jasbon

«siljeogthomas» wrote: Hmm.. jeg har ikke hørt noe om at man må ha fødselsattestene. Da jeg snakket med Skatt Øst så fortalt jeg hva jeg hadde sendt inn (erklæring fra brudeparet og forlovererklæringene) og de nevnte ikke at jeg hadde glemt fødselsattestene..Men skal du gifte deg i utlandet? Kanskje de trenger mer papirer da?

Sjekket nå, og det står i Mona Grudt sin bok «Bryllup, fra frieri til brudevals», 2007:

«Kontakt Folkeregisteret i deres kommune for å få alle skjemaer i god tid før dere skal gifte dere. De kan også hjelpe dere om dere har mistet fødselsattestene. Dersom dere sender inn skjemaet «melding om endring av navn» sammen med egenerklæringene, vil dere få utstedt vielsesattest som er påførty nytt navn etter vielsen»

Alt dette står i en sånn markert boks, og det er ut som det er generelt og ikke kun hvis en skal vies i utlandet (ja vi skal det).

Uansett så er det jo kjempebra om vi slipper det, for jeg vet ikke hvor jeg har min fødselsattest og det gjorde ikke forloveden min heller. Vi vet liksom at vi er født så vi går ikke rundt og bærer på den 😂

Det er riktig at det er kapteinen som har det siste orden, som på alle fartøy – men det mer naturlig at man spør den første flyvertinnen man møter på, enn å spørre om å få et ord med kapteinen. Normalt konfererer flyvertinnene med han/hun 🙂

Men Vanilla, ville du tatt sjansen på å møte opp i innsjekkingen med en stor kjole i dressposen og sjanse på at du får den ombord til tross for at man har fått skriftlig beskjed om at dette kan man ikke?Det er det jeg mener. For min egen del har jeg fått det, og tar dermed ikke noen sjanse på å få den ombord når reglene er så klare. Da er det et spørsmål om man er heldig å få omgås disse reglene – og det synes jeg er et sjansespill.

For hva skjer hvis de fremdeles sier nei? Da står man der uten ekstra koffert og med kjolen på armen etter at man har gått igjennom sikkerhetskontrollen evt. Og DET må være en kjip situasjon synes jeg da.

Som sant er, så er sjansene naturligvis større for at baggasjen blir borte på turen om man har en eller flere mellomlandinger. Men selv da tør jeg påstå at man skal være uheldig siden det tross alt ikke er vanligvis at man mister baggasjen.

I mitt tidligere innlegg svarte jeg for meg selv, og jeg sier fremdele at jeg tar sjansen. Føler jo at man ikke har noe valg når en ikke har lov/mulighet å ta den ombord. For meg er det nesten tryggere å vite at kjolen ligger pent nedpakket i en koffert enn at den skal bli klemt og dyttet inn i et skap der det ikke er plass… Vi flyr innen Europa uten mellomlanding, men jeg tror jammen meg jeg hadde tatt sjansen hvis vi hadde mellomlandet også.

Ingen sanger overhode. Kun et par taler. Værste jeg vet er sånn type allsang. Men det er meg/oss da 🙂

«*Cathrine*» wrote:

Jasbon wrote:

Kjempefine! Skriver du for hånd på de eller hvordan gjør du det? Jeg har så lyst å lage selv men er så dårlig på sånt.

Skriften min er ikke den peneste, så her gjør jeg det enkelt… Bestiller stempler… 😃 Ikke bra for hånda mi heller, så å stemple er mye lettere for min del…

Kan man stemple hele teksten?

«Lykkelig*» wrote:

Jasbon wrote:

sivmaren wrote:

Pratet akkurat med norwegian 😐

Pratet med ei som snakket dårlig norsk. Forklarte situasjonen, og hun foreslo at jeg skulle pakke den i en liten bag :forskrekket:

Jeg spurte om hun virkelig mente at jeg skulle knøvle kjolen min i en liten bag?????

Da sa hun at jeg måtte holde linjen mens hun rådhørte seg…etter hun hadde snakket med noen andre foreslo hun at jeg skulle skjekke inn kjolen? Jeg forklarte da at jeg hadde hørt om andre som hadde fått ha kjolene sine hengende i flyet. Hun så ikke at det kunne bli gjort i mitt tilfelle, kunne evt. legge den sammen med håndbagasjen om det var plass????? ](*,)

Hva gjør jeg nå????????

Høyst sannsynlig må du gjøre som jeg har fått beskjed om, nemlig å pakke den og sende den med resten av baggasjen. Jeg tar med en ekstra koffert kun med kjolen.

Jeg hadde ringt på nytt, og snakket med en annen!

Skrevet opp navn og nummer/epost, så du har noen å referere til om det blir noe stress!

Problemet er at det ikke hjelper å ha navnet på noen du har snakket med på telefonen når en står der i check-in med kjolen. Det er crewed på det flyet man tar som tar evt den endelige avgjørelsen om akkurat det tilfellet osv.

Nettopp derfor tar ikke jeg sjansen på å få den med på flyet når kundeservice har sagt nei og at det ikke går an. Da er det mye bedre å ha den pakket forsvalig før man reiser og bare rett og slett godta at sånn er det 🙂. Jeg vil ihvertfall ikke lage mer problemer og nerver for meg selv ved å sjanse på at jeg får den med i cabinen når jeg vet dette ikke er lett i utgangspunktet. Dessuten er jo kjoler laget av stoff, og det går an å fikse på evt skrukker når man kommer frem vil jeg tro 🙂

Jeg har opplevd noe liknende selv og har en liten idè om hvordan det er å få en annen sannhet om nær familie i voksen alder, og jeg kan si at det føles slett ikke godt. Det er veldig forvirrende, og kan i tilfeller snu litt opp ned på tilværelse for å si det sånn.

Om TS er den riktige til å måtte være den som skal fortelle sin tilkommende dette har jeg mine tvil om. I værste tilfelle kan dette skade deres forhold. Slik jeg ser det bør TS heller fortelle han at hans mor har fortalt henne noe som han antagelig hadde hatt godt av å høre, MEN da bedt han selv om å ta kontakt med moren for å høre dette fra henne, og ikke fra TS.

Jeg synes du skal gi mannen din et valg om han vil fortsette å leve i uvisshet eller om han har et ønske/er sterk nok til å ville vite, og så er det mye bedre at han får høre det direkte fra sin mor. Hvis du må fortelle han dette så har du høyst sannsynlig ikke alle «fakta på bordet» og du var heller ikke der, så det er vanskelig for deg å svare på alle spørsmål og muligens bebreidelser han vil komme med når han får vite dette. Saken er nemlig at man ikke vet hvordan den andre vil reagere når man får høre noe som kommer som et totalt sjokk. Selv reagerte jeg med vantro og hadde titusen spørsmål, og hadde min kjæreste vært den som fortalte det, kunne jeg ha vært troenes til å tro at han ikke visste hva han snakket om og hadde misforstått i tillegg til at han antagelig ikke hadde vært i stand til å forklare meg mer enn det han bare hadde fått viderefortalt – og det hadde vært enda mer frustrerende for meg.

Jeg synes ikke TS skal bære ansvaret for dette, men nå som hun vet bør hun gi han valget om å vite også. Selv hadde jeg ikke likt om min kjæreste var den som fortalte med det jeg selv opplevde innen min familie. Jeg hadde så absolutt best av å høre det fra min egen familie først.

Angående svigermoren synes jeg noen her fordømmer henne litt fort. TS skriver jo at hun fortalte dette for å forklare henne hvorfor hun ikke ønsket å komme i bryllupet sammen med eksmannen. Antageligvis en litt tankeløs og klønete måte å gjøre det på, fordi hun har satt TS i det dilemma hun nå har, men samtidig har jeg en viss forståelse for at svigermoren også ønsket å forklare. Kanskje hun nå innerst inne håper at denne hemmeligheten kommer for en dag også?

Når det gjelder selve bryllupet så synes jeg ikke det er så ille å kun invitere ene halvparten på hver side siden familieforholdene er slik de er på begge sider. Selv gjør vi noe av det samme, men av andre årsaker. Så lenge både dere som skal gifte dere og resten av familien er komfertable med det så ser jeg ikke noe i veien for å gjøre ting litt annerledes.

Lykke til 🙂