loren

Jeg kan sjekke hva vi har på jobb, jobber på en HobbyKunst butikk, men husker ikke str i hodet, skal på jobb på torsdag så hvis du ikke har fått tak i før det så sjekker jeg 🙂

Hvis jeg skal bruke smykke skal jeg bruke en medaljong jeg har fått av bestemor. Jeg fikk den til min 6 årsdag, og hun har i sin tid fått det av sin tante til sin 6 årsdag, og når tanten fikk det er jeg usikker på, men jeg har inntrykk av at hun fikk det til sin konfirmasjon eller noe lignende. Min bestemor er født i 1917, så dette smykket er gammelt, men om det er verdifullt for andre enn meg det vet jeg ikke. Det er et gull/gullforgylt, ikke helt sikker, smykke med røde stener formet til en G.

Har egentlig funnet meg en tiara, men den er i sølv så det er mulig jeg dropper den for å heller bruke smykket siden jeg tror de vil krasje litt i stil… jeg vingler litt enda. Det er mulig bestemor ikke får vært i bryllupet, så da er det ekstra spesielt for meg å bruke akkurat det..

Ser den ikke så godt på dette bildet, men det er den jeg har på her:

Jeg kjenner igjen en del av følelsene du har, bare at jeg tror jeg har de litt motsatt.. skal prøve å forklare..

jeg var sammen med en gutt fram til 2005, da møtte jeg han jeg er sammen med nå og gikk fra han jeg var med og ble raskt sammen med samboeren min. i 2007 fikk vi en sønn, og nå i 2011 skal vi gifte oss.

Han jeg var sammen med har kjæreste, de har vel vært sammen i rundt 2 år tror jeg.. Sånn pluss/minus.

Plutselig så jeg på Fb-statusen hans at de skal gjøre noe jeg og han prata masse om, og til og med søkte om, fikk plass på og hadde planer om å gjennomføre, nemlig å studere i Australia..

Og jeg kjenner litt på den «Det var det jo vi som skulle gjøre» – selv om jeg ikke vil det lenger, klart jeg kunne tenke meg å bo i utlandet et år eller to, men da med samboeren min og sønnen min, ikke eksen min liksom… Og i hodet mitt er det litt vanskeligere å gjennomføre med barn, så for oss blir det nok nå med tanken.

Så, uansett, det burde være irrelevant for meg, jeg er lykkelig, jeg elsker livet jeg lever, jeg vil ikke bytte det bort, men likevel kommer «hva hvis» og «tenk om» tankene mine også. Han gjør liksom faktisk det vi skulle og som jeg nå «går glipp av»…

Uansett, det jeg ville fram til er at du er ikke alene om å sitte med tanker som kanskje er litt skremmende og vanskelige, kanskje det kan hjelpe litt å vite at du ikke er alene om det…?

Vi styrer ikke følelsene våre, og kan ikke kontrollere dem samme hvor «feil» de føles. De må liksom bare «føles ferdig»

Poenget mitt er vel det at jeg tror vi alle er sånn, vi ønsker oss det vi ikke har, selv om vi egentlig ikke vil ha det alikevel.. og i forhold til ekser så kan det føles litt sårt, det er et menneske man har delt mye med, og hvis dere aldri fikk en god avslutning kan han kanskje føles som litt «din» enda…?Eller at alt er litt uavslutta liksom…

Dette ble langt og usammenhengende, men håper noe gir mening.. 🙂

Skulle også si ebay, jeg bestilte noe derfra i går, til minis bursdag som er samme dag som dere gifter dere, hun jeg kjøpte av i USA mente de skulle komme fram i tide 🙂

«NinaN» wrote:

loren wrote:

NinaN wrote:

Takk 😀

Kjempestilig!

kan jeg spørre hvem du bruker til blomster?

Vi er usikre på hvem vi skal velge nemlig…

😀 Vi bruker Florine..Absolutt de beste her altså! Så anbefaler de! 😀

Da tror jeg vi skal ta en tlf dit etterhvert 🙂 Fått d anbefalt av flere nå nemlig… 🙂

«eriksson» wrote: Oh, så spennende, Ioren!! ☺

Hvis jeg ikke spør for frekt nå, kan jeg spørre hvorfor dere vil adoptere? 8-[ 😳

Det er ikke frekt i det hele tatt, eriksson! 🙂

Vi har jo fått en sønn, så medisinsk sett hadde det mest sannsynlig ikke vært noe problem for oss å få både 1 og 2 eller fler selv. Men, vi ønsker å bidra til at et barn der ute kan få en ny sjanse til å få et bedre liv. Vi har allerede gitt vår egen gutt den «gaven» det er å vokse opp i Norge, og åper å bidra til at et barn til får den muligheten 🙂

Og, dette er ikke en hovedgrunn, men det hjalp litt på da vi vurderte – jeg hadde kraftig bekkenløsning og kunne omtrent ikke gå mer enn 50 meter om dagen de siste to månedene av svangerskapet, i tillegg hadde vi en ganske dramatisk fødsel da David ble født og var nære på å miste ham under fødselen. Vi ønsker å skåne kroppen min fra å muligens enda som ødelagt, og å skåne oss begge for å kunne oppleve den følelsen vi hadde under fødselen igjen. Til sammen utgjør dette grunner til at vi vil adoptere 🙂

Jannicke – jeg skulle gjerne begynt allerede i går 😜 Men, jeg er fortsatt under deltidsutdanning, og frykter at det i seg selv er nok til et avslag… (Jeg jobber redusert og vi har nok til å klare oss, og innen en adopsjon er i orden vil nok jeg og være i full jobb igjen, men jeg vet ikke hva det vil si for søkeprosessen…) Og så har jo en del land krav om at man må være gift så og så lenge, gog vi er fortsatt på – 9 mnd og noen dager på å bli gift så…

Vi skal ta kontakt med BV i kommunen vår til uka og høre mer om hva de tenker i fht når vi skal starte prosessen 🙂

Så spennende 🙂

Vi er ikke prøvere, men vurderer om vi skal starte adopsjonsprosess nå eller vente litt…

Fikk fotograf på plass for et par dager siden – deilig med alt som er gjort 🙂

Begynner på invitasjonene når julekorta er ferdige 😉

Håper alle har en fin dag 🙂

Vi har vært og tatt familiebilder,og «forlovelsesbilder» i dag (litt sent siden vi forlovet oss i mai 😜)

Gleder meg til å få de tilbake 🙂

var ute i herlig høstvær og lekte og kosa oss 🙂