gledesei
Startede emner: 88
Forumsvar totalt: 1752
Har forumrolle: Deltaker
Forumsvar Lagt Inn
-
ForfatterInnlegg
-
Flott kjole, men sløret var da i voldsomste laget! Personlig synes jeg et slør skal fremheve kjolen og ikke dekke den… Hvordan ble du overrasket over sløret, egentlig? Har du ikke valgt det selv? Hvorfor har du betalt mange tusen for et slør du ikke har valgt selv? (bare nysgjerrig på prosessen her 😀 ). De i butikken kan da uansett ikke kreve at du skal bruke et slør de har valgt, men som du ikke synes passer.
Ang. fly, så ville jeg heller anbefalt deg å pakke den pent i en egen koffert, med silkepapir mellom foldene. I kabinen kan du faktisk risikere å måtte trykke den mer sammen for å få den med inn.
«azidi» wrote:
Cantata 147 er en kjempe fin sang:) Men jeg syns Bryllupsdag på troldhaugen blir litt for rask. Oh Canon i D i acapella tror jeg er bra! Skulle likt å hørt det…
Vil gjerne ha litt scwung og eventyr over utmarsjen, så da passer den bedre enn Ave Maria, liksom…men skal nok fortsette å lete litt.
Frøken
annonse«Stålesi» wrote:
Hehe, man vil jo på en måte ikke gå ned et hakk utfra egne synspunkter så den skjønner iallefall jeg godt… Har ikke hørt den i A Capella-kor jeg faktisk, men tror jeg må la være å høre det å sånn at det ikke ødelegger disse fiolin planene 😉 Wohahahaha..
)
Brudgommen arrangerte den og så spurte de sine musikalske venner om å synge. Det var spesielt, kult og vakkert. Og så kommer de i bryllupet, og skal spille og synge i kirka, så da skal jeg ihvertfall ikke ha den på «kjedelig orgel» 🙂
Først: STOR KLEM!
Nå trenger du å ta vare på deg selv, Siv Anita, og komme på bena igjen. Du vet at legen (og jeg 🙂 ) har rett. Men det å gjøre ingenting gjør at man tenker mer, og det trenger du heller ikke. Gjør de koselige tingene, det du liker å drive med og la det ta fokuset vekk fra tankene. Finn deg en morsom serie, legg deg på sofaen og velt deg i selvhygge 🙂
Idiotisk å si og enda vanskeligere å gjøre, men: det hjelper ikke å bekymre seg over ting du ikke kan rette på. Du har gjort en feil på jobb. Alle gjør feil, det burde sjefen din forstå. Skjønner at det er trist å tenke på og at glasset rant over, jeg…men nå er ikke tiden å bekymre seg for jobben. En sykepleier får alltids jobb 😉
Så: Jeg har et vennepar som faktisk klarte å arrangere drømmebryllupet på under en måned! Så langt som du er kommet i planlegningen trenger du ikke å stresse i det hele tatt. OK, kanskje dere må gi opp noen detaljer, men så lenge de viktige tingene blir ordna går det fint. Søk hjelp hos familie og venner, deleger deleger deleger, og ta en ting av gangen. Utrolig hvor mye mer man får gjort av å gjøre to ting om dagen enn om man vil gape over hele lista og ender opp med å ikke gjøre noe i bare avmakt.
Tror egentlig ikke jeg har sagt noe nytt og originalt, men av og til er det kjekt å bli minnet på at fjellet ser stort ut når du står ved foten, men når du bare får startet på turen og endelig klarer å kravle deg til toppen tenker du at det egentlig ikke var så ille. Det kan ihvertfall bare gå en vei nå. Og «det er i motbakke det går oppover» 🙂
Frøken
annonseLikte egentlig det du sa, lillelavendel, om å få en gjenstand og ikke en opplevelse…så kanskje jeg har ombestemt meg bittelitt? Eller egentlig ikke, mange av tingene på listen min er uansett opplevelser som gir minner for livet og kunnskap jeg kan bruke videre. Det er bra vi gjør det enkelt for våre menn 😉
Jeg prøver stadig å gi små hint (typen: se her, denne ønsker jeg meg veldig!) til forloveden. Prøv å være oppmerksom på hva hun viser interesse for.
Tenk litt utafor boksen, jeg vet ihvertfall at jeg og mine venner har mer enn nok smykker og klokker. (Dersom hun ønsker seg det er det jo noe helt annet). Noen forslag som jeg selv kunne tenke meg: manikyr, pedikyr, massasje, tatovering, kurs i magedans, matlagingskurs, timer i tantrisk sex (selvfølgelig sammen med partner;) ), håndarbeidsreise, mobiltelefon, parfotografering, aktfotografering eller portretttegning/maling (uten brudeklær, liksom)….ja, som du ser så skal det ikke så mye til for meg:) Men det kommer jo veldig an på hva slags person din kjære er. Så lenge du legger litt tanke i det (og det ser det jo ut som du gjør *applaus*) skyter du nok blink. Lykke til.
Hadde uansett ikke latt folk bestemme for meg at jeg skulle ta buss. Foreslå? Ja. Bestemme, uten å spørre først? Nei. Du er da et voksen menneske, med ansvaret for et barn i tillegg. De andre kan ta buss om de vil, men ingen kan tvinge deg til å være med i bussen.
Personlig synes jeg kanskje norske foreldre er over gjennomsnittet stressa mht. til belte. Barna kjører jo uten belte på norske busser, så hvorfor ikke med magebelte? Sjansen for at det skjer noe er forsvinnende liten.
På en annen side er tyrkiske sjåfører om mulig mer aggressive i trafikken enn norske. Og jeg kommer sikkert til bli like panisk når jeg får barn 🙂 Jeg ville stått på mitt og sagt at jeg heller ville fly enn å utsette barnet mitt for fare. Helsa først.
Folk sender bilstoler med fly hele tia, men der må du nesten vurdere selv. Det blir dillete å dra den med seg rundt på ferie, men jeg lover deg at du ikke finner mange bilstoler i Tyrkia, med mindre du gjør grundig research først.
Frøken
annonseJeg er litt skeptisk til slike «springeleker» som stolleken med så fint tøy, men det ser jo ut som om det er gjennomførbart. De som har kreative venner kan kanskje ønske seg noen innslag? Det har vi gjort. Selv var jeg med og danset i bryllupet til ei venninne.
«Hildemor» wrote: Neimen gledesei da nå er du unødvendig nærtagende er du ikke. Jeg synes du har fått konstruktive svar. Ingen har kalt deg hverken dum eller prøver å arrestere deg for noe. Vi vil jo bare komme med råd og hjelp på det du spør om. Synes ordlyden» Vi forventer ikke at du/dere kommer» i denne sammenheng høres helt uskyldig ut og jeg leser/hører det ihvertfall som» Vi har full forsåelse for at det ikke passer siden dere bor så langt unna».
At dere har fått beskjed fra kirkekontoret at de sender ut skjemaene er for meg en gåte for de har jo ingenting med dem å gjøre
Jeg beklager. Jeg ser selv at jeg er nærtakende. På en annen side hadde jeg ingen spørsmål som jeg søkte svar på, bare litt generell frustrasjon og skuffelse jeg ville lufte. Derfor fant jeg også Ingerms’ nedlatende og overflødig belærende. Det var ikke det jeg trengte eller ønsket å høre, men slikt kan man engang ikke styre på et forum.
Dessuten har jeg alltid tenkt at det var logisk at kirka hadde noe med papirene å gjøre, iom. at det er de som vier. Om vi skulle gifta oss på rådhus hadde jeg skjønt det. Nå skjønner jeg jo at det hele egentlig ikke er romantisk eller koselig i det hele tatt, men bare en bunke papirer blant selvangivelser og sosialhjelpsøknader på et kontor. I tillegg ser jeg at kirka egentlig ikke synes det er så kos heller, bare strev og stress med papirer, avtaler, møter og spørsmål. Så det er vel derfor jeg ble i så ufattelig dårlig humør i dag.
-
ForfatterInnlegg
