gledesei

Min forlover får oppsett hos frisør, fordi jeg vet hun har lyst på det, men ikke egentlig har råd. Hadde ikke tenkt å gi noen gave hvis hun ikke fikk det, jeg ser ikke forloveroppgaven som noen jobb som trenger lønning.

Foreldrene får ingen takkegave, har aldri hørt at det er blitt gjort og det er uansett umulig å gi noe som er «bra nok».

Toastmasteren og fotografen vår skal få te- og sjokoladekurs, hadde vi tenkt.

Synes det er mange sterke, flotte og inspirerende damer her inne jeg. Flott, hildemor, at du setter ord på det, slik mange glemmer å gjøre i hverdagen!

Trenger ikke å ha noe med alder å gjøre. Jeg føler det slik hver gang jeg forteller noen at vi skal «splitte parene», selv om det er den tradisjonelle måten å gjøre det på. Blir også kjempelei av at folk bare ikke kan skjønne at det er vi som kjenner gjestene våre best og vet å ta hensyn til dem.

Og at folk er vant til helt forskjellige ting, så det er akkurat som Vanilla sier, selv om de liker munkholm, betyr ikke det at alle andre gjør det.

men det er nå en gang kanskje bare slik at damer litt opp i åra ELSKER bryllupsprat. Det er nok mange år siden de gjorde det selv og nå har de flere idéer. Og så har de kanskje vært i mange og mener at de har den erfaringen som trengs til å uttale seg. Det gjelder ikke bare bryllup, men andre ting som barn, leilighet, bil, mat osv osv. Merker ihvertfall det på svigermor og svigerinne (som slett ikke er gammel). Bær over med dem, la de få lov til å diskutere seg i mellom. Jeg ville imidlertid valgt hva jeg ville fortelle, og gått når spørsmålene begynte å hagle. Jeg har brukt «det skal være en overraskels»-trikset sikkert 150 ganger i år 🙂

Vi har gitt til alle, til og med foreldrene våre, selv om det er de som inviterer. Av sammen grunn som Vanilla81. Om man skal være «vanskelig» er faktisk ikke forlovere nødt til å komme i bryllupet 😉 Det er mange i min familie der er like naturlig at kommer som forlovere og toastmaster (som forsåvidt er tanta mi), så kunne jo droppa nesten alle invitasjonene. Ingen overraskelser her i gården, liksom. Men det hører liksom med, synes jeg.

3 ringer er beregnet på ballkjoler. Jeg har A-linjeskjørt, så for meg er det uaktuelt uansett. Har ett med 3 ringer som jeg bruker i levende rollespill, og blir virkelig «southern bell» i det 🙂

Canon i D er kjempenydelig, og veldig populær som innmarsj.

Vi fikk en lang liste med forslag fra kirka, eller man kan foreslå selv, så lenge man forsikrer seg om at den som skal spille kan den, eller vil og har tid til å lære den.

Vi skal ikke ha noen brudebarn, nettopp fordi vi vil ha kirkegulvet for oss selv 😂

Vi gir ringene til hans forlover, som uansett er mest vanlig. Tror ikke jeg hadde turt å gi ringene til en liten knert som fort kan virre og plukke og putte i munnen :skrekk: og ikke helt skjønner dette med elegant overrekkesle 🙄 Hilsen detaljrytteren

Jeg er nok litt vanskelig, blir fort irritert eller furten. Ofte synes jeg jeg har grunn til det, da. Han er en sånn som går ut av rommet og kommer inn igjen og vil klappe og klemme og late som alt er bra igjen istedenfor å si unnskyld, men jeg har sagt at jeg ikke akspeterer det. Når det først er noe «ordentlig» som står på er vi flinke til å snakke ut og be om unnskyldning begge to, når vi bare får roa oss litt og jobba oss gjennom det.

Jeg sier kanskje unnskyld litt for mye. Geir også når jeg tenker over det, men bare for sånne teite ting som det ikke er noe å unnskylde for.

Var jo kul nok den, men vanskelig å si hvordan den er bak, da. Jeg tenker umiddelbart slik vertikal snurr, jeg, om det gir noen mening

For meg er velkomstdrinken den drinken gjestene får når de ankommer lokalet. Ellers håper jeg at lokalet stiller til rådighet glass og drikkevarer til gjestene mens vi fotograferer 🙂