisert flere ganger. Det jeg sa var at vi ikke holder bryllup som en gave for familie og venner, men for å markere at vi er blitt et ektepar. Bryllupet er også like fullt en fest…men i motsetning til mange andre er vi ikke avhengig av alkohol for å ha det moro på fest. Alkoholen er ingen forutsetning, men en av mange små detaljer som gjør dagen festlig og ikke noe viktigere enn såpebobler, bordpynt, brudeslør, musikk, gjestebok eller noe annet. Jeg synes det er heldig at det er slik hos oss, så får andre mene hva de vil om det. Og om man skal trekke utgiftene man har fra gaven man gir, bør man ihvertfall ta hensyn til mer enn alkoholen man får, for man skal drikke rimelig mye for å «få tilbake» verdien av den gjennomsnittlige bryllupsgave.

Vi sitter imidlertid ikke og regner på balansen mellom bryllupsbudsjettet og gavene. Og jeg synes faktisk det er tåpelig å sitte og regne på hver øre ift. bryllup, men det er nå bare meg. Jeg blir overlykkelig når jeg får den ære å være gjest i venner eller families bryllup og betaler det jeg må for å delta. Man MÅ ikke ligge på hotell eller kjøpe ny kjole, og man trenger absolutt ikke å gå til frisøren utelukkende for å være gjest i bryllup. Faktisk synes jeg ofte det er gjestene som gjør det til et «krav» med alle utleggene, og bruker bryllup som en unnskyldning til å unne seg hotell, kjole, frisør, sko, og alt de synes måtte høre med og gjør gavegivingen til en konkurranse. Vi setter absolutt ingen krav til noen av delene, vi har kleskode, men den er rimelig fleksibel. Den eneste grunnen til at vi har ønskeliste er fordi folk har mast sånn om «hva vi vil ha», men aller helst vil vi bare at folk skal komme på dagen vår. Og om noen ikke har råd til gave så er vi ikke mindre glad i dem for det.

Det er mennesker som gjør bryllup til dollartegn som gjør at jeg virkelig grua meg en periode, fordi de får det til å virke som å bli bedt i bryllup bare er ork og lidelse.

Var ikke helt min greie. Kult på ball, men ikke i bryllup, liksom. Og jeg skjønner ikke helt amerikanernes tradisjon med å gjemme de dyre fine kjolene bak slør og buketter, men men….man får jo se den etterpå 🙂

Mamma og forloveren min har sett den faktiske kjolen. Noen klassevenninner har sett bilder, og ei venninne vet hvilken den er inspirert av.

Hva ville jeg foretrukket? I mitt eget bryllup: en formell, treretters middag. Vi er slike mennesker og vil ha et slikt bryllup. I andres bryllup: Jeg ville spist, eller latt være å spise, men ikke klagd over, det jeg fikk servert eller måtte hente selv og vært mest fornøyd dersom brudeparet hadde gjort ting slik de ville selv!

Svigers har rett i en ting: det er alltid noen som ikke liker. Spørsmålet er: skal man, og kan man, ta hensyn til alle? Eller gjøre det man selv vil? Jeg lover deg at det er noen som ikke er fornøyd med buffet eller koldtbord heller. «til lags åt alle kan ingen gjera».