gledesei

Jeg gjør historien litt kortere enn den er, ellers blir den altfor sær 🙂

Jeg har ei venninne som har arrangert noen LAIVer (levende, historisk/fantastisk rollespill) i en setting som heter Ulvehyl og hun hadde overtalt meg til å komme til Oslo for å være med på denne siste.

Kom med nattbussen fra Trondheim til laivstedet tiiiiidlig om morran den 25. september (noen som er gode til å regne?). Skifta til kostyme i skogholtet og ble til Karine, ei jente på rømmen fra sønnen i huset der hun jobba, som hun hadde stjålet masse gull fra. Kom til ei hytte og møtte først venninna mi (som nå var en ukjent vertshuseier) og deretter kokken, en høy kjekk mann som het «Tarald»

Etter å ha flørtet litt med en fyr, som deretter ble drept, fikk jeg bedre og bedre kontakt med denne omtenksomme kokken, og på lørdag trodde jeg vi var bestevenner, mens han hadde andre planer. Han fridde og vi ble forlovet, rett før laiven slutta. (Vi trodde den slutta søndag, og hadde tenkt å sitte vakt den natta, sikkert greit, ellers er det vanskelig å si hva som hadde skjedd 😳 )

Den natta ble vi sittende og prate sammen med et par andre mens han masserte føttene mine! (som var veldig godt, men litt pinlig, da jeg hadde hatt de samme ullsokkene og skoene 3 dager i skogen, så jeg skjønte at fyren var spesiell 🙂 ). Dagen etter insisterte han på at han skulle sitte i bilen jeg skulle kjøre for venninna mi (også litt rart, siden det bare var 2 plasser og venninna mi måtte finne en annen bil). På kvelden hadde vi etterfest på Egon, og jeg ble sittende med armen hans rundt meg og og holde han i hånda. Han spanderte til og med middag på meg! Og så fulgte han meg til nattbussen, der han fikk en liten suss på kinnet.

I uken etter levde vi omtrent på msn, ingenting annet eksisterte. Han sa han hadde lyst til å komme på besøk. Jeg tenkte «Ja, sikkert, sånt sier man alltid og det blir aldri noe av». Men han sa «Ok, da kommer jeg på tirsdag». 😯 . Jeg fikk panikk, for jeg er ikke typen til å gjøre slike impulsive ting som å få herrebesøk. Vi var imidlertid veldig klare på og enige om at det ikke var noe forhold og at vi bare skulle ta det rolig og se om laivflørten var noe mer, men at det var heeeeelt greit om det ikke var det (og dette har vi ledd av mange ganger). Han kom opp og inn oppkjørselen, løftet meg opp og susset meg lett. Vi gikk inn og satt oss i sofaen min og 15 minutter etter råklina vi 🤗 . Etter to dager lurte jeg så innmari på hva han tenkte om oss, og «hinta» med «Jeg har ikke lyst til å være singel lenger, jeg», hvorpå han overrasket sa «Jeg ser jo på oss som et par». Og resten er historie.

Kjempesmart! Pass på å kjøp flekksikker og allergivennlig da 😉

Jeg skal strikke mitt jeg. Ikke at jeg trenger det, men det hører liksom med 🙂

Så utrolig kinking! Jeg tror aldri jeg kan bli noen slik fagperson, for jeg hadde ikke klart å ta betalt når noe slikt skjedde, men jeg skjønner jo at folk er avhengig av lønna si.

Ja, jeg lurer egentlig også på om dette ikke kan gå på en slags forsikring. (Det er nå jeg sitter og lurer på om vi skal investere i disse bryllupsforsikringene likevel :skrekk: )

Synes ikke du skal gi slipp på drømmen, Stavangerpar. Kanskje dagen må bli litt annerledes, og litt lenger frem i tid. Det viktigste nå er at Ole blir frisk og at dere blir gift. Ta vielsen nå og noe enkelt etterpå, og feir 5 års bryllupsdag som det går rykter om det i 5 fylker 🙂

Igjen, jeg skjønte det umiddelbart og synes det er SÅ fantastisk at «gjest» tenkte på det og skal be og krysse alt jeg har for at de skal få denne gleden!

Tror faktisk jeg kommer til å være såpass spent og «yr» uka før at jeg nok blir litt ekstra amorøs også, og da kommer jeg nok ikke til å «knip’att» bare derfor nemlig… for jeg regner med at jeg ikke orker noe taklampe-moro på bryllupsnatta

«Godjenta84» wrote: gledesei : veldig godt poeng der!😁 Har egentlig aldri følt meg så vel i en kjole.

Mulig jeg har fått kjoleangst fordi det ikke er en typisk bryllupskjole? Skal forøvrig ikke gifte meg i kirken, men på tinghuset.

Der har vi samme «problem», min er også veldig utypisk og det er der angsten ligger («er den bra nok/fin nok/riktig???»). Tror vi bare må roe nervene med at vi føler oss flott og bra i kjolene våre 😉

Helt ærlig: Kjolen er kjempeflott, og den kledde deg innmari godt. Fremhevet trekkene dine og satt godt på alle måter. Synes den var spesielt fin over skuldrene og fikk frem ansiktet ditt! For meg var den imdlertid ikke så veldig «bryllup», om du skjønner hva jeg mener, mest pga. stoffet. Men nå har jeg garantert helt annen stil enn deg da, og så ser det nok bedre ut i virkeligheten enn på dette bildet.

Hva tenkte og følte du da du kjøpte den? Hvis du var sikker da, er det nok rette kjolen. Mange opplever denne tvilen, og de fleste ender med å innse at de valgte rett. Så prøv å finne tilbake til det du tenkte første gangen 🙂

bryllupsweb.no og finn.no har mange fine, nye og brukte underskjørt.

Hva er problemet med e-bay? Kan sikkert hjelpe deg der!

Vel..vi skal bo hos mine foreldre fom. onsdagen før, og da pleier det uansett ikke å være så mye aktivitet. Vi skal nok klare oss uten mandag og tirsdag også. Men jeg tror ikke akkurat det teller som «å vente til bryllupsnatta». Vi er også vant til mange uker av gangen uten hverandre, så jeg tror ikke det blir så vanskelig 🙂