Gjest_M01

Vi er enige om å være uenige. Jeg forklarer meg dårlig – det er helt greit. Alle kan ikke være enige om alt i alle tilfeller.

Det blir helt sikkert bra til slutt uansett hvordan det blir. Lykke til videre.

Jeg vet like lite om deg som du vet om meg. Men det jeg vet er at betydningen å kunne stå på sine egne ben uten en mann økonomisk sett er kjempeviktig. Det samme er det å være tilnærmet likeverdige i et forhold. Det er ikke hyggelig å være den som blir forsørget og ikke ha muligheten til å bidra til ønsket livstil, like lite som det er hyggelig å ha en som ikke bidrar. Så ja, jeg ser virkelig frem til å være ferdig utdannet om et år, det skal bli en befrielse. Jeg tok en antagelse iforhold til studenttilværelsen – den var feil når det gjaldt deg. Hadde vi kjøpt idag hadde det vært Hans, jeg hadde ikke hatt muligheten til å låne nok til å finansiere en halvpart. Den hadde desverre også vært hans dersom vi hadde gått hvert til vårt. Det spiller ingen rolle om jeg ikke har hatt studielån og jobbet ræva av meg for å bli ferdig – det man tar med seg inn, tar man med seg ut.

Derfor er jeg interessert i å ta vare på mine egne interesser også, det har dette bryllupet tro det eller ei gjort. Det var ikke intensjonen, men det har kommet til syne etterhvert i planleggingen.

Jeg er ikke interessert i å lure noen til å tro at vi lager en ønskeliste for moro skyld eller synes det egentlig er helt greit at noen velger å bryte alle kutymer ved å ikke gi noe når man takker ja til å bli med på en slik sammenkomst. At jeg er såpass direkte at jeg mener at et bryllup kan gå i pluss eller økonomisk balanse får være min sak, noe jeg ikke er villig til å gå tilbake på. At man ønsker seg bidrag til leilighet er ikke noe verre enn å ønske seg bidrag til å finansiere en bryllupsreise på Maldivene. Vårt bryllup blir dyrt nok, men ikke over snittet, ergo får vi mye ut av våre ressurser.

Jeg er heller ikke villig til å gå tilbake på at inviterer man får man finne måter slik at alle kan være med. Man skal være såpass raus med sine nærmeste. Man må ikke glemme rausheten selv om man er bevist på budsjettet.

Ja, til én slik anledning gjør jeg det.

Ja, jeg er så spekulativ at jeg tenker at et bryllup er én glimrende anledning til å få ting man ellers ikke ville fått. Og jeg har ikke dårlig samvittighet eller noe annet for å ønske meg bidrag til leilighet fremfor bryllupsreise. Gifte seg er gratis, festsen koster masse! Da ønsker man dessverre å få gaver. det er lov å ha to tanker i hodet samtidig.

Det som stadig overrasker meg er hvor villige bruden er til å sette penger på seg selv fremfor selskapet som helhet. Jeg skal selv bruke 25 på bare meg, mannen kanskje 5. Da er det faktisk på tide å ta et steg tilbake å se hva som er rviktig iforhold til mindre viktig. Feks gjestegaver vs flere til middag.

Er middagskuvert prisen deres 550,- pr hode er det en billig løsning. Man trenger feks ikke telle med små barn ved koldtbord.

Virker nesten på meg som om faktum uansett hvordan man snur og vender på det at man ønsker seg veldig gjerne et stort og flott bryllup – der man inviterer alle med følge og mottar en haug med gaver. Bordkort og invitasjoner er flotte og forseggjorte, det samme er dekor – man bruker «masse» penger på dette fordi det er kjekt for bruden i planleggingsfasen. Det er kjekt å handle og drømme seg bort. Men når man ikke har råd til det – da er det på tide å slutte å drømme å begynne å prioritere.

Men det er noe med å bruke penger der pengene synes godt for flere enn bruden og de aller nærmeste. Gjestene som gir dere en gave til en 1000,- kanskje også mer, har også forventninger om denne dagen. Man skal spise og drikke godt, det skal være hyggelig for alle etc. Det oppnår man ikke ved å eksludere de man omgås mest og oftest. Derfor må alle brudepar, spesielt bruden være villig til å se at dersom man skal ha en dyr kjole, flotte blomster, bilder tatt av en fotograf + + + må ikke dette gå på bekostning av gjestene og dere opplevelse det fremstår ikke bare gjerrig, men også særdeles usympatisk. Og noe som garantert ikke går i glemmeboken. 😉

ps.

leste to-do listen din. Det er jo forloveden din som skal betale dette her. Du jobber jo ikke – har du da 15% i EK oppspart? Ikke – da er det en glimrende anledning til å stryke alle servise deler og glass og sette opp bidrag til hus. Vi som studenter får nemlig ikke allverdens lån til hus. Vi har heller som oftest ikke den høyeste EK, et bryllup er tro det eller ei da en glimrende anledning for oss til å få ek, du tror det ikke før du ser det. Huset blir nemlig ikke ditt eller deres – det blir hans. Får dere 100 000,- i pengegaver vil du ha 50 000,- i ek og får dermed lettere lån og er deleier i boligen.

Skjønner ikke hvordan 20 000,- i bruk på gjestene til et bryllup kan bli 153 000,- til et hus…

Jeg er kanskje krass men du spør.

Jeg mener å ha lest at dere har fått tilbud om en veldig lav kuvertpris, dere skal i tillegg ha dte alkoholfritt, vielse klokken 12, bryllup på hjemstedet etc. Da kan man ikke etter MIN mening dele selskapet opp i førsterangs gjester og annenrangs gjester.

Er du riktig uheldig å står langt foran i køen kan jeg garantere deg at de sjekker hvis de har anledning. De er gale… Vi er gale som flyr med de. :skrekk:

Ja, for å være helt ærlig er det tidlig. Ikke skjønner jeg hva jeg skal drive å planlegge de neste 12.mnd, føler rett og slett vi har planlagt det hele egentlig… tok 1-2 uker så var det på plass. :p SÅ jeg skjønner at de himler og rister oppgitt på hodet – for det gjør jeg også! Spesielt når det biker over 1 år og det gjerne planlegges i 2 år +

Min mr.X har gjentatte ganger sagt at vi må gifte oss innen et år, hvis ikke blir det slutt iløpet av planleggings perioden…

Men jeg koooooser meg stort med å planlegge å styre med dette bryllupet. Gleder meg over de minste detaljer. Samle taco-saus glass og drømmer meg bort til mormors eplehage med hundrevis av hjemmelagde lys som lyser opp hagen i de sene nattetimer mens latteren sitter løst og stemningen fortsatt er på topp på vår store dag om et år. :nååh: Man gleder seg jo! Det er derfor planleggingen tar litt tid og man ønsker at øyeblikkene skal være så flotte som mulig. Så lenge man ikke plager sine omgivelser unødvendig mye, synes jeg det er helt greit å tenke bryllup et år i forveien som brud.