Liz
Startede emner: 16
Forumsvar totalt: 415
Har forumrolle: Deltaker
Forumsvar Lagt Inn
-
ForfatterInnlegg
-
Jeg var litt fortvilet over det der, for jeg er ganske breiskuldret, og synes det ble enda verre med stroppeløs kjole, så det ville jeg bare ikke ha. Og samme med halterneck, da så det ut som jeg ikke hadde hals. 😂
Men har altså fått sydd noen brede «stropper» på kjolen min, som dekker skuldrene. Helt umulig å forklare, men veldig fint. Er ikke så lenge til jeg gifter meg, så dere skal få se da. Er i hvert fall veldig fornøyd.
Frøken
annonse«stine.fabulesa» wrote: jeg må si meg uenig med deg Liz ift til det å være overvektig (eller feit som du sier). Jeg ser på meg selv som intelligent, pen (på min måte… :oops:) og selvsikker. Jeg er nok den rundeste av mine venninner og de sier så ofte at de misunner selvsikkerheten min, og da føler jeg meg ikke bare feit men ufattelig kul, sexy og ikke desto mindre selvsikker! [/code]
Jeg er helt sikker på at du er nydelig, men det handlet ikke om hvordan du selv ser på deg, eller hvordan enkeltpersoner ser på deg, men hvordan «samfunnet» ser på deg. Det er så ekstremt mye fokus på disse «feite» menneskene (jeg synes det er et horribelt ord, og ville aldri brukt det når jeg snakker personlig), hvor late og fæle de er, og hvilke belastning de er for samfunnet, hvor tidlig de kommer til å dø osv osv.
Synes det er utrolig flott at du er selvsikker, jeg er også det. Og føler det på akkurat samme måte – liker det jeg ser i speilet, men synes jeg ser grusom ut på bilder. Men leste et sted at det hadde med at du så deg selv speilvendt i forhold til hva du er vant med. Fordi jeg aldri synes jeg ser ok ut på bilder, hater jeg også å bli fotografert, og det tror jeg nok skinner gjennom på bildene.
«sophus» wrote: Herretter holder jeg kjeft.
Absolutt ingen som sier du må holde kjeft, men du synes ikke det er litt merkelig å be om råd til å legge på seg i en tråd som handler om vektnedgang? Det er ikke så veldig vanskelig å lage sin egen tråd, og jeg ville aldri funnet på å klage på min overvekt i deres tråd. Ei heller så veldig vanskelig å sende en pm.
Frøken
annonse«Hildemor» wrote: Nå var det ikke meningen at denne tråden skulle utvikle seg til noen krangletråd. Liz, jeg som selv har noen kg for mye kan nok forstå din bitterhet men synes likevel det skal være rom for å ha forståelse for at det kan være et like stort problem å være undervektig.
Som sagt; jeg mente ikke å krangle. Beklager at det ble oppfattet sånn.
Og som jeg også skrev, har jeg mer enn nok forståelse for at det er vanskelig å være for tynn. Jeg har vært der også. Poenget var heller ikke hva som var verst, som jeg har forklart før.
«Stavangerpar» wrote: Håper at dere forstår hva jeg mener i dette innlegget og at ikke tråden blir enda mer overhettet enn det den er nå
Det var ikke meningen å fremstå som sint, og jeg synes det er veldig trist innlegget over jeg kommenterte ble slettet at hun som skrev det. Jeg sier det jeg mener veldig rett frem, men jeg er ikke sint eller hissig, og mente ikke å «opphete» debatten.
Og som jeg også sa; så handler det absolutt ikke om hva som er verst, for det kan ikke måles i det hele tatt. Følelser kan ikke måles, og mennesker har ikke noe annet å ta utgangspunkt i enn seg selv når de skal beskrive hva som er verst. Vi kan ikke føle andres følelser.
Poenget mitt var at det er noe som heter riktig tid og riktig sted. Og jeg synes absolutt ikke denne tråden er det riktige stedet å «klage» på at man er for tynn.
Er man 180 cm høy og veier 72 kg har man en BMI på 22. Noe som er veldig langt unna å være overvektig. Og da bør man heller ikke uttale seg om hvordan det er kontra det å være undervektig.
Sorry altså, men lag deres egen tråd. Veide du 55 kg og la på deg 17, er du fremdeles VELDIG langt unna å være overvektig. Selvsagt foretrekker du å være sånn du er nå, men å sammenlikne det med oss som faktisk er overvektige blir så fjernt og provoserende at jeg ikke har ord for det engang.
Jeg har vært/er spiseforstyrret. Jeg har vært radmager og anorektisk, og nå er jeg vel rett og slett ganske stor. Hadde jeg fått velge fritt, ville jeg mye heller vært anorektisk. Veier man for mye, er det irrelevant om du er skikkelig pen, utrolig god i jobben din, veldig intelligent, en god og trofast venn osv osv osv – du er nemlig en feit person. Det er det man blir dømt etter, sånn fungerer samfunnet.
Jeg rett og slett HATER at slanke mennesker kommer her og forteller hvor ille det er at folk hvisker om spiseforstyrrelser osv, SELVSAGT er det det (og det vet jeg veldig godt selv), men det er jo også fullstendig irrelevant. Det gjør det nemlig ikke noe mindre sårt og vondt for oss som hele tiden blir hvisket om pga. overvekten. Det gjør det ikke noe lettere for oss som ikke tør å spise oss mette i andres nærvær fordi vi ikke orker kommentarene, som rett ut blir kalt feite ved at folk som er MYE tynnere enn oss kaller seg feite osv.
Det er veldig lett for deg å si at du heller vil være sånn du er nå, med litt mage og pupper og lår, enn å være skikkelig tynn, men ALLE jeg kjenner som faktisk har vært overvektige OG skikkelig tynne, sier det er ti tusen millioner ganger bedre å være til og med sykelig tynn.
Dette har egentlig ingenting med hva som er verst å gjøre, men om å faktisk ha respekt nok for andres problemer at man holder seg til det som er relevant. Om en lam person starter en tråd og forteller at vedkommende drømmer om å kunne gå igjen, ville det vært ubeskrivelig respektløst å svare tråden med å fortelle om hvor sliten man er etter den 6 timer lange fjellturen man hadde i går og at man skulle ønske man slapp å gå.
«Trone» wrote: Frisøren kunne ikke gjøre noe med det der og da, for hun skulle noe etter jobb. Så jeg måtte gå sånn i EN uke.. 😂 😂 😂
Håper ikke DU ser sånn ut!!! 😂
Det hadde jeg aldri akseptert. Da hadde jeg rett og slett sagt at det var veldig synd for henne at hun måtte avlyse det hun skulle etter jobb.
«sizza87» wrote: Hei Liz.
Så koselig å lese at dere skal tennelys på graven til foreldrene dine. Kansje vi kunne tent ett lys for pappa’n til Morten i kirken?! Det hadde kansje ikke vært så dumt. Vi har også tenkt og skal spre min familie sånn at det blir riktig. Tusen takk for svar:) ☺
Ja, jeg synes lystenning er veldig fint.
Jeg hadde planer om å legge igjen brudebuketten på graven også, men det var visst ikke så populært, jeg måtte jo ha den med til fotografen osv osv. Det bryr jeg meg ikke om, men nå vet jeg ikke om jeg orker å legge den igjen der, tror jeg kommer til å begynne å grine heftig da. Kan hende svigerfar og jeg tenner et lys før veislen begynner, og så kan mannen min og jeg reise opp og legge fra oss buketten dagen etter. Men får se, trenger ikke bestemme noe ennå.
Frøken
annonseVi har litt samme problemer, bare at begge foreldrene mine er døde og ingen av tantene eller onklene mine har gjort noen innsats for å holde kontakten, selv om jeg har forsøkt.
I tillegg har jeg noen eldre halvsøsken som jeg rett og slett ikke kjenner. De er ganske mye eldre enn meg, har barn på min alder, og jeg har aldri hatt noe forhold til dem. Nå har jeg ikke sett noen av dem på mange år.
Dermed blir storesøsteren min med mann og barn, og en veldig god kamerat, de eneste som kommer fra «min side». Inviterte flere venner, men veldig mange har eksamen rundt den tiden, og noen av dem har yngre søsken som skal konfirmere seg den helgen, siden kirken vi går i har konfirmasjon den helgen.
Det er klart dette er litt sårt, men jeg prøver å tenke at jeg har de som er viktige for meg der den dagen. Også har jeg et ubeskrivelig godt forhold til svigerforeldrene mine, de er blitt «reserveforeldre» og jeg er i utrolig glad i dem. Dette veier opp litt, jeg er så glad for å få bli en del av deres familie.
Mitt beste tips er å la ham snakke om det som er trist uten å føle at han gruer seg til bryllupet. Jeg gleder meg veldig til å bli gift, men det hender på dårlige dager at jeg gruer meg veldig til å skulle gifte meg uten å ha foreldrene mine der.
Ellers bør dere ikke ha noe fokus på hans og din side på dagen. Vi skal oppfordre alle gjestene i kirken til å sitte sånn at det ikke blir helt tomt på «min» side av kirken, og ved middagen plassere folk fra ulike «sider» på begge sider av bordet. Oppe ved oss skal forloverne våre sitte, og foreldrene til mannen min skal sitte øverst på rekken (skal ha U-bord).
Vi skal også tenne lys på graven etter vielsen for å minnes mine foreldre. Hadde vi ikke giftet oss der de er gravlagt, hadde vi nok tent lys i kirken i løpet av gudstjenesten.
-
ForfatterInnlegg
