Gjest_M01

Nei, jeg hadde ikke bestemt meg, jeg har knapt nok bestemt meg nåpga dte blir en vanvittig jobb vi legger opp til oss selv. Og dette er jo IKKE alternativt. Det er en velertablert greie. Det som har gjort meg mer overbevist er Altgodt sine argumenter, for de synes jeg er kjempegode!

Det som er grunnen til at det utvikler seg stygt er flisespikkeri ift at man skal ta hensyn til alt og alle og absolutt ikke argumentere for at det faktisk finnes situasjoner der man med rette kan si at dette klarer du helt fint! At jeg kjenner mine godt nok til å si at man blir skuffet dersom de ikke tar seg sammen denne ene dagen skulle da bare mangle. Det er heller ikke mye å kreve at man legger opp til en sammenkomst der ikke alle sitter på sin egen tue og observerer selskapet.

«Trone» wrote:

Ternene wrote:

Hjelpe meg, dette var et sensitivt tema!

Nei, jeg syns ikke noe om splitting av par – men jo, både jeg og min kjære hadde taklet dette helt fint om det var brudeparets ønske! Det er da alvorlig talt ikke grunn nok til å la være å møte i et bryllup?

For noen er det grunn nok jo. Som jeg skrev tidligere i tråden. Det er ikke alle som kringkaster grunnene de har.

Noen er åpne om sosial angst og andre ting, mens andre ikke har lyst å dele det.

Og jeg syntes spesielt det er, finner ikke riktig ord engang, spesielt av brudeparet å splitte dersom de vet noen av gjesten sliter med dette. Da må de også regne med at noen takker nei til invitasjonen.

Det er ikke snakk om å være bevist usympatisk, det er snakk om å legge til rette at for at bekjentskaper stiftes på tvers av krets og side.

På vår gjesteliste står det per dags dato minst 25 ingeniører, for at middagen ikke skal føles som et teknologisk debattforum har jeg tenkt til å legge til rette for at alle kan kose seg. «alle» har ikke sosial angst eller store problemer med et opplegg som dette – tror faktisk mange kan bli positivt overrasket. 🙂

«Altgodt» wrote: Eg er litt gamaldags her, og er for splitting av par. Tradisjonen er jo å splitte par, iallfall dei som er gifte. I følge tradisjonell skikk og bruk skal gifte par splittast, fordi ein ikkje skal ha til bords den ein har til bords til dagleg, i heimen. Forlova par skal ikkje splittast.

Grunnen til at ein tradisjonelt splittar par er at i eit selskap sit ein ofte lenge til bords, og det kan bli kjedeleg å sitte ved sidan ein som ein kjenner ut og inn. Å få ein bordkavaler/ei borddame som ein ikkje kjenner frå før gjer at ein blir kjent med nye menneske, får ein interessant samtale og ein blir kanskje gjennom denne introdusert til nye menneske som ein elles ikkje hadde møtt. Eg elskar mannen min, men viss eg skal ha han til bords i alle selskapa vi skal i (forhåpentlegvis) før vi døyr kjem det til å bli gørkjedeleg i lengda.

Dei gongane eg har arrangert selskap med bordsetting har eg sjølvsagt ikkje plassert partnerar laaangt frå kvarandre, men kanskje på skrå overfor kvarandre, eller liknande. Å gi folk gode bordkavalerar/borddamer er viktig, og då har eg i hovudsak valt folk som kjenner kvarandre litt, eller som eg trur vil ha stor glede av å bli kjent. Formålet med eit selskap er jo å møte menneske, nye bekjentskap og gamle kjente. Men eg må innrømme at i det bryllupet der eg vart plassert saman med min bror og hans kone, mor mi, to knusktørre tante- og onkelpar og min ex (ikkje spør, lang og teit historie) så kjeda eg vettet av meg nettopp fordi eg sat saman med folk som eg treff rett som det er.

Vi har løyst heile problemet (fordi vi har nokre med frynsete ekteskap og nokre som Sweet Pink Kitty, no offence) ved at vi plasserer para på åttemannsbord, og så får dei bestemme sjølve korleis dei plasserer seg. Eg veit at på enkelte bord vil nokre som tenker som meg ta regien, og på enkelte bord vil par som treng å halde kvarandre i handa sette seg saman. Uansett vil alle få site saman med nokon dei kjenner, og alle «må» sitte saman med nokon dei ikkje kjenner.

Å plassere berre vennar frå same krets på same bord syns eg er heilt idiotisk, unnskyld uttrykket. Då kan ein like gjerne la vere å lage fest, men berre invitere til ei rekke vennemiddagar. Eg har opplevd det og, og eg blir provosert berre av å tenke på det. Viss eg kjem heim frå eit selskap med meir enn ti gjestar og ikkje ha blitt kjent med nye menneske syns eg selskapet har vore mislykka. Det vil alltid vere nokon som ikkje kjenner så mange, og dess meir dei som allereie kjenner kvarandre heng saman, dess meir utanfor vil desse kjenne seg.

😁 Oppnår bare skrekk scenarioet med to fløyer hvis man ikke splittes…

Hmm ja, freder man baby-par, mange av venneparene og min bror, synes at det ikke gjør noe om familiene mixes litt under middagen.

Det tror jeg blir bra. Familie kan man fint kreve litt av uten at det blir sure miner angående bordplassering – de tror jeg hadde gledet seg over nye bekjentskap. 🙂

Jeg vil at alle skal mingle, bli kjent og ikke minst kose seg. Det er to familier og vennegjenger som skal møtes og da ser jeg mange fordeler med å mixe litt. Derfor jeg synes det er det er fordeler knyttet til denne tradisjonen.

Gjenger med gamle kjente sammen er skrekken.

Slik at de Single skal føle seg enda mer single med andre ord?

Opptur i forholdet? kan også føre til det stikk motsatte hvis man er «lei» hverandre.

Overrasket over at enigheten er såpass stor om at alt skal foregå i tospann. Kan godt hende jeg må ta mitt eget syn opp til vurdering. Bridezilla eller ei, 😉

Det er alltid par som ikke klarer seg uten hverandre, og mer enn gjerne kun ville hatt hverandre som selskap.

Jeg vet ikke enda hvordan vi kommer til å løse dette. Målet er et best mulig selskap for alle. Mulig en løsning kan være fri bordsettning innad i et bord, både med par og single. Vet ikke.

Men jeg synes ikke det er en uting å tenke at man må ta ansvar selv også for å ha det hyggelig. 🙂