marsbrud

Wow…flere som ser på H&A ❤ loooooovely! Jeg har sett den serien i årevis. En stund da jeg hadde svært lite å gjøre i mitt tidligere forhold, så jeg på youtube. Lite lurt, men helt hekta. Nå har jeg hatt så mye annet å gjøre at jeg ser på tv, og ofte er den der kjærligheten i mitt liv med på den og…han er sånn skaptitter han 😉

Og når man snakker om skaptitting. Jeg er skaptitter av Greys og de der Fruene. Er jo maraton på Tv2 Bliss på lørdager og søndager…og der er jeg klistret framfor skjermen…! :whops:

«sweet91» wrote:

HEHEHE! Er du sikker på at du ikke er meg? :-k

Jeg var også i et veldig destruktivt forhold. Jeg endte med psykologtimer av hele greia… Og så… Bare noen måneder etter at jeg virkelig hadde klart å bli kvitt ham (ja han dompa meg nøyaktig 2.5 ganger… Jeg dumpa ham 0.5 ganger… Da han begynte å tvile tredje gang gadd jeg rett og slett ikke å høre på, så jeg bare sa hade og prøvde å gå videre) fant jeg min mann! :nååh: I utgangspungtet var vi bare venner. Litt pga alder, og litt pga at jeg ikke torte å tenke i de baner. Svidd barn og det der… :flire: Men etter at han hadde tatt over rollen som ppsykolog, og han faktisk holdt ut med meg… Vel. Og la oss være æelige. Utslaget var verdens største roser! Så var jeg «frelst». :nååh: Men han lot meg jobbe for det… HAHA! Jeg var den som måtte spørre om vi var kjærester/skulle bli det og son…Her har du mann som ikke avslører hva han tenker på.. 😉

Hehe! Ikke ulikt. Jeg gikk ikke til psykolog, men frykter at hadde jeg blitt lengre så hadde det neppe vært noe meg mer. Jeg hadde litt kontakt med min nåværende, og han «pushet» litt på at jeg skulle klare dette. Det var ikke før måneden etterpå at jeg kjente det var noe mer mellom oss. Avstanden oss i mellom var hovedproblemet, men den dagen jeg landet på flyplassen og møtte han så forsvant bekymringer og alt. Dagen etterpå i hans rette element, så i ett bestemt øyeblikk (som jeg forøvrig har bilde av), skjønte jeg at jeg var fortapt :nååh:

Vi hadde jo snakket en del pr telefon, msn, skype osv. Vi visste hva vi begge ønsket, nå og for fremtiden. Og det gikk jo bra. Han flyttet til meg han! Og nå, ja så er vi forlovet 😃

Er vel kommet til ca 60 stk. Mesteparten er til middagen. Noen få venner. Hans nærmeste familie og min nærmeste familie. Jeg har stor familie. Mye onkler og tanter.

Det er kveld, sen kveld, for klokken er over 23. Vi står der nede ved vannet. Hører vannet slå mot land og mot steinene. Ett svakt nordlys danser på himmelen. Kjæresten min tar hendene mine, sier så fine ord, som jeg helst vil holde for meg selv. Ser meg i øynene, og spør det spørsmålet så mange jenter ønsker å høre. Jeg svarer JA. Nordlyset blir med ett voldsomt sterkt. Det danser over hele himmelen. Tenk så sterkt nordlys og 5 plussgrader. Ett tegn. Ett skikkelig tegn på at det vi gjør er rett. For når vi begynner å gå tilbake til bilen, da forsvinner nordlyset helt.

😃 :nååh:

Ettersom jeg er nordlenning, så må jeg innrømme at det finnes omtrent ingen finere plasser i Norge, enn det som befinner seg fra nordland og nordover. Heeeeeeeeeelt til jeg opplevde den sørlige delen av Vestlandet! Breathtaking!!!!! 😃

I tillegg har du Sognefjell, snakk om å falle tilbake til eventyrverden. Arendal er vakkert det og. Kristiansand på sin måte. Stavanger har sjarm.

*kjører en del km i Norges land i løpet av ett år* 😉

«Trone» wrote:

Vi måtte betale 4000 kr for å få gifte oss i mannen min sin kommune. Kommunene hvor han har bodd i alle siden år, utenom etter han ble 20 år og hele resten av familien hans bor der fremdeles og det er hans forfedre som bygget opp kirken…

Så det syntes jo vi var litt spesielt…

Men det er forskjell fra kirkesokn til kirkesokn dessverre

Billigere, men trist allikevel. Syns man må betale så hinsides mye bare for å få kunnet gifte seg der man er oppvokst. Da må vi faktisk belage oss på at det vil ta lengre tid før vi får råd til bryllupet :trist:

*thumbs up* for norske tradisjoner 😃