Kami
Registreringsdato: 19. feb 2009
Startede emner: 14
Forumsvar totalt: 1585
Har forumrolle: Deltaker
Startede emner: 14
Forumsvar totalt: 1585
Har forumrolle: Deltaker
Jeg kjenner meg veldig godt igjen i tankene deres når dere skal opp kirkegulvet.
Jeg var sikker på at jeg kom til å grine under hele sermonien. Det som var rart, var at da vi ankom kirken, følte jeg meg veldig rar. Eller… Jeg gledet meg bare! Gledet meg til å gå samen med pappa, se samboeren min, til å vise kjolen, til å se venner og familie, og til å si JA!
Jeg husker hvert sekund da jeg gikk oppover gulvet. Det var jeg så bestemt på, at det skulle jeg huske. Jeg husket tårene, smilene og blitsingen. Presten, forloverne, musikken… og MANNEN MIN!
Jeg følte bare lykke! Sånn god lykke! Hadde lyst til å danse av lykke, ikke gråte av lykke! Hehe…. All nervøsitet var borte. Og dere kan tro jeg var nervøs da jeg og min forlover var hos frisøren…
Det som er litt morsomt å tenke på, er at min forlover giftet seg to måneder før meg, og da varjeg hennes forlover. JEG satt og sippet i kirken under vielsen hennes. Og hun i min… 😂
Så koselig å høre! [smilie=happy0030.gif]
Ja gården var et perfetk sted å ha selve festen. Men det var veldig mye planlegging siden hjemmet vårt i utgangspunktet ikke er et selskapslokale. 😉
Jeg hjelper gjerne til med mine erfaringer. Det er bare veldig koselig! Jeg vil jo at alle skal få en like fantastisk dag som vi opplevde.
Bare en ting som jeg ikke kan få sagt for ofte: TA BILDER! 😎 Men den har dere vel hørt før, og jeg regner med at er det en dag som skal dokumenteres, så er det denne!
🤩