Pfefferkorn

Ja tar det nok veeeeeldig rolig fremover jeg ihvertfall.

Vi flytter sammen igjen nå til September. Han spurte om vi kunne vente til da og jeg turte rett og slett ikke si annet enn ja til det. Dessuten merker jeg at jeg selv også vil ta det veldig rolig nå med tanke på at jeg følte jeg virkelig brant meg oppi hele denne situasjonen.:skrekk: Har jo ordnet istand alt selv i leiligheten vår og føler vel veldig sterkt at det bare er min leilighet for tiden, så trenger tid til å justere meg tilbake til kjæreste fasen igjen 😂

Skal prøve å titte innom litt oftere. Savner jo å være her inne. Er jo så mange fantastisk damer her inne 🤗

Etter å ha møtt Jakob et par ganger og fullstendig knekt sammen foran han har jeg nå måttet innse at jeg er singel. Det er virkelig slutt, men samtidig setter han store håp i meg siden han sier at han virkelig prøver å finne tilbake og ønsker å finne tilbake. Vet ikke helt om jeg en gang tør å tro på det han sier, men lar det ligge litt bakerst i tankene.

Sendte ham en sms her på tirsdagen da jeg plutselig innså hvordan jeg kan ha virket for ham den siste tiden. «Jeg beklager hvis jeg har virket avhengig av deg. Er bare så lett å bli fort intens når man elsker noen så høyt. Jeg ser så klart viktigheten av å leve sine egne liv selv om man er sammen med noen. Og derfor ønsker jeg å gi og unner deg tid og rom til å leve ditt eget liv. Du må gjerne ta kontakt med meg om du skulle føle for det.»

Fikk bare et 😃 tilbake….

Det er fryktelig vanskelig å ikke ringe eller sende ham en sms. Føles som det er et stort sort hull i meg som jeg ikke aner hvordan jeg skal hele. Så for å unngå å kontakte ham har jeg må skrevet en notis på mobilen min hvor det står: «Det er kun den som skapte såret som kan hele det…» Så hver gang jeg får lyst til å kontakte ham ser jeg den notisen og legger mobilen fra meg.

Har snakket mye med venner og familie i det siste. Mange kommer faktisk med sårende kommentarer, slik som at jeg bare skal kaste Jakob ut av livet mitt for godt og bare hoppe inn i et nytt forhold, etc etc… Dette er jo det siste jeg vil. Prøver å forklare dem hva han faktisk betyr for meg og (nå er det sikkert noen som vil le litt) men han er faktisk min sjelevenn, den ene og en så stor bit av meg at jeg virkelig føler at en del av meg er død.

Jeg elsker ham mer enn jeg trodde var mulig og håpet om at han skal komme tilbake vil ikke slippe. Men jeg har klart å presse håpet litt lengre bak slik at det ikke er det eneste jeg tenker på. Skal flytte inn i leiligheten «vår» neste helg og gleder meg jo egentlig veldig til det da. Selv om det føles veldig merkelig.

Har kjøpt inn en haug med lerretter og maler som bare det for tiden. Er visst en skikkelig terapi form for meg det.

Noe som bekymrer meg for tiden er at vekten min raser nedover for tiden. Klarer ikke få i meg mat og hvis jeg presser maten i meg klarer jeg dessverre ikke holde den nede lenge etterpå. -12 kg på nesten 3 uker. Jeg er bare marg og ben føler jeg. Liker absolutt ikke hvordan jeg ser ut for tiden.

Huff! Ble langt innlegg dette, men måtte få ut følelsene mine….

«Stavangerpar» wrote: Ja,det er ikke så godt å vite hva en skal si eller råde deg til enn er så utrolig forskjellige og reagerer forskjellig. Hadde dette vært meg, hadde jeg ikke presset ham,men også prøvd å si til meg selv at jeg ikke ville vente i alle evighet og sette en grense for meg selv og ville han ikke si noe mer når den grensen var nådd,så hadde jeg gjort alt jeg kunne for å kutte ham ut. Det er ikke lett når det er noen enn elsker høyt, men en må prøve å ta vare på seg selv og sine følelser og ikke brenne lyset i begge ender.

Håper at ting ordner seg til det beste for deg.

Igjen en kjempegod klem

Takk for det! 😃

Jeg skal jo i tillegg flytte inn i den nye leiligheten vi skulle flytte inn i sammen alene, så tilogmed det blir en stor prøvelse. Men kanskje det blir en måte å kunne begynne på noe eget også. Får vel bare se slik på det og begynne å venne meg til å ha et liv som ikke inkluderer Jakob. For min egen del.

Ikke noen 1 april spøk dette nei. Tenkte faktisk ikke over datoen i det hele tatt da jeg skrev innlegget.

Har ikke snakket med ham siden Fredagen. Hører ikke et eneste ord fra ham og sitter her og føler at en stor del av meg er forsvunnet.

Han sa nå på fredag da jeg hentet alle småtingene mine fra leiligheten at han ikke ønsket å være i dette forholdet siden følelsene hans ikke er slik de burde være. Selv om han sier at han håper at det ordner seg, sitter jeg med en følelse av at han sier det bare for å gjøre det lettere for meg.

Har ikke sovet på flere dager og er helt utmattet. Spiser nesten ikke og føler ikke for å være sosial. Er så deprimert at jeg nesten vurderer å dra til legen på tirsdag for å få en sykmelding slik at jeg kan reise bort noen dager for å ta vare på meg selv.

Takk for at dere er så snille her inne.

«sizza87» wrote: Vi skal ha noe sånt tror vi! Har falt for denne vi da :

http://www.youtube.com/watch?v=QujA8YYgTWU

Hehe! Sinnsyk bra den også da 😁