jasbon

«Lykkelig*» wrote:

Jasbon wrote:

sivmaren wrote:

Pratet akkurat med norwegian 😐

Pratet med ei som snakket dårlig norsk. Forklarte situasjonen, og hun foreslo at jeg skulle pakke den i en liten bag :forskrekket:

Jeg spurte om hun virkelig mente at jeg skulle knøvle kjolen min i en liten bag?????

Da sa hun at jeg måtte holde linjen mens hun rådhørte seg…etter hun hadde snakket med noen andre foreslo hun at jeg skulle skjekke inn kjolen? Jeg forklarte da at jeg hadde hørt om andre som hadde fått ha kjolene sine hengende i flyet. Hun så ikke at det kunne bli gjort i mitt tilfelle, kunne evt. legge den sammen med håndbagasjen om det var plass????? ](*,)

Hva gjør jeg nå????????

Høyst sannsynlig må du gjøre som jeg har fått beskjed om, nemlig å pakke den og sende den med resten av baggasjen. Jeg tar med en ekstra koffert kun med kjolen.

Jeg hadde ringt på nytt, og snakket med en annen!

Skrevet opp navn og nummer/epost, så du har noen å referere til om det blir noe stress!

Problemet er at det ikke hjelper å ha navnet på noen du har snakket med på telefonen når en står der i check-in med kjolen. Det er crewed på det flyet man tar som tar evt den endelige avgjørelsen om akkurat det tilfellet osv.

Nettopp derfor tar ikke jeg sjansen på å få den med på flyet når kundeservice har sagt nei og at det ikke går an. Da er det mye bedre å ha den pakket forsvalig før man reiser og bare rett og slett godta at sånn er det 🙂. Jeg vil ihvertfall ikke lage mer problemer og nerver for meg selv ved å sjanse på at jeg får den med i cabinen når jeg vet dette ikke er lett i utgangspunktet. Dessuten er jo kjoler laget av stoff, og det går an å fikse på evt skrukker når man kommer frem vil jeg tro 🙂

Jeg har opplevd noe liknende selv og har en liten idè om hvordan det er å få en annen sannhet om nær familie i voksen alder, og jeg kan si at det føles slett ikke godt. Det er veldig forvirrende, og kan i tilfeller snu litt opp ned på tilværelse for å si det sånn.

Om TS er den riktige til å måtte være den som skal fortelle sin tilkommende dette har jeg mine tvil om. I værste tilfelle kan dette skade deres forhold. Slik jeg ser det bør TS heller fortelle han at hans mor har fortalt henne noe som han antagelig hadde hatt godt av å høre, MEN da bedt han selv om å ta kontakt med moren for å høre dette fra henne, og ikke fra TS.

Jeg synes du skal gi mannen din et valg om han vil fortsette å leve i uvisshet eller om han har et ønske/er sterk nok til å ville vite, og så er det mye bedre at han får høre det direkte fra sin mor. Hvis du må fortelle han dette så har du høyst sannsynlig ikke alle «fakta på bordet» og du var heller ikke der, så det er vanskelig for deg å svare på alle spørsmål og muligens bebreidelser han vil komme med når han får vite dette. Saken er nemlig at man ikke vet hvordan den andre vil reagere når man får høre noe som kommer som et totalt sjokk. Selv reagerte jeg med vantro og hadde titusen spørsmål, og hadde min kjæreste vært den som fortalte det, kunne jeg ha vært troenes til å tro at han ikke visste hva han snakket om og hadde misforstått i tillegg til at han antagelig ikke hadde vært i stand til å forklare meg mer enn det han bare hadde fått viderefortalt – og det hadde vært enda mer frustrerende for meg.

Jeg synes ikke TS skal bære ansvaret for dette, men nå som hun vet bør hun gi han valget om å vite også. Selv hadde jeg ikke likt om min kjæreste var den som fortalte med det jeg selv opplevde innen min familie. Jeg hadde så absolutt best av å høre det fra min egen familie først.

Angående svigermoren synes jeg noen her fordømmer henne litt fort. TS skriver jo at hun fortalte dette for å forklare henne hvorfor hun ikke ønsket å komme i bryllupet sammen med eksmannen. Antageligvis en litt tankeløs og klønete måte å gjøre det på, fordi hun har satt TS i det dilemma hun nå har, men samtidig har jeg en viss forståelse for at svigermoren også ønsket å forklare. Kanskje hun nå innerst inne håper at denne hemmeligheten kommer for en dag også?

Når det gjelder selve bryllupet så synes jeg ikke det er så ille å kun invitere ene halvparten på hver side siden familieforholdene er slik de er på begge sider. Selv gjør vi noe av det samme, men av andre årsaker. Så lenge både dere som skal gifte dere og resten av familien er komfertable med det så ser jeg ikke noe i veien for å gjøre ting litt annerledes.

Lykke til 🙂

Jeg elsker rødt! så «våre farger» blir hvitt og røde roser.

Ser flere velger å ta kjolen som håndbaggasje, men i mitt tilfelle sier flyselskapet tydelig nei til dette. Den er jo i tillegg ganske stor, så kan ikke sitte med den på fanget. Jeg tenker derfor at jeg bare må sende den med resten av baggasjen i egen koffert og evt dampe den når jeg kommer frem. Det må da gå greit det også??

Merkelig. Jeg har skrevet en tråd om dette for en stund siden, for jeg har skriftlig pr mail fått svar fra skatteetaten/folkeregisteret at jeg kan ha to forlovere og at begge underskriver hvert sitt dokument. Jeg til og med dobbeltsjekket dette og fikk et «ja, det går helt fint» også på telefonen. Er det ulik praksis, evt nye regler som noen av de ansatte ikke har fått med seg?

Jeg vet ikke, men jeg kommer til å sende inn begge forloverene sine dokumenter, så får vi se når den tiden kommer. Uansett er det jo ingen krise da, men jeg synes det hadde vært fint om begge blir registrert.

Kjenner jeg blir litt småirritert over å lese tråden og om alle frekke folk. Personlig hadde jeg nok angret på at jeg i det hele tatt hadde bedt de som er så frekke at de ikke gidder å svare. Høyst sannsynlig vil jo det sikkert skje med noen av de vi inviterer også. Siden jeg er litt sånn petimeter vil jeg nok ta opp telefonen og ringe de et par dager etter fristen går ut – de som evt ikke svarer. Oppnås det ikke kontakt så vil jeg glatt stryke de etter en ukes tid (såfremt jeg ikke vet at de er bortreist eller noe da). De som ikke gidder å svare på telefon/SMS eller mail, har jeg lite lyst å «tvinge» i mitt bryllup uansett…

For min egen del blir det litt for mye av det gode kontrollering hvis jeg skulle lagt føringer for valg av farge til mine forloveres kjoler. Vi har snakket om det (forlovere og jeg), og jeg synes de skal ha på seg akkurat den kjole de selv ønsker. Hvis man i tillegg er redd for at fargene deres skal skjemme bildene blir det litt vel mye for min del altså