gledesei
Startede emner: 88
Forumsvar totalt: 1752
Har forumrolle: Deltaker
Forumsvar Lagt Inn
-
ForfatterInnlegg
-
Vi skal ha ca 55
Vi skal ha bryllupskake, tropisk aroma, daimiskake, skuffekake, krydderkake og kanskje noen til. Rett og slett fordi vi, brudeparet, vil ha de kakene, ikke nødvendigvis fordi det er det «rette antallet».
Det er uansett veldig vanskelig å regne mht.kaker. 15 personer per kake er faktisk meget legitimt, på en vanlig marsipankake er det faktisk 16-20 stykker! Om man har langpannekaker, eller mektige kaker som philadelphia, spiser man jo ikke akkurat svære stykker heller. Og så er det forskjell på folk, noen er vant til masse kaker, andre er vant til et stykke av bryllupskaka og ferdig med det, man må nesten bare se an sin egen gjestegruppe.
Vi skal gjøre det tradisjonelt (ihvertfall slik vi er vant til er tradisjonelt, det er visst delte meninger om dette): Sitte med forlovere før vielsen og sammen etterpå. «Sidelengs» slik at vi er ansikt til ansikt med hverandre før vielse, og med forlovere etterpå.
Nå elsker jeg at det blir tatt ordentlige bilder, og vil ikke sitte med ryggen til, men man er nå engang ikke i kirken for fotosesjon, men for vielse, og jeg kommer til å fokusere på presten, ikke på fotografen (håper jeg :skrekk: )
«viana» wrote: Må jeg bruke symaskin tror dere eller blir det sterkt nok for hånd?? Hva er ca riktig str på båndets lengde, sammenlagt??
Håndsøm er i mange tilfeller sterkere enn maskinsøm, så lenge man gjør det ordentlig. Jeg må håndsy, siden slepet er i tyll og dermed både skjørt og gjennomsiktig
«vanilla81» wrote: er bare usikker på om det med å feste den i knyttingen på kjolen og om det vil gå / se fint ut på min kjole…. :-k
Dette gjorde jeg én gang for en venninne, nettopp pga. «bærerundtpåslepetertungt-problematikken». Det ble ikke vakkert, men funka da hun skulle fyke rundt på dansegulvet 🙂 Om man har mulighet til å forberede seg er det nok best å finne en bedre løsning
«julibrud2010» wrote: Forsto ikke helt forklaringen din gledesei, så tenkte jeg skulle forklare at det også går an å ha det på utsiden 😉
Men på min kjole er det en liten krok nederst på glidelåsen (har en lang glidelås med mange små knapper langs) og ca midt mellom enden på glidelåsen og enden på slepet er det sydd på en liten usynlig løkke som kan festes i den kroken. Begge er altså på UTSIDEN. Dette kommer sikkert an på type kjole,jeg har et mykt gjennomsiktig lag utenpå hele kjolen slik at dette faller kjempefint! Når slepet er hektet opp slik synes ikke kroken eller hempen, det ser faktisk ut som kjolen skal være sånn!
Det er akkurat samme prinsippet, bare innside/utside 🙂 Og sant det ser fint ut?!
Stort sett alle plasser jeg har vært kan man uansett om man bor der eller ikke alltid stikke innom et hotell og spise middag i deres restaurant, så det skal virkelig ikke være noe i veien for at dere som faktisk skal bo der kan ta dere en middag der en kveld uten å ha alt inkludert. Det beste er vel rett og slett å ringe til Blue Village, eller sende en e-post og spørre, men jeg bodde på Blue Village et-eller-anna uten å ha alt inkludert, og kunne fremdeles kjøpe mat i restaurant og kafé
Frøken
annonseJeg ville skrevet.:
Forrett:
Melon og spekeskinke på ruccolaseng, drysset med pinjekjerner og aprikoschutney (hvordan drysser man egentlig chutney, er ikke det en saus?)
Hovedrett:
Skinkestek og dampede poteter, med sesongens smakfulle grønnsaker, nyrørte tyttebær og kokkens spesielle saus.
Dessert:
Pannacotta med friste bær og hjemmelaget bringebærsaus
Konkret og delikat 🙂
Vi skal ha en slags hestesko, der vi og våre foreldre sitter øverst. Mine besteforeldre, våre søsken og forlovere blir plassert nærmest oss på utstikkerne. Så kommer mine tanter og onkler, og deretter vennene. Vi må plassere folk i to rom, så min lille haug med søskenbarn blir nok «nedgradert» til «lillebordet» sammen med noen av mine vennepar 🙂
Ellers skal vi mixe og trikse litt, vi splitter parene (jadajada, vi skal være snille, de som ikke kjenner noen andre får sitte på skrå ovenfor hverandre) og prøver å plassere folk slik at de har noe til felles å prate om med alle man er omgitt av. Det blir en salig kabal, og jeg både gleder og gruer meg til å legge den 🙂
Jeg tror jeg har et forklaringsproblemr og i tillegg har jeg brukt dagen på å skrive eksamensrapport, så jeg er litt oppbrukt.
Man har altså en hempe på innsiden av skjørtet/slepet. Jeg tror man kan ta utgangspunkt i at denne hempen skal sitte ca, midt på skjørtets lengde, målt fra punktet der det skal festes og til kanten av slepet. På min kjole blir dette nesten ved gulvet.
Men «folder» da skjørtet slik at den øverste delen av skjørtet blir hengende som en fold over slepet, mens slepet blir heist opp slik at kanten ikke når lenger enn til gulvet. Så fester man hempen i knyttingen på kjolen, med sikkerhetsnåler, knapp eller annen festemekanisme på innsiden av kjolen, ca. der skjørtet begynner å få utover.
Veldig enkelt forklart har man en hempe midt på lengden av skjørtet og et feste nederst på ryggen av kjolen, begge på innsiden. Så fester man disse sammen så man får en «puff» på rompa.
Begynner jeg å gi mening snart? ](*,)
Frøken
annonse«marii» wrote:
Hvor på slepet var denne hempa? Fester du den bare i knytingen helt oppe, eller litt lengre ned? Tror dette må prøves 😀 Funker det på «alle» kjoler?
Man må finne det rette «punktet» på hver enkelt kjole, men hempen er på innsiden, og på min blir det ca der skjørtet møter gulvet, om du skjønner. Skjørtet skal da henge slik at slepet ligger med kanten der forkanten på skjørtet er. Jeg tror man kan ta utgangspunkt i midten av lengden på hele skjørtet (med slep), hvis det gir mening? Så fester man hempen på innsiden. Om man får brukt snøringen er det flott, men jeg skal ha min på utsiden, så jeg kommer til å lage en «sløyfe» på innsiden der snøringen slutter beregnet til å feste hempen i. Man fester hempen der skjørtet begynner å gå ut. Wow, kjenner jeg er skikkelig flink til å forklare.
Jeg har som sagt sett det gjort på 3 kjoler (inkl. min egen) og det funker ypperlig. På min blir det litt rart, siden slepet har en lang, «stiv» kant og er laget i tung tyll, som ikke faller så pent, men i satengkjoler blir det faktisk både stilig og vakkert.
«angel82» wrote: Når du dansker skal den du danser ilag med ha hempa på si hand,var det jeg fikk beskjed om i salongen 😀
Da blir det umulig å gjøre noe annet en vanlige steg da, siden man da henger fast i den andre. Lurer på om det de mener er at han skal hjelpe til å holde hempen på plass, men ikke i sin hånd, nei
Jeg har lært at man skal ha hempa slik som Belle i Skjønnheten og Udyret holder sin, altså rundt håndleddet på den hånden man har i partnerens hånd.
Jeg så den vakreste løsningen i min søsters bryllup. Det var ikke en ballhempe i seg selv, men en hempe som skulle heises inn og opp «under» skjørtet og festes i knyttingen (vanskelig å forklare), sånn at kjolen fikk en slags ekstra liten puff bak. Dette har jeg gjort på et par bruder og har tenkt å gjøre på min egen.
Det minst pene jeg ser er bruder som bærer rundt på slepet hele tiden. Var i et bryllup der bruden bar det over armen nesten hele kvelden. Underskjørtene vises, pynten på kjolen ble borte i krøller og folder og kjolen får en helt annen form enn den har når den henger som den skal. Hvis man ikke klarer å gå med slep er det kanskje bedre å velge et avtagbart, eller heise det opp.
Vi gir heller ikke gaver til foreldrene våre. Skal vi da liksom gi større gave til mine, siden de betaler mer? Eller hvordan skal det gjøres? Om vi skal bruke masse penger på gaver til dem, kunne vi like gjerne brukt de pengene på bryllupet isteden, så de kunne latt være. Det er jo ikke som om våre foreldre, som har vært etablert i minst 30 år, trenger noe særlig, og ingen av oss er store tilhengere av «nips». En liten anerkjennesle er alltids koselig. Vi skal gi te-og sjokoladekurs til toastmaster og fotograf, men synes faktisk er det så utrolig mye vanskeligere å finne på en passende gave til foreldre. Ingenting er «bra nok» ift. det de gir oss den dagen, så alt blir liksom så smålig, samtidig som de ikke ville tatt imot noen stor og/eller dyr gave. Jeg kan rett og slett ikke tenke meg noe annet jeg ville gitt dem med ro i sinnet, utenom et brudebilde. Det er liksom den eneste logiske og koselige gaven å gi til foreldre ifm. bryllup
Men om dere har lyst til å gi gaver er det alltid koselig å få noe. Min mor og mine tanter er glade i strikka/hekla/sydde sjal, luer, hansker, votter, sokker, vesker og slike ting, hjemmelagde smykker
Frøken
annonseHar sett litt på sånn damper (i pausene på tv 😳 ) og tenkt på det.
Dama på renseriet til mamma sa at de er litt skeptiske til å ta på seg å glatte ut kinesiske brudekjoler, fordi de ikke vet om de er fargeekte, og ikke vil ta ansvaret for at kjolen kan «blø», og da vet jeg ihvertfall ikke om jeg vil gjøre det selv
«Ingerms» wrote: den kirkelige vielsen handler mer om kjærlighet enn «kirkelige greier»😉 En vielse er egentlig ikke er kirkelig rituale på linje med dåp og konfirmasjon, og man står derfor veldig fritt til å velge hva den skal inneholde
Det var vel kanskje å ta i litt? Og rett og slett selvmotsigende rent lingvistisk. En vielse er absolutt et kirkelig rituale..det blir jo utført i kirka eller et vigslet rom, av en vigslet person som representerer DNK. Kirken har temmelig klar oppsett over hva en vielse skal og kan inneholde, og det er opp til presten å si hva den ikke får inneholde. Jeg har opplevd at både par og gravfølger har fått nei på både tekster og sanger fordi de ikke er kirkelige, så det kan faktisk skje.
Vi er begge personlige kristne og det er viktig for oss at vielsen ikke bare «føyer oss sammen» som par (strengt tatt holder det med papiret), men at vi sier Ja til hverandre foran Gud, og at det blir holdt en seremoni som symboliserer Hans velsignelse over forholdet.
Nå har jeg kanskje et litt annet perspektiv enn de fleste og bruker begrepene litt annerledes, men jeg opplever ikke at vielser har noe tungt religiøst preg, ihvertfall ikke i forhold til vanlige gudtjenester i DNK. Og heldigvis får man velge tekster og salmer selv, og har en del å velge mellom. Men siden det er en kirkelig og kristen vielse vil det jo alltid være innslag av Gud og tro.
Vi skal velge salmer som handler om kjærlighet, og ikke så mye «ære være Gud», siden det er oss og vårt ekteskap dagen dreier seg om for oss. Vi skal ha en solosang som handler om at Gud har skapt oss for hverandre, utrolig romantisk og samtidig kristen, noe som er viktig for oss. Jeg har vært i vielser der solosanger ikke har vært spesifikt kristne, men hatt et fint budskap om kjærlighet eller betydd noe spesielt for paret. Klassisk musikk har jeg også opplevd. Når man snakker om «Highway to hell» synes jeg forsåvidt det handler om respekt for stedet man har valgt å vie seg i. En ting er at man ikke tror på det man lover, en annen ting er å rett ut gjøre narr av det. Ikke bare mtp. trossamfunnet, men også på tradisjonene rundt oppførsel i kirka. Og der er det nok «gammelkjerringa» i meg som snakker, ikke den kristne 🙂
Hva andre tenker og hvordan andre velger å gjøre det er opp til dem, men personlig har jeg aldri forstått at folk vil delta i seremonier de ikke støtter eller står for. Har egentlig lurt litt på hva folk tenker om å si Ja når presten spør om de vil «love foran Gud». Har løftet noe mindre verdi for dem? Sikkert ikke, det er bare en tanke av mange jeg har tenkt gjennom livet 🙂 Tradisjon er en fin ting som man bør bevare, og dersom «barnetroen» er en del av ens tradisjon er det ikke noe i veien for å gifte seg i en kirke, det finnes ingen gradering av tro. Når man imidlertid rett ut sier at man ikke tror på Gud og egentlig ikke bryr seg om en kristen vielse tenker jeg litt for meg selv at personen/-e kanskje burde velge en vielse som passet dem bedre, det er utrolig mange vakre, sterke og meningsfulle «metoder» å velge mellom.
Nå får jeg sikkert både pepper, salt og tyn for en særdeles upopulær mening, men jeg er gammeldags og tradisjonell og ikke så opptatt av det som er på moten 😉
Presten holder preken under vielsen og det er nok hans rett og privilegium å skrive den. Jeg hadde ikke hatt lyst til å lese opp noe som andre hadde skrevet for meg, det hadde blitt upersonlig fremstilt siden presten ikke rekker å få noe særlig forhold til ordene. Og om det er du som skriver den, kan det fort bli veldig fra ditt perspektiv, og det utelater brudgommen på dagen som er like mye hans. Om presten får gjøre det blir det en preken til dere.
Har aldri opplevd at en slik preken har blitt upersonlig, snarere tvert imot. En del av prestens jobb ift. bryllupet er å samtale med brudeparet nettopp slik at han kan skrive en personlig preken til paret.Spar heller det du har på hjertet til din egen tale 🤗
Men dette er jo min personlige mening. Om det er veldig viktig for deg skader det jo ikke å spørre.
-
ForfatterInnlegg
