Stavangerpar

Glemte å si at vi tok mitt som mellomnavn da, hadde ikke lyst til å legge det helt bort, det mellomnavnet jeg hadde (som var mitt opprinnelige etternavn, byttet etternavn i voksen alder)kuttet jeg helt ut. Har og har aldi hatt noe forhold til det.

Her gikk vi mange runder sammen før vi endte opp med resultate. Først var jeg innstilt på at jeg ikke skulle ha hans etternavn, han var ikke villig til å gi slipp på sitt, samtidig ønsket vi å hete det samme, blir liksom mer familie av det. Ungene har vi jo fått og de hadde mitt etternavn og han lurte på om han bare skulle kvitte seg med sitt og ta mitt. Jeg forstod jo på ham at dette var et vanskelig valg for ham og jeg ønsket ikke at han skulle gjøre noe han ville angre på og som han ikke i bunn og grunn følte at var rett.

Vi fant så ut at vi skulle ta begges etternavn og sette bindestrek i mellom dem, slik fikk vi med oss begge navnene og vi fikk vårt familinavn. Vi leverte inn navneendringer på dette og etter en stund ble dette bare helt feil for meg, så jeg spurte min kjære om vi skulle ringe inn og spørre om de kunne stoppe den søknaden og sende inn søknad på bare hans etternavn. Han ble skikkelig glad for dette og vi ringte med en gang, det gikk greit å stoppe den og vi søkte på nytt ,med bare hans etternavn. Den gikk gjennom, men så ble jo bryllupet utsatt, men da orket vi ikke be om utsettelse på etternavnet, så nå heter vi alle hans etternanv.

Bør vel legge til at det er bare hans familie som heter akkurat det her i landte, så det er under 30 stk i hele landet som heter det.

Du bør kjenne på hva hjerte ditt sier og føle på hva du føler er rett for deg og din tilkommende. Ingen skal gjøre noe de ikke mener er rett for seg og sitt. Snakk sammen, mye, mye og finn ut hva som er viktig for dere. Er det viktigerer for ham at du har hans etternavn enn det betyr for deg å hete det,eller det viktigst for deg å beholde etternavnet ditt. Ingen lett sak dette. Lykke til med avgjørelsen

Ja, en kan gjerne bli surr og tverr når ikke blodsukkere ligger der det skal, men en ting skal du ha og det er at det voksent å be om unskylding etterpå, som du sier at du gjorde, ikke alle som gjør det, skal jeg fortelle deg

God tur til dere begge to.

Kan tenke meg at det skal bli kjekt å få se din kjære igjen, nå må du kose deg masse.

Vi skal ha våre to barn som brudepike og brudesvenn, de er født juli 08 og november 06, de hadde også vært brudepike og brudesvenn hvis ikke bryllupet som var planlagt i år, hadde blitt utsatt. Da hadde jo snuppa vært et par uker fra å være to år og gutten er 20 mnd eldre.

Synes det er sjarmende og stilfult jeg med små brudepiker og brudesvenner, synes sjarmen forsvinner når de blir store, men det er nå meg, vi tenker alle forskjellige og må gjøre det som en synes er rett for seg og sin partner

Å for noen skjønne unger. Herlig med barn 😀

Gratulere så masse som fru, kjekt å lese om din store dag og få se bilder. Du var en skjønn brud 😀

Dette går så fint skal du se, vet hvordan det er når andre ting kommer inn og forstyrrer gleden over å planlegge bryllup, men hold fokus på det som er postivit og gleden med å forberede bryllupet, så skal du se at det går bra.

Må si jeg er litt missunelig på klokken 12, skulle ønske jeg kunne sagt at, vi ville vies den dagen og det enste viglser kunne, var klokken 12, men slik er det ikke og da blir det klokken 13, gjestene synes at det er tidlig det, så jeg tørr rett og slett ikke sette klokken 12

Håper ikke at dere vil angre på det valget der, en ting jeg synes er viktig er å legge penger i akkuart det, men vi er alle forskjellige.