Lise

Åh, jeg har også gjort den tabben…

Min bestevenninne fra ungdomsskolen og til nå egentlig har jeg hatt mindre kontakt med enn ei ann venninne. Vi hadde vært venner i 3 år og jeg hadde endt opp med å velge henne som forlover. Tenkte på det i månedsvis, for kunne ikke bestemme meg for hvem av de som ble riktigst… Så jeg spurte ho da, vi var naboer og ho var samboer med en god venn av meg også. Var jeg som presenterte de for hverandre. Jeg klarte ikke å si noe engang til ho andre venninna mi for hadde så dårlig samvittighet! Er jo ho som har vært venninna mi lengst og sånn, men ho har kanskje truffet min forlovede 5 ganger eller noe, og vi har vært sammen i 2 år nå.

Men så plutselig, for 5-6 uker siden, mens mora og mormora var på besøk hos de (fra finnmark, ho har bodd på sørlandet i 2 år) fant ho ut at ho skulle flytte hjem igjen. Ho reiste et døgn etter at ho ga samboeren beskjeden, men ho kunne ikke banke på hos naboen sin for å si hadet. Og ho skulle liksom være forloveren min. Kommer aldri til å snakke med ho igjen i mitt liv.

Har ikke spurt ho andre om å være forloveren min enda, har fortsatt ikke truffet henne irl, og har ikke lyst til å ta det over telefon… Håper bare ho vil! Ellers har jeg ikke peiling på hvem jeg kan spørre…

Jeg er 22, men blir 23 før vi gifter oss. Min kjære er 6 år eldre enn meg.

Vi forlovet oss for 11 mnd siden, i min søsters bryllup. Da hadde vi vært sammen igode 7 mnd. 😂